– Visste ikke at kostholdet hadde så mye å si

Bjarne Simonsen (39) trodde han kunne trene seg ned i vekt. Det var først da han tok grep om kostholdet at kiloene forsvant.

Varsellampen blinker. I en alder av 37 år merker Bjarne Simonsen fra Tromsø at helsen begynner å svikte. Han kan ikke lenger ignorere signalene fra en tung kropp. Det er 2019 og tallet 153 kilo på badevekten får Bjarne til å søke hjelp.

– Jeg kjente på skam over overvekten min og fortvilelse over at jeg ikke klarte å fikse det selv, forteller han Vektklubb når han nå ser tilbake.

Ryggen og knærne verket og han var bare en legetime unna flere nedslående diagnoser.

Hvordan hadde han havnet her?

Alltid vært stor

Så lenge Bjarne kan huske har han vært større enn de andre barna. Og det gikk ikke upåaktet hen. I barndommen ble han ertet for hvordan han så ut.

– Det gjør jo noe med deg, forteller han og beskriver hvordan lav selvtillitt holdt han tilbake:

– Jeg følte aldri at jeg klarte å komme inn i voksenlivet som jeg burde.

Bjarne tilbragte mye tid hjemme der vonde tanker fikk grobunn.

– Fra jeg var 14-15 år og frem til 2015 satt jeg mye i sofaen og så på TV. Jeg var ikke fornøyd med meg selv, deprimert og følte meg forferdelig.

De vonde følelsene døyvet han med smaken av god mat.

– Noen bruker rus, jeg druknet mine sorger og tanker i mat og sjokolade. Det ga en kortsiktig trøst og glede der og da, men jeg satt ikke ikke akkurat pris på langtidsvirkningen.

Å spise sjokolade og godteri var som en avhengighet, beskriver han.

Avisen TromsøBy og Nordlys har også skrevet om Bjarne.

Begynte å trene

I 2015 meldte Bjarne seg inn på et treningssenter. I starten synes han det var litt skummelt, men han hadde et mål for øye.

– Jeg skal innrømme at jeg var en av de som tenkte at jeg kunne trene meg ned i vekt, sier han.

Bjarne trosset treningssenter-skrekken og ble etter hvert glad i å trene. Og selv om treningen gjorde at han følte seg mindre nedstemt og opplevde mestring, så rikket ikke vekten seg.

Skulle ikke treningen få kiloene til å rase av?

De kroppslige plagene som følge av fedme ble heller ikke bedre. Leddene gjorde vondt og tidlig i 2020 kom diagnosen fra legen.

– Jeg fikk påvist urinsyregikt og søvnapné. Det var veldig tøft å få den beskjeden, sier Bjarne

Nå var det alvor.

Fikk behandling for fedme

Gjennom Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) fikk Bjarne plass på et behandlingstilbud for overvektige kalt Motivasjonsopphold.

I åtte uker var han en del av en gruppe som fikk profesjonell hjelp til å ta tak i livsstilen. Gruppen ble fulgt av et tverrfaglig team bestående av ernæringsfysiolog, lege, fysioterapeut og psykolog. Etter hovedoppholdet var ferdig hadde han tre oppfølgingsuker fordelt over et år (varighet på Motivasjonsopphold kan variere fra region og behandlingssted).

Bjarne hadde ingen problemer med å motivere seg for å trene. De siste fem årene hadde han innarbeidet gode rutiner og blitt vant til å være på treningssenter.

– Jeg ante derimot ikke at kostholdet hadde så stor betydning for vektnedgangen.

Kostholdet viktigst for vekten

Siden mat og drikke er noe vi forholder oss til hver eneste dag, vil spisevaner og matvalg ofte bety mer for det totale kaloriinntaket, forklarer kostholds- og treningsekspert i Vektklubb, Silje Bjørnstad.

– Én eller to timer med trening i uken vil ikke nødvendigvis ha så stor påvirkning på vekten alene, forteller eksperten.

Små grep i kostholdet kan gi store endringer på kort tid og det er gjerne lettere og mer realistisk fremfor å trene såpass mye at man oppnår kaloriunderskudd.

