Matspaneren tester protein- og fibermel

Det finnes andre måter å gjøre baksten mer protein- og fiberrik, men dette melet er et helt greit produkt med gode bakeegenskaper, skriver Vektklubbs matspaner om den nye melblandingen fra Møllerens.

Klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist er matspaner for Vektklubb. Hver måned tester hun nye produkter for å se på hvor sunne de egentlig er. Her har hun sett nærmere på næringsinnholdet i protein- og fibermel fra Møllerens og sammenlignet med andre melsorter som finnes på markedet.

Nordmenn er et brødspisende folk, og da er det bra om brødet vi spiser tilfører mange næringsstoffer og mye fiber.

Mange er også opptatt av at maten vi spiser er proteinrik. Møllerens har kommet med et nytt protein- og fibermel som jeg har sett litt nærmere på.

Les også: Tilsatt protein er unødvendig

Innhold:

Møllerens protein- og fibermel består av utvalgte melsorter og erteprotein.

I synkende rekkefølge inneholder melblandingen fullkorns hvetemel, hvetemel, erteproteinmel, hvetekli og melbehandlingsmiddel (askorbinsyre som er en vanlig antioksidanttilsetning i melblandinger). Prosentandel av de ulike melsortene er ikke oppgitt, men det er altså mest av det som står først og minst av det som står sist. Det står at melet er 68 prosent grovt, så hvis ertemelet er regnet med i det grove vil det si at det er 32 prosent siktet hvetemel i blandingen.

Møllerens skriver at melets sammensetning gir god bakeevne som gjør at du kan bake luftige grove bakverk. Melet kan dermed erstatte vanlig mel i all type bakst som brød, rundstykker, scones, pannekaker og boller.

Hva smaker det?

Man kan selvsagt blande dette melet med mange andre melsorter, havregryn, frø, nøtter, revne gulrøtter og hva man ellers måtte ønske i en brøddeig, men for testens skyld valgte jeg å lage rundstykker av dette melet alene, kun tilsatt noen spiseskjeer linfrø og chiafrø. På den måten tenkte jeg det var lettere å vurdere akkurat dette melets bakeevne og smak, enn om jeg «forkludret» det med masse annet.

Da jeg tilsatte væske og begynte å blande deigen så kunne jeg kjenne at det luktet litt erter av blandingen. Dette var ikke like framtredende i de ferdige rundstykkene, men ertemel i brød og pasta gir en liten touch av «kraftfôr» i lukt og smak synes jeg. Rundstykkene ville nok fått en bedre smak om jeg hadde tilsatt havregryn, mer frø og kanskje nøtter eller revet gulrot i tillegg.

Få med deg: Slik lykkes du med grov bakst

Jeg har ingenting å utsette på bakeevnen, rundstykkene ble luftige og fine. Jeg fryktet kanskje de ville bli litt kompakte siden deigen virket så mørk og tung, men deigen hevet seg fint både før og etter utbaking. De holdt seg også saftige om myke i brødboksen til dagen etter.

Hvor sunt er det?

Et høyt inntak av fullkorn i kostholdet er sett i sammenheng med lavere risiko for blant annet noen kreftformer, diabetes, hjerte-karsykdommer og død. Når man velger brød og brødbakst bør dette derfor være grovt med et høyt innhold fullkorn.

Når du baker selv kan du benytte grove varianter (kalt «sammalt» mel) av både hvete, rug, bygg og havre, og gjerne også hele korn. Hvis du kjøper brød så se gjerne på brødsirkelen som sier noe om hvor stor andel av brødet som er laget med grovt mel, samt sammenlign fiberinnholdet i de ulike brødtypene.

Les også: Mange matvarer er sunnere enn du tror

Møllerens Protein- og fibermel er 68 prosent grovt. Det er bra, men man kan gjerne også lage brødbakst av enda høyere andel grovt mel. Når du baker selv kan du øke fiberinnholdet i brødet ved å bruke mye sammalt mel og samtidig også tilsette havregryn, hele korn, ulike frø, nøtter, revne grønnsaker som gulrot og squash og moste belgfrukter, for eksempel hvite bønner.

