Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
Chiafrø
 

GRÅ SUPERHELT? Slik ser de tørre chiafrøene ut. Når de sveller i væske får de en gelelignende konsistens som passer godt i for eksempel grøt. Men sammenlignet med havregryn er prisen tidoblet!

Test av supermat: Er chiafrø verdt oppstusset?

«Superfrøene» markedsføres hardt som en av de sunneste matvarene i verden, proppfulle av næringsstoffer og lite kalorier. Til tross for lovordene finnes knapt noen vitenskapelig dokumentert effekt på at frøene er spesielt bedre enn andre frø.

Hva er chiafrø?

VEKTKLUBBS MATSPANER: Hver måned tester klinisk eræringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist, sunnhetsgraden av nye matvarer. Foto: Jan Petter Lynau / VG

Chifrø er egentlig gammelt nytt, med tanke på at de fungerte som mat og til religiøse seremonier for Aztekere i Mexico for mer enn 500 år siden. Her hjemme på berget er det imidlertid relativt nytt. Chiafrøene blir gjerne markedsført som «supermat» og har fått en mengde tilhørere de siste par årene. Blant annet i kjendiseliten i Hollywood, men også hos idrettsutøvere som den amerikanske surferen Kelly Slater (43) som har vunnet World Surf Leagues verdensturering hele 11 ganger.

Innhold:

Chiafrø, Salvia Hispanica, er frøene fra en plante i myntefamilien. Planten kommer opprinnelig fra Mexico og Guatemala og brukes fortsatt i næringsrike drikker og som mat i Sør- og Mellom-Amerika. Ordet chia betyr, i følge wikipedia, oljete, og nettopp det betegner disse bittesmå frøene som kan absorbere hele tolv ganger sin egen vekt i væske. Chiafrøene består av om lag en tredjedel fett hvorav mye er essensielle fettsyrer (plantebasert omega-3 og omega-6). Vel så stor del av frøene består av kostfiber, og de inneholder også en del proteiner, vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.

Chiafrø har et bredt bruksområde og kan tilsettes i alt fra smoothies, energibarer, gjærbakst, frokostblandinger og yoghurt. Her hjemme er det blitt spesielt populært som base eller tilsetning i grøt.

Smak:

Samlebilde av ingrediensene
 

Kjøleskapsgrøt kan du lage med havregryn, chiafrø og honning.

Chifrøene er ikke kjent for å smake spesielt mye. Chiafrøene i seg selv smaker, tja, hva skal man si? Ingenting. Men de kan trekke til seg smak fra væsken de sveller i. Smaken er heller ikke poenget med frøene, det er det næringsstoffene som er. Chiafrøene kan dessuten bidra med tykkere konsistens til smoothier, juicer, grøter, puddinger eller annet du ønsker å fortykke.

Jeg har testet chiafrøene i kjøleskapsgrøt som nærmest er blitt en matfarsott her i landet. Den ene grøten jeg testet var en havregrøt med tilsetning av kun en spiseskje chia. Den var skikkelig god og jeg ble overbevist om at kjøleskapsgrøt er tingen! Oppskriften fant jeg på Trines matblogg.

Her er chiafrøene sammen med havregryn, melk, honning og en liten klype salt.

Chiafrøpudding under laging
 

Etter svelleprosessen i kjøleskapet ser grøten slik ut:

Chiafrøpudding under laging_1
 

Servert med ønsket topping, for eksempel eplebiter og kanel.

Chiafrøpudding med eplebiter
 

Jeg testet også en ren chiagrøt bestående av 4 ss chiafrø, ½ ts honning, en liten klype salt og 2,5 dl væske (en blanding av kokosmelk og vann). Den synes jeg ble som en kompakt geleklump og falt ikke egentlig helt i smak. Mulig den blir bedre med mer væske.

Chiafrøpudding_2
 

Chiafrø smaker ingenting og trekker til seg smak fra væske de sveller i.

Neste gang kommer jeg til å prøve en grøt med havregryn som hovedingrediens, men med litt mer chiafrø enn den oppskriften jeg allerede har prøvd. I og med at chiafrøene i seg selv ikke smaker noe synes jeg det er best å bruke flere typer korn og frø i grøten. Det gir også en grøt med et enda mer variert innhold av næringsstoffer.

Hvor sunt er det?

Chiafrø er som nevnt markedsført som supermat. Supermat har vel ingen egen definisjon, men ordet brukes gjerne om matvarer som gir mye næring i forhold til størrelsen. Chiafrøene skal visstnok kunne både forebygge kreft og hjerte- og karsykdom, stabilisere blodsukkeret, styrke skjelettet, bedre fordøyelsen, tilføre huden sunne fettsyrer og mer til.

