Fem årsaker til at vi går opp i vekt

Ingen av dem er mangel på viljestyrke eller uansvarlighet hos hver og en av oss.

Vi blir en tyngre befolkning og flesteparten av oss har overvekt eller fedme, men hva skyldes egentlig vektøkningen? Er det for mye fristende mat tilgjengelig til enhver tid? Er våre matvaner prisgitt arv og miljø?

Vektklubb har snakket med flere eksperter på folkehelse og samfunnsernæring for å prøve å forstå.

– Årsaker til overvekt og fedme er komplisert og sammensatt. Den som hevder å vite at det finnes én årsak og løsning, vet ikke særlig mye, sier Erik Arnesen som er stipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo og står bak bloggen Sunn Skepsis.

Mari-Mette Graff som er leder for Landsforeningen for overvektige, er enig med Arnesen.

– Var det så enkelt at den eneste forklaringen er at folk spiser mer og sitter på rumpa, så hadde vi hatt ett svar å sette to streker under, men det har vi ikke. Vi mange svar, sier Graff.

– Svarene ligger dels i gener og dels i miljø.

Bakgrunn: Flertallet i Norge er overvektige

Fedme: Et samfunnsproblem

Verdens helseorganisasjon (WHO) har sett på fedmeproblematikken i Europa. At vekten øker i befolkningen er ikke et særnorsk fenomen, det sees på hele kontinentet. Og det skal mer til enn dietter og slankekurer for å snu trenden.

– Det WHO gjør er å understreke at fedmebølgen ikke skyldes at folk har fått dårligere viljestyrke eller blitt mer uansvarlige, forklarer Arnesen.

– Tvert imot er det fedmefremmende miljøet en konsekvens av politiske beslutninger som ikke bare handler om mat- og helsepolitikk, men også så grunnleggende forutsetninger som levekår og sosiale faktorer, sier Arnesen.

Dette er fem barrierer WHO beskriver som gjør det vanskelig å snu trenden med en tyngre befolkning.

• Mange tror det er et personlig ansvar å gjøre noe med vekten sin, og at dette ikke er et samfunnsproblem eller politikernes ansvarsområde.
• Tiltak for å gjøre noe med bakenforliggende faktorer for fedme blir ofte ikke prioritert.
• Økonomiske hensyn blir prioritert på bekostning av helse, inkludert politiske tiltak for å forebygge fedme.
• Det er utfordrende med samarbeid på tvers av samfunnssektorer.
• Tiltak som går ut over matvareindustrien møter ofte stor motstand.

Nedprioriteres av politikere

Løsningen på fedmeproblematikken er ikke «bare» å spise mindre og trene mer hos den enkelte, påpeker både Graff og Arnesen.

– I debattene blir det ofte et ensidig fokus på enten fysisk aktivitet eller bestemte matvarer, men man må altså enda lenger tilbake i årsakskjeden for å virkelig gjøre noe med saken, forklarer Arnesen.

Siden dette ofte er prosesser som tar lang tid og resultatene ikke vises umiddelbart, blir det gjerne lite prioritert av beslutningstagere.

– For lite kunnskap hos forbrukerne er også et ofte brukt argument, men man burde ikke være avhengig av å vite mye om ernæring for å unngå fedme, understreker Arnesen.

Matspaneren tester frokostblanding: Har nøkkelhullsmerket, men er ikke sunt

Sats på barn og unge

Folkehelseinstituttet skriver i Folkehelserapporten om de samme strukturer og barrierer i samfunnet, som gjør det utfordrende å stoppe fedmebølgen.

– Til syvende og sist handler det om hva vi spiser og hvor mye vi beveger oss, men rammevilkårene er så svært forskjellige for ulike deler av befolkningen, sier overlege og professor ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, Haakon E. Meyer.

Barn og unge er spesielt prisgitt hvilke omgivelser de vokser opp i, og om familie, barnehage, skole og nærmiljøet legger til rette for et sunt kosthold og fysisk aktivitet.

– Det aller beste er å forebygge overvekt og fedme, og da lønner det seg å begynne med barn og unge. Det langsiktige målet bør være å ha en sunn vektutvikling fra tidlig i livet, forteller Meyer.

– Vi skal ikke kimse av betydningen av en god oppvekst, men det skal vi heller ikke avgrense til å gjelde den enkelte familie, understreker Mari-Mette Graff.

For de som tenker at veiing av barn i skolen er et smart grep, kontrer Graff med å si at det er viktigere at man har høyere lærertetthet og muligheter for gode fritidsaktiviteter.

Handler det vi har råd til

Vi kommer heller ikke utenom at det finnes store markedskrefter i sving som påvirker hvordan handlekurven vår ser ut, påpeker Graff.

– Selvfølgelig blir vi påvirket av pris og selvfølgelig blir vi påvirket av produkteksponering, ellers hadde ikke dagligvarehandelen brukt det som virkemiddel, sier Graff.

– Vi lever i et King size-samfunn der det fremstår som mye billigere å kjøpe større.

Når man ser på hvilke matvarer som ofte eksponeres på tilbud mener Graff at flere av dagligvarekjedene bevisst velger profitt foran folkehelse.

Brusgigant øker flaskestørrelsen: Dette har det å si for helsen din

I Folkehelserapporten ser man økte forskjeller fra by til land, der man ser en lavere forekomst av overvekt og fedme i byene.

– I byen vil du ha et stort utvalg av butikker som driver priskonkurranse, mens man på landsbygda gjerne er henvist til en lokalbutikk, forklarer Graff.

At boligprisene er høyere i byene gjør også at de med best råd bor nærmere byene.

– Uansett hvordan vi snur og vender på det, det at du bor i et område med lav inntekt og lav utdanning betyr ikke at du er dum. Det er ikke sånn fordi du ikke vet bedre at du kjøper det du kjøper. Det som avgjør hva som blir med deg hjem fra butikken er hva du kan betale for, forklarer Graff.

Spar penger: 14 sunne matvarer på budsjett

Ønsker sunnere produkter

For å forebygge vektøkning og fedme i befolkningen må det tas grep på samfunnsnivå, skriver Folkehelseinstituttet i sin rapport.

• Mindre tilgang på næringsfattig og energirik mat og drikke rundt barn og unge, og bedre tilrettelegging for sunt kosthold og fysisk aktivitet.
• Økonomiske virkemidler kan tas i bruk for å påvirke matvareindustrien til å lage sunnere produkter.
• Endre porsjonsstørrelser.
• Merke sunnere mat med for eksempel Nøkkelhullet.
• Regulere hva slags reklame, også digital markedsføring, som rettes mot barn og unge.

Og matvarebransjen sitter ikke på gjerdet. I 2014 signerte en gruppe aktører fra matvarebransjen og næringslivet Intensjonsavtalen. Målet var å sette i gang tiltak for å gjøre det lettere for forbrukerne til å velge sunt.

Innsatsområdene er å minske saltinnholdet i mat, redusere mengde tilsatt sukker og mettet fett, samt øke befolkningens forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og sjømat.

– Intensjonsavtalen er bra, sier Graff.

– Men jeg skulle gjerne sett at de gjorde mer.