Tok grep for ett år siden: Ingvild gikk ned 20 kilo

– Mange vil nok merke at vekten går nedover kun ved å redusere inntaket av energitett mat, snacks og kaloririk drikke, samt bli bevisst på å spise mindre porsjoner, sier Bjørnstad.

Og det var akkurat det Bjarne gjorde.

Ville raskere ned i vekt

Fra han startet livsstilsreisen hos UNN i 2020, begynte Bjarne å spise litt mindre porsjoner til hvert måltid.

– I stedet for fire brødskiver spiste jeg tre. Fremfor to porsjoner til middag spiste jeg én.

Det resulterte i 12 kilos vektnedgang på ett år. Likevel var Bjarne utålmodig og synes det gikk for sakte. Han var fremdeles ikke fornøyd med den han så i speilet.

– Jeg så en person jeg ikke likte, og overvekten minnet meg på det hver dag.

Bjarne bestemte seg for å ta et strammere grep om maten.

– Jeg visste ingenting om kosthold, men så at det hadde effekt på vekten.

Han lastet ned en kaloriteller-app og la inn det han vanligvis kunne spist før han begynte med kostholdsgrep. Kalorisummen sjokkerte han.

– Totalen kunne ligge på mellom 3000-4000 kcal om dagen.

Strammet inn

Bjarne tok et valg. Fremfor å gradvis redusere kaloriinntaket og legge om vaner bestemte han seg for å spise restriktivt en periode.

– Jeg ville starte helt på nytt med bare sunn mat og komme meg raskt ut av overvekten, forteller han.

Han veide 141 kilo da han begynte å registrere matinntaket og telle kalorier, etter et år med behandling gjennom UNN. I tre måneder lå han i stort kaloriunderskudd.

– Det var ikke anbefalt fra ernæringsfysiologen, men jeg gjorde det likevel.

Vektpilen pekte nedover som følge av det lave matinntaket. I tillegg fortsatte Bjarne med styrketreningen for å forsøke å motvirke for stort tap av muskelmasse.

Etter tre måneder økte han kaloriinntaket til cirka 1800 kcal, som han igjen har økt til cirka 2000 kcal.

– Dette er det nivået jeg trives med og skal ligge på resten av livet, forteller han.

Populær slankemat: Dette spiser de som vil ned i vekt

Rutiner i hverdagen

Med nøkternhet og bevissthet har Bjarne funnet frem til rutiner og en måltidsrytme som passer han. I jobben som vekter bytter han på å ha tidlige og sene vakter. Måltidene spiser han slik at det passer både jobb og trening.

– Jobber jeg sent, trener jeg tidlig på dagen. Og motsatt.

Bjarne liker å trener styrke og jogge i rolig tempo på tredemølle.

Han pleier å ukeshandle for ukedagene, men i helgene unner han seg ofte god mat.

– Det gjør det også lettere å holde seg til hverdagsmat i ukedagene, når jeg vet at jeg kan kose meg med en saftig burger i helgen.

Dropp snacksen: Så mye kalorier kan du spare

Det er et veldig godt tegn at Bjarne har funnet en måte å balansere hverdagsmat og kosemat i en livsstil som fungerer på sikt, ifølge klinisk ernæringsfysiolog og kostholdsekspert i Vektklubb, Anette Skarpaas Ramm.

– For eksempel at han kan spise en burger i helgen, men holder seg stort sett til hverdagsmat de andre dagene, roser Ramm.

Mat fremfor godteri

Sjokolade og godteri har Bjarne kuttet helt ut.

– Det var som en rus for meg, og jeg har det best om jeg er «rusfri», forteller han.

Bjarne har egentlig ikke slitt særlig med søtsug, men «craver» heller junk food.

– Lørdagsgodtet mitt er derfor en pizza eller burger.

– Jeg drikker fremdeles en god del brus da, men mye mindre enn før, der jeg omtrent kunne drikke tre til fire liter brus om dagen.

Ernæringsfysiologen forteller at det å begrense porsjonsstørrelsene er en treningssak.

– Det er ikke alltid like lett å kjenne etter hva som er tilstrekkelig mengde mat frem til neste måltid, og mange ganger trengs det å læres på nytt, sier Ramm.

Hun roser Bjarne for å ha funnet frem til mengder som passer han.

