SØTT OG FETT: Vi trøster oss selv med søte kaker som ligner vår første føde – og vi spiser fordi vi stresser. En finsk studie, publisert i The American Journal of Clinical Nutrition, viser at utbrente kvinner trøstespiser langt oftere enn andre kvinner. Foto: Magnar Kirknes / VG

Trøstespising er «blodsukker blues»

Maten vi helst trøstespiser, ligner på morsmelk!

Start nå! Fra kun kr 60/mnd.Klikk her og bli medlem i dag!

– Trøstemat har ofte en meget spesiell sammensetning, sier lege og spesialist i indremedisin, Fedon A. Lindberg.

– Femti prosent av kaloriene i morsmelk kommer fra fett, 42 prosent fra karbohydrat (melkesukker) og åtte prosent fra protein. Når vi, eller industrien, ønsker å lage noe «godt», blander vi omtrent like mange kalorier fra karbohydrater og fett, og vips så har vi laget trøstemat, sier Fedon Lindberg.

Det er derfor vi gjerne stapper i oss kaker, potetgull og sjokolade som trøst, og ikke blomkål eller gulrøtter.

Så å si alle liker matvarer laget av den samme energikombinasjonen som morsmelk, ettersom morsmelk jo var den første føde for oss alle.

Noen matvarer kan fremme trøstespising.

– Raske karbohydrater, som vi finner i sukker og stivelse (for eksempel hvetemel) fører til rask blodsukkerøkning, noe som gir lykkefølelse ved at serotoninutskillelsen i hjernen øker. Men de raske karbohydratene gir også raskt blodsukkerfall, som igjen gir «blodsukker blues» og økt behov for trøstespising, sier Lindberg.

Stress gir økt inntak

Ikke akkurat mat for trøstespising... Foto: Bjørn Djupvik

Men noen trenger mer trøst enn andre, og noen velger mat i stedet for en annen type «premie», forteller han. Årsakene til at mange trøster seg med mat, kan være både psykiske og kroppslige.

– For lite søvn og kronisk stress fører til kjemiske ubalanser i hjernen, og økt behov for belønning, altså trøst. Både angst og depresjon kan skyldes kronisk stress, som igjen kan defineres som avstanden mellom det vi ønsker og det vi har i livet.

I hjernen har vi bare ett belønningssenter, minner Lindberg om.

– Hva vi ender opp å bruke som belønning, eller trøst, er avhengig av både genetikk og miljøet vi vokser opp i. Noen får trøst og belønning av å røyke, andre av å spise søtt, andre igjen driver med ekstremsport, mens noen misbruker alkohol eller narkotika, sier han.

Stress og kjedsomhet

Stress ned. Foto: Annemor Larsen / VG

Marianne Hatle, som er lege og spesialist i psykiatri og leder for den private Spiseforstyrrelsesklinikken i Oslo, sier at trøstespising som oftest er forårsaket av negative følelser som stress, sinne, depresjon, angst, ensomhet eller kjedsomhet.

– Negative tankemønstre, som at man for eksempel er mislykket, kan også ligge bak. Eller også positive følelser, som at man skal feire noe eller fortjener noe. Min erfaring er at trøstespising ofte kan forsterkes av at man spiser for lite eller ensidig i det daglige. Det kan ligge en svart/hvit- tankegang bak, der visse matvarer er «forbudt» og dersom man først har trådt feil, er man mislykket, og da er det bare å fortsette.

Nei-mat er risikabelt

At noen trøstespiser oftere enn andre, kan skyldes innlærte mønstre fra barndommen.

– De som sliter med depresjon eller angst vil være mer disponert. De som følger en diett med for lite inntak og «forbudte» matvarer, er også mer utsatt.

Hatle forteller at det er en glidende overgang mellom «normal» trøstespising, eller det fagfolk kaller emosjonell spising, og overspising som ledd i en spiseforstyrrelse.

Tegnene som vil tale i retning av overspising som ledd i en spiseforstyrrelse vil være disse:

– En følelse av å miste kontroll mens man spiser, følelse av skam eller skyld, inntak av store mengder mat i en overspisingsepisode, at tanker om mat styrer hverdagen, eller at man kompenserer overspising med underspising, overdreven trening, oppkast eller bruk av avføringsmidler, sier Hatle


 

ANBEFALES: Fedon Lindberg anbefaler frukt og bær som gode alternativer. Foto: Trond Solberg / VG

Fedons tips

  1. Hva er vanlige situasjoner hvor du trøstespiser? Er det på kvelden når du roer deg ned? Når du er engstelig? Lei deg? Er det noen situasjoner som provoserer trøstespisingen? Prøv å finne årsakene, be gjerne om profesjonell hjelp.
  2. Sov nok. Selv en halv time mindre nattesøvn fører til hormonelle ubalanser som gir økt sult eller søtsug.
  3. Stress mindre eller sørg for daglige rutiner for å mestre stress, f.eks. pusteøvelser, meditasjon, yoga eller bønn.
  4. Velg mat som gir stabilt blodsukker. Velg oftere fet fisk, den påvirker hjernen og humøret positivt.
  5. Få nok sol eller ta vitamin D- tilskudd om vinteren. Vitamin D demper nedstemthet, viser bl.a. forskning fra Universitetet i Tromsø.

