Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
 

TOPPER LISTEN: Smartklokker og aktivitetsarmbånd kommer til å motivere oss til trening, også i 2020. Foto: Simen Øyen / VG

Prestisjetung kåring: De heteste treningstrendene for 2020

Smartklokker og aktivitetsarmbånd spås fremdeles å toppe listen over treningstrender for 2020. 

Hvert år kårer The American College of Sports Medicine (ACSM) treningstrendene som med stor sannsynlighet vil dominere i året som kommer.

På toppen av lista finner du bærbar treningsteknologi, eller aktivitetsmålere, som har tronet øverst siden 2016, med et unntak i 2018 da den lå på tredjeplass. Dette inkluderer aktivitetsarmbånd, smartklokker, pulsklokker, og GPS-målere. Det er altså teknologi og «dingser» du har på kroppen som måler puls, kaloriforbruk, stillesitting, skritt og mye mer.

ANNONSE: Få hjelp til å nå din idealvekt. Bli medlem av Vektklubb!

Disse typer produkter er jo strengt tatt ikke trening i seg selv, men såpass mange lar seg inspirere og motivere til mer bevegelse, at dette regnes som en klar treningstrend.

På listen finnes både spesielle treningstyper og områder der fysisk aktivitet vil spille en større rolle. For eksempel trening tilpasset eldre, men også at treningspersonell har mer utdanning og treningsbransjen blir mer kvalitetssikret.

Her er de største trendene, ifølge ACSM: 

1. Bærbar treningsteknologi

Trening- og aktivitetsmålere som du har på kroppen, for eksempel Fitbit, Apple watch, Garmin, Casio og Samsung wear.

2. Høyintensitetstrening (HIIT)

En treningsmetode der man jobber med høy intensitet i korte perioder, etterfulgt av korte pauser. For eksempel Crossfit eller tabata.

3. Gruppetrening

Trening i gruppe med instruktør som veileder og motiverer. Det kan være alt fra dans, zumba og aerobics til spinning og styrketimer.

4. Trening med frivekter

Styrketrening med manualer, vekter, kettlebell og medisinball. Både på egen hånd i treningsstudio eller i gruppetime med frivekter.

5. Trening med personlig trener

Én til én veiledning med en personlig trener, enten på treningsstudio eller nettbasert.

 

Det er langt større tilgang på personlige trenere i dag enn det var for ti år siden. Mange opplever at en personlig trener kan hjelpe til å komme i gang eller å ta treningen til et nytt nivå. Foto: Ole Martin Halvorsen

6. Trening som medisin

Et initiativ for å rette oppmerksomhet på betydningen av fysisk aktivitet i primærhelsetjenesten som behandling eller som tillegg til behandling. I Norge kan dette sammenlignes med Frisklivssentraler. Ifølge SSB har 263 kommuner eller bydeler i Norge et tilbud om frisklivssentral i 2018. Sjekk din kommune her.

7. Trening med egen kroppsvekt

Trening av styrke eller mobilitet uten utstyr, der du kun bruker egen kroppsvekt. For eksempel hjemmetrening.

8. Trening tilpasset eldre

Denne trenden viser til et økt behov for trening som er tilpasset seniorer. Vi holder oss friskere, jobber lengre og lever stadig lengre og dagens eldre er mer ressurssterke enn tidligere generasjoner – og yngre kundegrupper som treningssentrene tradisjonelt har knivet om.

 

Trening vil hjelpe flere eldre til å være selvhjulpne i lengre tid. Eldre med nedsatt mobilitet og personer som er ustø anbefales å gjøre balanseøvelser og styrkeøvelser tre eller flere dager i uken. Dette kommer i tillegg til anbefalingen om å være aktiv i moderat intensitet i minst 150 minutter per uke. Foto: Magnar Kirknes

9. Velvære og mental trening

God helse handler ikke bare om god fysikk. Stadig flere får øynene opp for hvor avgjørende våre vaner og atferd har å si for endringsvilje og livsstil. Det blir stadig flere coacher eller mentale trenere på markedet som fokusere på tankesett, helhetlig helse og atferd, ikke fysisk prestasjon.

10. Ansettelse av fagutdannet eller sertifisert treningspersonell

Det stilles stadig høyere krav til personell i treningsbransjen, og høyere utdanning får betydning for de som vil jobbe i bransjen.

11. Trening for vektnedgang

Dette har vært en trend siden listens start, og fremdeles en hovedårsak til at mange trener.

12. Funksjonell trening

Å bruke styrketrening til å forbedre egenskaper som har betydning i hverdagen, som balanse, koordinasjon, muskelstyrke og utholdenhet.

13. Utendørsaktiviteter

Gågrupper, fjellturer og annen organisert uteaktivitet blir mer og mer populært.

14. Yoga

Trening for kropp, hode og sjel, der man får både fysisk, mental og åndelig mosjon. Yoga har falt ned syv plasser fra i fjor.

Lyst til å prøve? Yoga på 1-2-3

15. Lisensbasert treningsutdanning

Dette er annerledes enn en grunnutdanning innenfor trening. En type treningsform kan kreve at trenerne utfører et kurs hvor de oppnår en lisens som de siden må oppdatere (betale for å ha) for å kunne praktisere som trenere. Denne organisasjonsformen har treningsbransjen adoptert fra andre fagmiljøer.

