Diettene lover sunnere kropp, vektnedgang og bedre helse på rekordtid - men fungerer det egentlig?
Det mangler ikke på kjappe løsninger og «gode tips» for å få en lettere og sunnere kropp.
Såkalte trenddietter florerer i både pressen og på sosiale medier, og de får gjerne mye oppmerksomhet da rådene som gis er avvikende fra Helsedirektoratets tradisjonelle kostråd.
For mange er målet med å prøve en trenddiett vektnedgang, gjerne i kombinasjon med å få en sunnere kropp.
Mange dietter bidrar til begge deler, men det er ikke nødvendigvis dietten i seg selv som er magisk. Vi vet at det viktigste verktøyet for å gå ned i vekt er å ligge i kaloriunderskudd over en lengre periode og det finnes flere ulike metoder for å få til dette.
For mange overvektige vil det å kvitte seg med noen kilo i seg selv ofte forbedre helsen og føre til positiv effekt på blant annet blodtrykk, blodsukker, belastningsplager og så videre.
Utfordringen med trenddietter er at de skiller seg veldig fra et vanlig kosthold, noe som gjør det vanskelig å følge dem over lengre tid. Og hva skjer så? Jo, du går tilbake til ditt gamle kosthold med usunne vaner og kiloene kommer tilbake, kanskje til og med noen ekstra!
Les også: Kostholdsplanen som hjelper deg ned i vekt
Det kan være både fordeler og ulemper med ulike trenddietter. Flere av diettrådene setter fokus på å spise mer hjemmelaget og næringsrik mat, og for mange kan slike endringer helt klart bidra til en sunnere kropp og bedre helse.
Faktisk er det slik at nesten uansett hvilken av disse diettene det er snakk om, vil du merke en forbedring i helsen hvis utgangspunktet er heller dårlig. I tillegg kan det å prøve noe «nytt og spennende» være en motivasjon til å gjøre forandringer som har positive helseeffekter.
Samtidig kan det å følge et strengt kostholdsregime over en lengre periode også være vanskelig og krevende. I verste fall kan det gå utover både matgleden og det sosiale, og det kan bidra til å skape et forstyrret forhold til mat.
Et godt tips er derfor å gjøre individuelle tilpasninger slik at de sunne positive rådene fra en trenddiett kan bli en naturlig del av ditt hverdagskosthold og ikke bare en trend som er over om noen få uker.
Den beste dietten over tid er den du klarer å lage selv, basert på kunnskap og egne preferanser uten å måtte kutte ut det du liker best.
Les også: Må man spise frokost for å gå ned i vekt?
På 2000-tallet var det Atkinsdietten, Sonedietten, Raw Food og Blodtypedietten som regjerte i trendbildet.
De senere årene har periodisk faste, lavkarbo og detox gjort seg mer gjeldende i havet av populære dietter:
Periodisk faste har de siste årene blitt en populær metode for å kontrollere matinntaket - det er også kjent som 16:8-dietten eller intermittent fasting på engelsk.
Å faste er ikke nødvendigvis noe nytt eller en trenddiett i seg selv, og for mange er periodisk faste det som er deres normale kosthold. Her deler man opp døgnet med et spisevindu og en fastende tilstand.
Ernæringsfysiologens råd: 10 enkle grep for å spise sunnere
Å ha et bevisst forhold til faste kan hjelpe deg med å kontrollere sult og matinntak. Dette igjen kan føre til at du totalt sett får i deg færre kalorier i tillegg til at du unngår unødvendig kveldssnacking og småspising.
Faster man i et 16:8-format vil man være fastende i 16 timer, mens man spiser som normalt de resterende 8 timene.
Når på døgnet man legger opp spisetid og fasteperiode, samt hvordan man inntar måltidene sine i spisevinduet, er opp til hver enkelt. Noen foretrekker å spise ett stort måltid, mens andre fordeler maten utover flere mindre måltider. I selve fasteperioden skal du unngå kaloriholdig mat og drikke, men du kan innta drikkevarer som vann, kaffe og te.
5:2-dietten er en fastediett basert på periodisk faste. Her skal man spise normalt fem dager i uken og delvis faste de to resterende dagene.
På fastedagene skal man ikke innta mer enn 500 kcal. Forskning viser at regelmessige fasteperioder ser ut til å ha positiv virkning på vekt og helse for mennesker som veier for mye.
Men som tidligere nevnt er det viktig å være klar over at det kan være en vektreduksjon i seg selv, og ikke fasting alene, som gir de positive effektene.
Positive og negative sider:
Om periodisk faste er noe for deg kommer helt an på hva slags kosthold og spisemønster du selv trives med.
Å ha bestemte fastetider kan være praktisk for deg som ikke har tid eller ork til å lage mat flere ganger daglig, eller som rett og slett bare trives med færre større måltider. En lengre fasteperiode kan også være gunstig for deg som ikke er glad i å spise tidlig på morgenen, eventuelt sent på kvelden.