Kilde: Fedon Lindberg


 

JOBBER MED SPISEFORSTYRREDE: Marianne Hatle. Foto: Annemor Larsen / VG

Hatles tips

  1. Lær deg hva som trigger trøstespisingen, f.eks. ved å føre en matdagbok, se om du finner et mønster.
  2. Unngå for ensidig, restriktiv kost, ingen matvarer er forbudt. Spis ofte og variert.
  3. Unngå å fokusere på slanking, ha større fokus på å innarbeide et normalt kosthold og forhold til mat.
  4. Tilgjengelighet av store menger trigger-mat øker risikoen for trøstespising.
  5. Ha en liste med positive avledningsmanøver, f.eks. ta et bad, lese, eller ta en telefon.

Kilde: Marianne Hatle


 

Når trøstespiser du?

«Når jeg trøstespiser så går det i sjokolade eller smågodt, eller kanskje begge deler. (…) i de «dårligste ukene» kan jeg bruke hver minste unnskyldning for å trøstespise - jeg har hatt en dårlig dag på jobben, jeg er litt skuffet over samboeren, jeg hadde håpet jeg hadde kommet lenger i «livsstilsendringen» min, jeg føler kroppen er eldre enn hva den egentlig er (den er jo så tung og daff), jeg kan til og med finne på å trøstespise fordi at det er lenge til helg.»

«Muffintop»

«Jeg har full kontroll på hva som er «lurt» og «riktig» å spise, men velger likevel trøstespising som løsning på «problemer». Tror jeg alltid har gjort det. Det som kjennetegner trøstespisingen min mest, er at jeg spiser når det er travelt på jobb - og jeg synes det er travelt stort sett hele tiden. Når jeg trøstespiser vil jeg helst ha potetgull og sjokolade, men spiser ellers det jeg finner i skapet. Har et stort ønske om å få motivasjon til å slutte med trøstespisingen. Merker at jeg får lyst på noe godt, mens jeg skriver dette.»

«Potetgull75»

«Grunnen til at jeg slet med trøstespising, var at jeg ikke hadde det noe bra i livet. Rullegardina hadde rett og slett gått ned og alt føltes svart og det var ikke noe håp eller lys i tunnelen. Jeg følte meg stygg, feit og lite verdt, og jeg levde kun et liv på autopilot. (…) Min vei ut av trøstespisingen var at jeg bestemte meg for å tilstrebe å få et normalt forhold til mat. Jeg begynte å spise regelmessig, leste mye om kosthold og sluttet å tenke «slanking» hele tiden. Målet mitt ble å være snill mot kroppen min og pleie den i stedet for å misbruke den.»

«Suzette»

«Jeg kan trøstespise alt mulig så lenge det er søtt eller salt. Chips, snop, kaker, sjokolade, så lenge det er plassert i usunt- kategorien kan det trøstespises... Hovedgrunnen til min trøstespising er at jeg aldri har følt meg god nok.»

«Manilse»

«Jeg spiser fortere jo mer stressa eller lei meg jeg er, da spiser jeg helst noe som knasker, f.eks potetgull. Da tygger jeg fort så det bråker mye, for da er det akkurat som jeg ikke klarer å tenke samtidig.»

«Caricha»

«Jeg trøstespiser nesten utelukkende når jeg er sint på ungene mine, eller de krangler mye. De vet, som unger flest, akkurat hvilke knapper de skal trykke på hos mammaen. Og for ikke å miste besinnelsen og kjefte meg hes, lurer jeg meg ut på kjøkkenet og spiser sjokolade.»

«Enla»

Innleggene er forkortet, og hentet fra Vektklubbs forumtråd «Når trøstespiser du, og hva spiser du?»


 
Les også:

Start nå! Fra kun kr 60/mnd.Bli medlem i dag!

12 mnd. medlemskap

719,-

Deretter 99,- pr. mnd.

6 mnd. medlemskap

549,-

Deretter 109,- pr. mnd.

Vår bestselger!

3 mnd. medlemskap

439,-

Deretter 129,- pr. mnd.

Samtlige abonnement fortsetter å løpe etter valgt innmeldingsperiode.
Medlemskapet løper inntil du selv sier det opp.