Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
 

DROPP SLANKEKUREN: Kronikkforfatteren råder til å tenke på helse og sunn livsstil fremfor antall kilo ned i vekt. Foto: Sara Johannessen/NTB scanpix.

Kommentar: Ikke slank deg

Bytt kortsiktige vektmål med varig livsstilsendring, da vil vekten gå ned som en bivirkning, mener kronikkforfatteren. 

image1 (1).jpeg
 

KRONIKKFORFATTER: Marit Fjerdignen Bremer. Foto: Privat.

Skrevet av: Marit Fjerdingren Bremer, Bachelor i samfunnsernæring og masterstudent i Folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ansatt ved Unicare Friskvern i Asker.

Januar er måneden for å fokusere på nyttårsforsetter og diskusjoner rundt slanking. Nå er vi kommet til april og slankekuren er for veldig mange over... Så hva nå? Slanking og dietter fungerer og gir en vektreduksjon, så lenge man følger dem! Utfordringen med slankekurer er at de som oftest er tidsbegrenset, og at man ikke har en plan for hva som skjer når man har kommet i mål. Målet måles stort sett i kilo. Fokuset på x-antall kilo ned i vekt er i lengden veldig sårbart. Det å ha et ensidig resultatfokus på vekt viser seg igjen og igjen å ha liten langsiktig effekt. Typisk leser vi suksesshistorien om Kari, som har gått ned 40 kg på et halvt år, gjerne med påfølgende bilder av den synlige forskjellen. Jeg mener dette er med på å opprettholde det ensidige målet vi har med slanking. Hva om det kunne vært skrevet mer om de grunnleggende endringene Kari faktisk har gjort med livsstilen sin?

Vektklubb-ekspertens tips: Slik kan du legge en plan for tiden etter dietten (saken er åpen for medlemmer)

Vektreduksjon som bivirkning

I slankeperioden er vi flinke og velger mer av den sunne maten, utelukker matprodukter vi liker godt og strekker viljestyrken til det ytterste. Vi går ofte inn i en svart/hvitt tankegang, og blir ofte litt ekstreme. Vi fokuserer mye på det vi IKKE skal spise. Men hva er det vi egentlig lærer av dette? Burde vi ikke heller fokusere på det vi KAN spise, og øve på hvordan vi ønsker å leve resten av livet? Derav ordet livsstilsendring. 

Teorien bak er enkel, vektkontroll handler om en energibalanse – vi må spise mindre enn vi forbruker. Men vi bør gå mer i dybden på den enkle teorien, og få en større forståelse av problemet. Overvekten kan i mange tilfeller sees på som et symptom. Symptomet har blitt slanket bort mange ganger, men det har en tendens til å komme tilbake. Problemet er ofte svært sammensatt og eventuelle bakenforliggende årsaker er viktige å jobbe med for å få til en varig livsstilsendring. En slankekur løser ikke problemet. Vi bør bestemme oss for å endre på vaner, bli mer bevisste på mønster og fokusere på prosessen kontra resultatet. 

Alle medikamenter kommer med et pakningsvedlegg som informerer om eventuelle bivirkninger. Dette blir det samme som i en livsstilsendring – endrer vi på vanene kommer vektreduksjon som en bivirkning. Alt tatt i betraktning en særdeles positiv bivirkning, for helse og livskvalitet.

Tilbake til Kari og hennes slankekur. Hva skjer med Kari når hun har nådd målet om en 40 kg lettere kropp? En typisk uhensiktsmessig tanke er at nå er jeg i mål. Jobben med å ha gått ned 40 kg er endelig over. Så tillater hun seg litt mer mat og litt flere utskeielser. Så kommer sannheten som mange ikke er klar over. Forskning viser at man ikke kan spise litt mer, eller tåle en ekstra utskeielse. Kroppen er i stadig beredskap for å få deg opp igjen i vekt og opprettholder en sultfølelse som trigger deg til å spise mer. Vedlikehold av et vekttap over tid er en mye større jobb enn selve vekttapet, og skal forhåpentligvis vare livet ut. Men hvem er det som heier på Kari i denne perioden?

Vi lever i et fedmefremkallende samfunn.

Forskning har gitt tilstrekkelig med kunnskap om hva overvekt kan føre til og de negative konsekvensene det har for helsen vår. I Norge er i dag 7 av 10 nordmenn overvektige. Det blir for enkelt å konkludere med at mange av oss har lite viljestyrke, og at alle med overvekt bør både skjerpe- og slanke seg. Holdninger som dette øker stigmatisering og skam rundt overvekt, og dette skaper lite motivasjon til endring hos den enkelte. Hadde det vært så enkelt å bare slanke seg hadde ikke overvekt vært en av de største folkehelseutfordringene vi står overfor i samfunnet i dag. 

Samfunnet har en stor jobb å gjøre for å forebygge og stoppe overvektsepidemien. Helsedirektoratet lanserte nylig en kampanje – «Bare du kan si ja til endringer» – som skal hjelpe oss til å endre helsevaner og livsstil. Et viktig poeng blir igjen at endringene du sier JA til, bør vare lengre enn en slankekur på 6 uker. Nasjonalt råd for ernæring kom i februar med en ekspertuttalelse om «Hvordan gå ned i vekt, og holde vekten stabil». Det er veldig positivt at fagpersoner med bred og høy fagkunnskap uttaler seg om dette, og vi får håpe at informasjonen når ut til flere.

Les også: 

Kommentar: Kjære treningssetner: Vennligst fjern baderomsvekten

Henvist til leir for å lære seg en bedre livsstil (saken er åpen for medlemmer)

Slik danner du vaner som varer (saken er åpen for medlemmer)