16. Livsstilsmedisin

Tiltak som skal hjelpe familier eller enkeltpersoner å leve sunnere og øke livskvalitet. For eksempel røykeslutt, kostveiledning og trening.

17. Sirkeltrening

Å jobbe periodevis med ulike øvelser, der man typisk beveger seg fra en «stasjon» til en annen til man har gjennomført en sirkel. Skiller seg fra HIIT ved at det ikke må være så høy intensitet.

Få Vektklubbs sirkeltreningsprogram for nybegynnere eller viderekomne

18. Helsefremmende arbeidsplasser

Arbeidsgiver oppfordrer til fysisk aktivitet og sunnere levevaner for å øke produktiviteten og redusere sykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser.

19. Resultatmålinger

Mål for å avgjøre om tiltak rettet mot dårlige livsstilsvaner har effekt i form av bedre helse eller økt produktivitet.

20. Trening for barn

Treningsprogram eller tiltak som kan hjelpe å forebygge overvekt og fedme hos barn.

Google annonce le rachat de Fitbit (objets fitness connectés) pour 2,1 mds USD
 

Smartklokker finnes nå flere prisklasser. De rimeligste aktivitetsarmbåndene får du for like under tusenlappen, mens de mest avanserte smartklokkene kan koste over 5000 kr. Foto: Johannes Eisele / AFP

Klokkene blir smartere og bedre

Googles nylige oppkjøp av Fitbit forteller oss at markedet for bærbar teknologi er langt fra ferdig med å vokse.

– Aktivitetsarmbånd og smartklokker har gått fra å være litt smartere skrittellere til å bli nesten komplette helsedingser. De kan gi oss detaljert oversikt over søvn, aktivitet og helse, forteller journalist i Tek.no, Finn Jarle Kvalheim. Han har fulgt nøye med på utviklingen av smartklokketeknologien.

– Det har også vært mye fokus på tre ting disse dingsene har vært dårlige på; design, batteritid og ytelsen i bruk og menyer. Aktivitetsmålere med større skjermer har vanligvis holdt i en dag eller to, men nå kan de beste klokkene fra for eksempel Garmin være relativt smarte i en drøy ukes tid. Batteritiden bedres også av mer effektive deler inni aktivitetsmålere og klokker. For noen klokker, for eksempel Apple Watch hentes ikke gevinstene ut i batteritid – i stedet bygger produsenten et stadig mer omfattende arsenal av funksjoner, forteller Kvalheim.

Trenger du litt drahjelp? Seks tips for å komme over dørstokkmila

Motiveres av klokken

Til forskjell fra pulsklokker viser aktivitetsmålerne hvor aktiv man er gjennom dagen og uken, også utenom treningsøktene. Mange av Vektklubbs følgere på Instagram som bruker aktivitetsklokker sier de er hekta på å nå det daglige skrittmålet. Flere liker også påminnelsen dersom man har sittet i ro for lenge.

– Jeg og mannen min går ofte en ekstra ettermiddagstur for å få inn nok skritt for å nå dagens mål, sier Mona Haugen-Kind (30). Hun synes klokken også er fin å bruke på jobbreiser for å opprettholde et godt aktivitetsnivå når hun er utenlands.

– Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å glemme klokken, da føles nesten treningsøkten bortkastet, forteller Marianne Brådalen (44) til Vektklubb.

Hun har vært trofast bruker av Fitbit i 2,5 år. Lise Lysfjord Pettersen (48) er enig:

– Har du ikke logga, har du ikke jogga, forteller hun smilende til Vektklubb.

I tillegg til Fitbit versa bruker hun en Suunto-pulsklokke som hun synes har bedre GPS-funksjon, og som synkroniserer mot treningsappen Strava.

Emilie Antonsen (20) har både gode og dårlige opplevelser knyttet til aktivitetsklokker. I starten satt hun seg urealistisk høye aktivitetsmål, og følte seg tvunget til å nå disse hver dag.

– Etter å ha testet mange forskjellige klokker har jeg funnet min absolutte favoritt som får meg til å tenke mer fornuftig rundt aktivitet og ikke overdrive. Klokken har nå blitt min venn og ikke erkefiende.

Les også: Derfor kan #fitspiration ha motsatt effekt

HIIT fremdeles en hit

HIIT (høyintensiv intervalltrening) har vært blant topp fem siden 2014, men har siden i fjor byttet plass med gruppetrening.

– Vi ser at trendrapporten til ACSM i stor grad samsvarer med våre egne analyser av hva som kommer til å dominere hos oss det neste året. HIIT har vært en trend i treningsmarkedet noen år, og 2020 kommer ikke til å være noe unntak, sier Randi Christensen Solberg, leder for gruppetrening i SATS Norge.

Solberg forteller at de ser en tydelig tendens der folk ønsker å trene kjapt, enkelt og hardt, gjerne i form av intervallklasser.

– I Norge er våre innendørs løpeklasser kalt Indoor Running vår mest populære time, sier Solberg.

Som en motvekt til den harde og intensive treningen, ser SATS at stadig flere vier tid til den mentale biten. «Sleep Meditation» er den mest brukte nettbaserte timen til treningssenterkjeden.

– Stressreduksjon, meditasjon og coaching er noe vi kommer til å satse mer på i 2020. Ellers er det en treningstrend som ikke er nevnt i ACSM-rapporten, men som vi ser en tydelige bølge av her hjemme, og det handler om kampsportinspirert trening, sier Solberg.

Les også: Dette var spådd treningstrendene for 2019