Overvekt stoppet Aina Hjertås (25) fra å ake, leke og dra på skogsturer med barna. På under et år tok hun av nærmere 40 kilo og lærte seg å håndtere søtsuget.
- Jeg har helt fra starten av tenårene trøstespist mye. Alle følelser fortjente mat. Var jeg glad så måtte det feires med noe søtt. Var jeg lei meg så måtte jeg også ha noe søtt for å døyve smerten. Jeg kunne fint spise to liter is alene, eller en stor sjokoladepudding blandet i en hel fløteboks. Det gikk så langt at jeg ikke la merke til at jeg spiste noe søtt lenger. Jeg satt bare plutselig med det i hånden. Det var utrolig frustrerende.
STEM HER!
Jeg skulle jo alltid starte med en ny sunnere livsstil hver mandag, men det ble ofte en ny mandag.
- Jeg gikk ned 20 kilo i 2013 og var storfornøyd med det. Så ble jeg gravid for andre gang. Jeg var redd for at den lille i magen ikke fikk nok mat, og brukte svangerskapet som en god unnskyldning til å spise mer. Det resulterte i at jeg bare ble større og større.
Jeg fikk dessverre svangerskapsforgiftning og veide 109 kilo på det meste i svangerskapet. Jeg trodde mye av det bare var vann i kroppen og skyldte på det. Da jeg gikk på vekten etter fødselen, etter at alt vannet var ute, viste den hele 104 kg! Jeg hadde gått opp nesten alle de 20 kiloene som jeg hadde slanket vekk før graviditeten. Da kjente jeg at nok var nok. 17. desember 2014 meldte jeg meg inn i Vektklubb med topp motivasjon.
- Jeg har gått ned i vekt ved å passe kaloriinntaket. Jeg tenker at «mat tar kilo og trening tar gram», noe som stemmer veldig bra. Jeg veier nesten all mat for å vite sånn cirka hva jeg får i meg. Det betyr ikke at jeg har klart det plettfritt.
Jeg bestemte meg for å finne ut hvorfor jeg følelsespiste. Den lille «rusen» jeg fikk av sukkeret gjorde meg glad i det øyeblikket jeg trengte det. Var det noe som var trist, frustrerende eller vanskelig så kunne jeg bare spise bort problemet. Jeg visste jo at det ville kun vare et øyeblikk, men det øyeblikket var viktigere for meg enn å takle følelsene som kom. Jeg har aldri vært glad i å vise følelser. Gråte gjør jeg sjeldent.
Jeg måtte gå inn i meg selv og tenke «Hvorfor har du søtsug nå Aina? Hva er det som er vanskelig, bra, leit, trist som gjør at du vil ha noe å døyve det med?»
Jeg måtte lære meg at det er greit å ha følelser. Det er greit å gråte, le eller bli sinna. Det er greit å vise følelser rett og slett, og ikke minst snakke om følelsene. Når jeg kjente at noe plaget meg skikkelig så valgte jeg å snakke om følelsene først for så å se om søtsuget var like stort etterpå. Det var det ikke, og det var utrolig deilig. Jeg hadde klart å takle følelsene mine og snakket om dem uten at mat måtte være i bildet.
For meg har det vært viktig å ha gode støttespillere rundt meg. I tillegg vet godt at jeg kan ikke nekte meg selv noe, eller ha strenge begrensninger i kostholder. Dersom jeg nekter meg noe fristende som jeg har skikkelig lyst på en dag, så vet jeg at jeg sprekker en annen dag.
Jeg har lært meg å akseptere det dersom jeg spiser noe søtt, og heller fortsette som vanlig. Dette er en livstilsendring, da har man lov til å «feile», for dette er noe jeg skal leve med resten av livet. Og da skal man kunne spise både is og kaker i blant, men ikke alltid.