Et slikt kosthold kan passe deg som har som mål å gå ned i vekt, men du må lære deg å håndtere eventuell sult og lite energi, kanskje spesielt i begynnelsen.
En annen utfordring kan være sosiale sammenkomster der det er mat involvert - da dette skal passe inn i ditt spisevindu.
Les mer: 5:2-dietter passer spesielt for én type mennesker
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Lavkarbo har vært et kjent begrep i flere tiår og generelt sett handler det om å redusere andelen karbohydrat i kostholdet.
Innenfor definisjonen «lavkarbo» finner vi flere ulike trenddietter, eksempelvis Atkins og LCHF (Low Carb High Fat), der hovedforskjellen ofte handler om hvor mange gram karbohydrater man «har lov» til å spise hver dag. Dette kan variere mellom maks 20 gram til 100-150 gram.
Fellesnevneren for de ulike lavkarbodiettene er uansett å minimere inntaket av mat med høyt karbohydrainnhold og sukker, og heller fokusere på å spise mer fett og protein. Dette betyr ikke at all type brød, grønnsaker og frukt skal byttes ut med smør, bacon og fløte.
Å være lenge på ekstreme lavkarbodietter hvor fokuset er å spise mye fettrike kjøttprodukter og matvarer med mye mettet fett er ikke bra for hverken helsen eller miljøet. Men gjort riktig kan lavkarbo handle om å spise sunn og næringsrik mat der man inkluderer både fisk, egg, nøtter, frø, kjøtt og sunt fett i tillegg til bær, frukt og grønt.
Å spise lavkabo handler derfor ikke nødvendigvis om å være på en diett eller en slankekur i kun en periode. For mange kan et slikt kosthold bidra til å begrense inntaket av næringsfattig og sukkerholdig mat og drikke, samtidig som man spiser mer av maten som er helsemessig gunstig.
Les mer om lavkarbo: Ti feller du må unngå
I tillegg slipper du å telle kalorier.
Effekten av lavkarbodietter eller et lavkarbokosthold vil være avhengig av personens utgangspunkt og vil derfor være individuelt. For mange vil en slik kostholdsendring kunne bidra til mindre søtsug og et lavere kaloriinntak som igjen fører til vektnedgang.
I tillegg kan kostholdsendringene i seg selv forbedre kolesterolet, blodtrykket og blodsukkeret.
Lavkarbo «extreme»: Dette er keto-dietten
Innenfor kategorien «detox» finnes det renselsesdietter som både juicekurer, grønn detox-rens og 12 dagers sukker-detox.
De ulike detox-kurene påstår å skulle rense kroppen for skadelige giftstoffer med mål om å få en «renere, sunnere og slankere kropp». Men kroppen vår har et helt fantastisk og helt naturlig avgiftningssystem med blant annet fungerende lever og nyrer.
Likevel kan mange oppleve at det å følge en detox-kur gir god motivasjon til å få et sunnere og bedre kosthold. Det kan også gjøre det enklere å komme tilbake til gode hverdagsvaner etter en ferieperiode eller en langhelg hvor du har spist mye god mat, godteri og alkohol.
Å redusere inntaket av typisk junk food, snacks og alkohol samtidig som man øker inntaket av vann, frukt og grønt, er grep vi vet er bra for oss, uavhengig om vi kaller det detoxkur eller ei. Dette kan bidra til mer energi og økt overskudd samtidig som man muligens går ned i vekt – noe som kan gi en god følelse.
Hvit måned: Er det smart å droppe alkohol?
Men i likhet med de andre trenddiettene er det ikke altså en detox-kur som gir en «rensende effekt» - det er et resultat av endringer du gjør som faktisk har positive effekter på kropp og helse.
Å hive seg på en trenddiett eller streng slankekur kan virke som en enkel og rask løsning, men husk at det kommer en tid etter de få ukene du anstrenger deg.
Å gjøre små grep som etablerer gode vaner du kan leve med over tid er nøkkelen for en sunn livsstil og god helse.
Det handler om å finne en gyllen middelvei der kostholdet ditt i all hovedsak består av smarte og næringsrike valg samtidig som man fint kan unne seg litt ekstra av og til.
«Litt av alt, og alt med måte» er en god leveregel.
Les også: Gå ned i vekt uten å bli en «diettslave»
Se video: Slik var det å være på juice-detox:
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Ifølge eksperten er det spesielt én type mennesker 5:2-dietten passer for.
Du har kanskje hørt om dietten som innebærer at du spiser så lite karbohydrater at du går inn i en såkalt ketose? Det er keto-dietten, men den er slett ikke for alle.
Vi hører stadig mer om BMI, fettprosent og livvidde – men hva betyr egentlig alle disse begrepene?
Dette bør du vite om kroppens signaler etter en treningsøkt.
Men med mindre du lider av irritabel tarm, er det ifølge ekspertene ingen grunn til å prøve dietten.
Du har nok hørt det før: At du bør droppe heisen og heller gå trappetrinnene. Å velge trappa kan nemlig bety mye for form og helse.