- Forumvennene har vært uunværelige!
Elisabeths tidligere forsøk på å gå ned i vekt, har vært preget av enslighet. Ved å melde seg inn i Vektklubb, var hun absolutt ikke alene på vektreisen.
" data-react-helmet="true">
Det er ikke bare kroppen som forandres etter 25 kilos vektnedgang.<br />
Elisabeth Rinde-Thistel (40) fra Oslo har vært medlem i Vektklubb i ett år. På selveste jubileumsdagen oppsummerer hun året som har gått og vi har fått tillatelse til å trykke foruminnlegget i sin helhet. Vi gratulerer med imponerende resultater og håper flere finner inspirasjon og glede i denne sprudlende dama!
Dette er hva hun skriver:
Det ordet ble veldig gjeldende for et år siden. Mye vekt. Tung. På det verste var jeg 102 kilo, ved Vektklubb-innmelding 99 kilo. Noe måtte gjøres! Husker jeg meldte meg inn i smug. Da jeg trykket på «betal for medlemskap», hvisket jeg nesten det jeg hadde gjort bort til kona i sofaen. Jeg var redd for en reaksjon som «Javel, hvor mye kosta det da?» Med en undertone av «noe nytt som du ikke fullfører, for deretter å kaste penger ut vinduet». Umiddelbart kan dette høres ut som kona er Cruella de Vil, men det gjenspeiler heller mitt dårlige selvbilde på den tiden.
Jeg tok valget i løpet av en dag. Jeg hadde lekt med ungene på stuegulvet. Kjent buksa stramme, magen flyte over bukselinningen, stiv kropp og tung pust. Fyttikatta, hvilken mamma var jeg blitt og hvordan ville framtiden bli hvis jeg fortsatte på dette viset? Valget jeg tok var endelig og ikke returnerbart. Ingen angrefrist.
Jeg bestemte meg for å sette alle kluter til å kjempe meg ut av uføret jeg var kommet i. Jeg skjønte at dette måtte jeg involvere «livet mitt i», med andre ord; familien, jobben, venner måte informeres. Min suksess skulle komme gjennom åpenhet.
Det ordet forbant jeg med treningssenter og sånt. Jeg hadde og har lite tid til overs. Jeg er småbarnsmor til to gullunger, har en jobb som jeg betegner som et kall, den er med meg store deler av døgnet. Hvor skulle jeg hente tid til det å røre på meg? Jeg visste dette ville være en av hovednøklene til vektnedgang, bedre humør og mindre stress. Jeg bestemte meg for å finne all den naturlige bevegelsen som er i min hverdag og utnytte den maksimalt. Jeg begynte å gå til og fra jobb, jeg fant fram stavene og power-walket, jeg jogget litt og litt. Etter noen måneder jogget jeg hele veien! Knallstolt! Men jeg må ikke glemme å nevne min kjære veranda-venn; spinningsykkelen. Den har blitt traktert i 10 kuldegrader, på tidlige morgener før familien (og fugler) er våkne. Den har vært uunnværlig i min vektnedgang, sammen med mitt nydelige mantra:
Bevegelse hver dag!
Mine tidligere forsøk på å gå ned i vekt, har vært preget av enslighet. Bare jeg. Ved å melde meg inn i Vektklubb, var jeg absolutt ikke alene. Jeg beveget meg forsiktig i «korridorene» der inne, hvertfall noen dager. Laget så min egen dagbok i forumet; Bettans memoarer. Jeg liker å skrive, det seg være viktig eller uviktige, eller sagt på min måte: Krig og fred og sånt!
Etter hvert begynte noen av forum-folkene å komme innom dagboken mi. Så koselig, inspirerende, motiverende og artig. Vi backet hverandre opp på gode og dårlige vektdager. Forumet er uunnværlig! Tusen takk for at jeg får være en del av det!
En annen jeg vil rette en enorm takk til, en uendelig takk til, er min vakre kone, Henriette. Uten hennes støtte, hadde denne vektreisen vært tung!
Jeg startet mitt medlemskap med å telle kalorier, jeg gjør det enda. Forskjellen fra september 2013 og nå, er at jeg har et lavkarbo-kosthold. Jeg «flørtet» med fettet uten at jeg visste det. Jeg ble lettere forvirret da jeg så den gule delen av kostholdssirkelen vokse seg større og større. Jeg måtte ta et veldig oppgjør med mine egne fordommer mot lavkarbo. Jeg og VK er nok ikke helt enige her, men likevel vil jeg si at det er rom for ulike mat-legninger her inne. Ære være det!
Det å ta vare på kroppen sin, både kost- og treningsmessig er et uendelig prosjekt. Noen prosjekter avsluttes og gruses, noen prosjekter går over til å bli programmer. Livsvarige programmer! Jeg har troen på at jeg er kommet over i programfasen.
Jeg har vært medlem av vektklubb.no i ett år. Jeg blir nok her ett år til. Jeg trenger den oppbackingen som er her inne på forumet. Jeg blir motivert, inspirert og glad av å være her. Jeg har fått mange nye vektreisevenner. Vi har startet løpegrupper og møtes på løp. Vi er heldige som har et forum som det her inne på VK.
I løpet av dette året er jeg blitt familiær med mange superlativer. Superlativer som flink, god på å trene, flink til å holde vekta, flink til mye er jeg blitt. Jeg går faktisk så langt som å si at jeg er best. Best på min egen vektreise. Tenk det.
Tusen takk VK, for dette flotte året her inne som har fjernet 25 deilige kilo fra min kropp!
Les om andre som har lykkes med å gå ned i vekt:
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Elisabeths tidligere forsøk på å gå ned i vekt, har vært preget av enslighet. Ved å melde seg inn i Vektklubb, var hun absolutt ikke alene på vektreisen.
En rask gåtur om dagen kan føre til vekttap og bedre helse.<br />
Tidligere jojo-slanker Marianne Grenth (46) har innsett at dersom hun skal holde seg varig slank kan hun aldri gå tilbake til å spise som før. Derfor har hun kastet hvetebollene på dør.
Den mestringsevnen Kamilla Thoresen (39) har fått ved å gå ned i vekt tar hun med seg videre i livet, blant annet når det kommer til å knuse persen i maratonløypa.
Til sammen har de gått ned 369 kilo. Få deres beste råd for varig vektnedgang.
De som tror fedmeoperasjon er en enkel løsning må tro om igjen, ifølge Liv Una Førde (47). Skal du lykkes må du ta et oppgjør med deg selv og dårlige vaner.</p><p><br />