En gang i uken skeier jeg ut med en porsjon is eller popcorn, av og til begge deler. Da føler jeg at det holder frem til neste uke. Jeg har prøvd gang på gang å ha en fast dag i uken, men det er veldig vanskelig. Jeg tar det den dagen jeg føler søtsuget er på det verste. Jeg jobber mot å ha en fast dag slik at guttene mine kan lære av det. Lørdagsgodt er jo en fin ting. Så lenge jeg passer på det totale kaloriinntaket, så går det kjempebra! Skulle jeg ha dager som er skikkelig ille så spiser jeg sukkerfrie drops, tyggis og lettbrus.
Jeg har møtt mange hinder på veien. Jeg har holdt på å gi opp flere ganger. Det var likevel noe som holdt meg gående; tanken på at om fire uker kan jeg veie to kilo mindre.
Alt sitter i hodet. Bare du vet hvordan du vil og klarer, gå ned i vekt. Alle har sin egen måte å lykkes med vektreduksjon.
- Det er godt å ha det bra! I en stor tung kropp så har man det ikke bra, om man vil innrømme det eller ei.
Nå bruker jeg god tid på de siste kiloene, som sitter som superlim, slik at jeg skal lære meg å leve med livstilsendringen min. Jeg har vurdert å starte en blogg slik at jeg kanskje kan hjelpe andre som er i samme situasjon. Folk som trenger en støttespiller.
For jeg vet hvordan det er, frustrasjonen, irritasjonen og fortvilelse. Det kommer og går enda, med i det i det store bildet er alt så mye bedre nå. Jeg vil aldri tilbake.
Jeg har også gjemt vekk alle fristelser i et godteskap, et skap jeg skjeldent bruker ellers. På den måten glemmer jeg skapet og godteriet. Det hjelper, så slipper jeg å se godteriet hver gang jeg åpner kjøkkenskapene.
GÅ TL AVSTEMNING
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
1. Reflekter over hvorfor vekten ble så høy i utgangspunktet, slik at du ungår at den blir så stor igjen. Lær deg dine svakheter.
2. Aldri gi opp! Spist er spist, gjort er gjort, se videre og tenk «denne dagen blir bra». Se fremover, ikke bakover.
3. Tenk at du er bra nok, og at du fortjener og ha det bra med deg selv. Ikke la vekten bli en begrensning for å leve slik du vil.
OVERSIKT: Se alle 10 kandidater til Årets medlem 2015
Alle kandidatene er nominert av andre Vektklubb-medlemmer. Dette er ingen kilokonkurranse, men en premiering av vanlige mennesker som har klart å motstå utallige fristelser, bekjempet dørstokkmila og gått ned i vekt ved å erstatte dårlige uvaner med en sunn livsstil.
Sammen med VGs lesere vil en fagjury stemme frem hvem som stikker av med den gjeve seieren. I juryen sitter Vektklubbs fageksperter på kosthold og trening: Christian A. Drevon er lege og professor i ernæring, Anne Mette Rustaden er utdanner fysioterapeut og tar doktorgrad i styrketrening, Anette Skarpaas Ramm er klinisk ernæringsfysiolog og Roger Holmedal er personlig trener og foreleser.
Sjekk når du kan nå din idealvekt!
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Silje Andersen (35) lykkes med å ta av hele 66 kilo ved å lære seg å spise lite og ofte, fremfor få og store måltider. I tillegg går hun minst 10 000 skritt hver dag.
Til sammen har de 10 kandidatene gått ned 303 kilo. Les de inspirerende historiene og få deres beste råd for en sunn og varig vektnedgang.
Anita pleide å spise to digre måltider om dagen, i tillegg til all småpising av sjokolade. Nå spiser hun fem små måltider og det har fått bukt med søtsuget!
For Silje Andersen har det vært helt avgjørende å lære seg å spise lite og ofte, fremfor få og store måltider. I tillegg går hun minst 10.000 skritt hver dag.
For Renate har det vært like mye en mental prosess å gå ned i vekt. Hun har lært seg å være fornøyd med det hun ser i speilet og at hun er like mye verdt uansett hva vekten viser.
Bettine Vandås (25) hadde mistet både metthets- og sultfølelse som følge av et altfor høyt matinntak og dårlige kostvaner. Ved å lage matplaner har hun fått strukturen hun tidligere manglet.