– Det å forsyne seg med mat kan gå på autopilot, og for å bryte ut av det mønsteret kreves fokus og testing over tid, forteller kostholdseksperten.

Tre spørsmål: Dette får Miriam til å spise mindre usunt

Helsen ble bedre

Nylig søvnmåling viste at han kunne kaste søvnapne-masken.

– I tillegg kunne jeg slutte med medisiner mot urinsyregikt.

Kostholdet har nemlig stor betydning ved urinsyregikt, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI). Tidligere antok man at et kosthold med mindre innhold av puriner var viktig, men kostholdet er mer viktig for å påvirke andre livsstilsfaktorer som ofte henger sammen med overvekt.

Det viktigste gjenstår

Bjarne er ikke i mål. Nå begynner den vanskelige jobben: Å holde vekten. Statisitikken er ikke på Bjarnes side, men han er ved godt mot.

– Jeg tror det viktigste jeg har gjort er å jobbe med meg selv mentalt og med mitt tankesett. Med min «indre kritiker».

Det var den «indre kritiker» Bjarne før møtte hver gang han så seg i speilet. Som fortalte han at han var mislykket.

– Det er jeg selv som har vært min største konkurrent. Men nå skal jeg jobbe med denne kritikeren, for jeg tror nok aldri jeg blir helt kvitt den. Jeg skal prøve å se det positive og lettere jobbe gjennom negative tanker.

Bjarne har tidligere slitt med depresjoner, nedstemthet og ensomhet.

– En av de tingene jeg har lært på min reise er å takle nedturer og tristhet på en nye måte.

Det er å håndtere vonde følelser med andre strategier enn mat og innse at det vil komme tunge dager, enten fysisk eller mental, forteller han.

– Da tror jeg det er viktig å se på de uforutsette dagene som midlertidige og ikke permanente, og heller se frem til å komme i gang igjen.

Og tørre å være åpen om det som kanskje kan virke vanskelig og sårt.

– Min erfaring er at det hjelper veldig hvis man har folk rundt seg som viser omtanke og tar imot deg med åpne armer.

– Det er veldig imponerende at Bjarne har tatt tak i følelsespising og har funnet en strategi for å snu dette spisemønsteret, sier Anette Skarpaas Ramm.

Ernæringsfysiologen understreker at det er en stor og krevende jobb og hva som er en god strategi er svært individuelt.

– Å akseptere at livet også har noen tunge dager, men likevel holde fast og fokusere mer på det som er bra, gjør at han kan være mer rustet i situasjonen når de dagene kommer.

Hun forteller at støtte fra helsepersonell, familie eller venner er viktig for mange i tiden etter en vektnedgang. I tillegg til fysisk aktivitet.

Trening viktig fremover

– Trening gir mange positivite helseeffekter, blant annet å få det bedre mentalt. Trening kan dermed være med på å bidra til å senke behovet for å bruke mat til å håndtere følelser, forteller Ramm.

Det kan Bjarne skrive under på. Hver gang han beseirer dørstokkmilen og kommer seg til treningssenteret gir det en enorm mestringsfølelse og gevinst, for både hode og kropp.

Trenger ikke være mye: Derfor bør du gå mer

Treningsekspert Silje Bjørnstad forteller at trening skiller ut kroppens lykkehormon og kan gjøre oss lettere til sinns.

– I tillegg er det mange som merker at når man er aktiv er det også enklere å spise sunt og ta smarte matvalg fordi man føler seg bra og motivert, sier Bjørnstad.

Og trening trenger ikke bare skje på treningssenter.

– Hverdagsaktivitet er et viktig stikkord. Bare det å bevege på kroppen regelmessig gir deg mange helsegevinster, både fysisk og mentalt. Bevegelse kan være å gå tur, ta trapper istedenfor å ta heis og lignende, tipse hun.

– Det er verdt å nevne at fysisk aktivitet også har vist seg å være et viktig verktøy når man skal stabilisere vekten etter en periode med vektnedgang, minner Bjørnstad om.

Selv om kostholdet har større betydning enn trening når man vil ned i vekt, er det anbefalt å være aktiv i 60 minutter hver dag for å holde på den nye lavere vekten.

Du kan følge Bjarnes vei videre på Instagram under kontoen @big_man_gone_slim.