Chiafrøpose_2
 

Chiafrø kan kjøpes på helsekost eller bestilles i nettbutikker.

Ved å gjøre et søk på pubmed.com (en stor og anerkjent medisinsk søkemotor) finner jeg dessverre forsvinnende få vitenskapelige studier på chiafrø som kan underbygge disse påstandene. Det finnes en rekke forskning på hva ulike flerumettede fettsyrer kan bety for helsa, men dette kan ikke automatisk overføres til effekten av å spise chiafrø, da chiafrø består av mer enn bare en bestemt umettet fettsyre.

Fravær av dokumentasjon på helseeffekt betyr ikke at chiafrø ikke er sunt, det betyr bare at det ikke er vitenskapelig bevist at det faktisk funker slik det reklameres for, og det kan skyldes at det er lite forsket på. For eksempel vet man at kostfiber har god helseeffekt, spesielt for fordøyelsen, men at chiafrø er bedre enn andre fiberrike fullkornsprodukter finnes ingen dokumentasjon på.

At produsenter også reklamerer for at chiafrø gir lav blodsukkerstigning blir som å si at vann er laktosefritt. Chiafrøene inneholder svært lite karbohydrat, hvorav null sukkerarter. Det er hovedsaklig karbohydrater, og da særlig de raske karbohydratene, som påvirker blodsukkeret.

Helseeffekt eller ikke, det som imidlertid er et faktum er at frøene inneholder mange mineraler og sporstoffer, blant annet mye kalsium og magnesium, en del jern og rikelig med flerumettede fettsyrer, deriblant vegetabilske omega-3-fettsyrer. For veganere som kun spiser planteføde kan frøene dermed fungere som en viktig kilde til omega-3-fettsyrer. Frøene er imidlertid fryktelig dyre, så mange vegetarianere vil kanskje holde på linfrøolje, rapsolje og valnøtter som sunne, men betydelig billigere omega-3-kilder.

De næringsrike og sannsynligvis sunne chiafrøene har som nevnt fått mange tilhengere. Jeg bruker gjerne opp den posen jeg allerede har kjøpt, men jeg tviler på at jeg kommer til å kjøpe flere, jeg kommer nok heller til å fortsette å spise andre, kanskje like sunne, men billigere såkalte supermatvarer som frø, nøtter og bær.

Pris:

 

Prisen vil ligge omtrent på nivå med annen biola etter hvert, som gjerne er mellom 30 og 35 kroner for en liter.

Næringsinnhold:

per 100 gram tørrvare

Næringsinnhold kan variere noe mellom ulike produsenter, jeg referer her til den posen jeg kjøpte på helsekost.

Energi: 458 kcal
Protein: 21 gram
Fett: 33 gram fett
Karbohydrat: 3 gram
- Kostfiber: 34 gram

En porsjon definert som en spiseskje á 12 gram gir 60 kcal, 4,5 gram fett, 5 gram kostfiber og 3 gram protein.

OBS!

 

Vær oppmerksom på at linfrø inneholder cyanidglykosider som er giftig i store doser. Knuste frø avgir mer cyanid enn hele frø. Knuste linfrø bør derfor ikke brukes som eneste kilde til omega-3-fettsyrer, Mattilsynet anbefaler maks 2 ss daglig. Renset linfrøolje er ok.

Om chiafrø også inneholder giftige stoffer vites ikke, men de skal visstnok kunne gi allergiske reaksjoner hos personer med peanøtt- og sesamfrøallergi.

En slik liten porsjon bidrar også med 2,25 gram omega-3-fettsyrer, 75 mg kalsium og 1 mg jern.
Til sammenligning gir 12 gram knuste linfrø 56 kcal, 3,7 gram fett, 4,2 gram kostfiber, 2,9 gram protein, 24 mg kalsium og 1 mg jern.

Chiafrøene inneholder altså litt mer fett, kostfiber og kalsium enn linfrøene, mens det ellers er ganske likt. Det var vanskelig å finne pålitelige data på innhold av omega-3-fettsyrer i linfrø, men i følge en amerikansk kostberegningsside skal 12 gram linfrø inneholde cirka 2,7 mg omega-3.

Følg @matspaneren på Instagram eller tag bilder av matvarer du ønsker at vi skal teste med #matspaneren. Du kan også sende oss mail.

Matspaneren har også testet:

Nye tilbehørsalater fra Delikat

Proteinrik yoghurt fra Synnøve

Endelig, en kremet risotto som ikke er for fet

Mat på farten: Orientals bulgursalat

Frisk kvarg - utfordrer meierigigantene