Stresset eller bekymret? Slik kan trening hjelpe
Alt fra en spasertur til løping, yoga eller harde svetteøkter kan hjelpe deg å finne ro og redusere stress.
Klar tale fra Helsedirektoratet: Vi bør sitte mindre.
Mandag la Helsedirektoratet fram nye råd om fysisk aktivitet og sittestilling. Vi omtaler her anbefalingene som gjelder for voksne og eldre.
Det nye med rådene er at dersom du ikke er spesielt aktiv fra før oppfordres du til å starte med fysisk aktivitet som er egnet for og tilpasset ditt nivå, funksjon og fysiske form.
– Budskapet er at det ikke er nødvendig å trene hardt for å få bedre helse, men at all fysisk aktivitet teller og litt er alltid bedre enn ingenting, forteller treningsekspert i Vektklubb, Silje Bjørnstad, som har sett på de nye anbefalingene.
Godt for helsen: Dette gjør trening med kroppen din
Også bevegelse som oppfattes som lett og lav intensitet er bra.
– Det er kanskje det viktigste nye rådet vi nå kommer med. Kunnskapen nå er tydelig på at bare det å reise seg opp og gå litt i korridoren eller bevege litt på seg, har betydning for helsen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.
– Hvis man ser på forskjellen fra å være fullstendig inaktiv til å bevege seg litt, så er det der den største helsegevinsten ligger, sier han.
De gamle anbefalingene: Så lite trening er nok
Etter hvert som man kommer i bedre form kan man gradvis øke aktivitetsnivået. Da rådes voksne og eldre å være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet eller minst 75 til 150 minutter med høy intensitet i uken, eller en kombinasjon. I snitt vil det si å være aktiv cirka 22–43 minutter med moderat intensitet hver dag, eller 11–22 minutter med høy intensitet hver dag.
I tillegg bør vi trene styrke for hele kroppen to ganger i uken.
Et annet fokusområde er å bryte opp lange perioder med stillesitting. Å sitte stille er rett og slett uheldig for helsen viser forskning. Det kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.
Det er nemlig de som tilbringer en stor del av dagen i ro, for eksempel i kontorstolen, som bør ta sikte på å være ekstra aktiv i den øvrige tiden. For å kompensere for minst 8–10 timers daglig stillesitting er rådet å være fysisk aktiv i minst 300 minutter med moderat intensitet totalt i uken eller minst 150 minutter med høy intensitet i uken. Det er i snitt rundt 43 minutter hver dag med bevegelse, eller 22 minutter hver dag der man blir mer andpusten.
Det betyr at dersom du har en stillesittende jobb bør du ligge i det øvre sjiktet på anbefalt aktivitetstid per uke.
– Går du til og fra jobb, buss eller tog, eller får gått en tur i løpet av dagen slik at du får vært aktiv i 45 minutter til sammen, får man kompensert for de negative effektene av langvarig stillesitting, forteller Bjørnstad.
Trenger ikke være mye: Derfor bør du gå mer
Man kan fint dele opp aktiviteten i flere mindre bolker og snike inn trening der man får det til. Eller være ekstra aktiv i helgen om man har mulighet til det.
– Det viktigste er totalen over tid og at man etablerer vaner som fungerer for seg og sin hverdag, råder treningseksperten.
Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at kun 30 prosent av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet.
Mange har hektiske hverdager og det er ikke alltid like lett å sette av dedikert tid til egentrening. Helsedirektoratet sier også at aktivitet ikke bør gå utover behovet for søvn og hvile. Så hvordan kan man oppfylle anbefalingene for fysisk aktivitet når tid er en utfordring? Bjørnstad har noen enkle forslag:
Sjekk ut disse effektive treningsprogrammene fra Vektklubb:
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Samtlige medlemskap fortsetter å løpe etter valgt innmeldingsperiode. Medlemskapet løper inntil du selv sier det opp.
Alt fra en spasertur til løping, yoga eller harde svetteøkter kan hjelpe deg å finne ro og redusere stress.
Hva mener egentlig treneren eller instruktøren som sier «vi skal trene baseøvelser»? Og vet du hva du skal gjøre hvis en treningskompis foreslår en «EMOM-økt»?
Mange matvarer har det kjente Nøkkelhullsmerket. Men gjør det maten «sunn»?
Sunne vaner som varer er nøkkelen for å lykkes med livsstilsendring, men hvordan får man endringer til å vare? Det har Tore Gundersen (47) funnet ut nå.
Før du snører på deg joggeskoene er det noen løpetabber du bør merke deg for å unngå belastningsskader.
God form trenger ikke måles i burpees eller pullups, men at man klarer å være med på det som møter deg i hverdagen, mener treningsprofilen.