Det er i utgangspunktet ikke behov for å øke proteininnholdet i brød.

Nordmenn flest får i seg mer enn nok proteiner på en variert og godt sammensatt kost, og brød bidrar faktisk allerede med en nokså stor andel proteiner i nordmenns kosthold. Men noen er likevel veldig opptatt av det med proteiner i mat.

Se også: 10 sunne matvarer som metter

Proteininnholdet i brødbakst kan du selv øke ved å tilsette grovere meltyper (noen grove meltyper har mer litt mer protein enn de siktede meltypene), men også ved å tilsette for eksempel egg, cottage cheese, kesam, yoghurt eller som tidligere nevnt; moste bønner. Dersom du baker med melk i stedet for vann blir også proteininnholdet i baksten høyere.

Det er altså mange veier til mer fiberrik eller proteinrik bakst.

Å benytte Møllerens protein- og fibermel er én mulighet, men det er mulig å få et fiber- og proteinrikt brød på mange andre måter som jeg har nevnt her. Hvis du synes det er lettere å få til med å velge en ferdig melblanding så er det helt greit. Selv tror jeg nok jeg heller kommer til å fortsette å mikse og trikse med ulike typer mel, frø og andre ting jeg finner i skapet og kjøleskapet.

Se ellers sammenligningen av ulike meltyper under, så finner du kanskje noen meltyper som har like mye, eller mer, fiber og protein enn møllerens protein- og fibermel.

Pris: cirka 25 kroner per kilo melblanding.

Næringsinnhold per 100 gram tørrvare:

Energi: 331 kcal
Fett: 2,5 gram, hvorav 0,2 gram mettet fett
Karbohydrat: 56 gram
Protein: 16 gram
Kostfiber: 10 gram

Sammenlignet med andre meltyper:

Rangert fra høyest til lavest kaloriinnhold per 100 gram

• Havremel: 389 kcal, 7,8 gram fett hvorav 1,1 gram mettet fett, 63,1 gram karbohydrat, 11,4 gram protein og 10,8 gram kostfiber

• Siktet speltmel: 352 kcal, 4 gram fett hvorav 0,9 gram mettet fett, 64,6 gram karbohydrat, 12,9 gram protein og 2,8 gram kostfiber

• Siktet hvetemel: 338 kcal, 1,6 gram fett hvorav 0,4 gram mettet fett, 67,9 gram karbohydrat, 11,2 gram protein og 3,6 gram kostfiber

• Sammalt spelt: 335 kcal, 4,1 gram fett hvorav 0,8 gram mettet fett, 53,1 gram karbohydrat, 16,4 gram protein og 9,9 gram kostfiber (mest protein av melsortene i sammenligningen).

• Siktet rugmel: 333 kcal, 1,8 gram fett hvorav 0,2 gram mettet fett, 67,8 gram karbohydrat, 7,7 gram protein og 6,7 gram kostfiber

• Siktet byggmel: 325 kcal, 1,1 gram fett hvorav 0,2 gram mettet fett, 65,1 gram karbohydrat, 9,9 gram protein og 7,6 gram kostfiber

• Sammalt hvete: 324 kcal, 2,5 gram fett hvorav 0,3 gram mettet fett, 58,9 gram karbohydrat, 11,2 gram protein og 10,7 gram kostfiber

• Fibra fullkornshvetemel: 323 kcal, 2,5 gram fett hvorav 0,3 gram mettet fett, 57,2 gram karbohydrat, 12,2, gram protein og 11,3 gram kostfiber

• Sammelt rug: 318 kcal, 2,3 gram fett hvorav 0,3 gram mettet fett, 58,7 gram karbohydrat, 9,2 gram protein og 12,9 gram kostfiber (mest kostfiber av melsortene i sammenligningen).

Dersom du har tips til matvarer @matspaneren kan legge under lupen så send gjerne mail til redaksjonen eller tag #matspaneren på Instagram.

Tidligere testet:

Hatting grønnsakstykker med revet gulrot

Hvor sunt er egentlig Skyr?

Grønnsaksnuggets

Planti – plantebasert alternativ til yoghurt

Idun usøtet tomatketchup

Rotfruktchips