Vi hører stadig mer om BMI, fettprosent og livvidde – men hva betyr egentlig alle disse begrepene?
I dag vet vi at det ikke bare er tallet på badevekten som har noe å si når det gjelder helsen vår.
Når vi snakker om kroppssammensetning handler dette enkelt og greit om hva kroppen består av – blant annet andel muskelmasse, beinmasse, vanninnhold i kroppen, fettprosent og fordelingen av fett og visceralt fett.
«Vannvekten»: – Ikke la deg lure
Disse detaljene kan være nyttige for å kunne si noe om helsestatus og helsemessige forhold, og gir en mer nøyaktig beskrivelse av kroppens helse og tilstand.
Det finnes flere ulike maskiner som kan måle kroppssammensetningen din.
Ønsker du å ta en såkalt kroppsanalyse er det viktig at den som tar testen har kunnskap og kompetanse om de ulike verdiene.
I tillegg er det greit å være klar over at apparatene ikke alltid gir nøyaktige resultater, det kan være store variasjoner fra maskin til maskin.
Men det gir en god indikasjon av din helsestatus og du kan følge endringene i helse, form og treningseffekt.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Kroppsmasseindeks (også kjent som Body Mass Index (BMI) på engelsk) er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt for å estimere mengde kroppsfett.
Resultatet sammenlignes med ulike vektkategorier til BMI-skalaen: Undervektig, normalvektig, overvektig eller sykelig overvektig.
Likevel vil ikke BMI-tallet alltid være det som representerer sannheten på individuelt nivå. En svakhet ved kroppsmasseindeks er nemlig at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse.
Leder for nasjonalt råd for ernæring: – BMI handler ikke om hva som er vanlig
For eksempel kan to personer med samme BMI-tall ha helt forskjellig kroppssammensetning. Med andre ord kan en veltrent person bli klassifisert som overvektig selv om disse «ekstra kiloene» består av muskler og ikke helseskadelig fett.
Et annet eksempel er at en tynn person med lav BMI likevel kan ha en høy andel visceralt fett og ikke nødvendigvis ha en sunn kropp.
Kroppsmasseindeks fungerer bra for å måle frekvenser av overvekt i en populasjon, men på et individuelt nivå må verdien sees i sammenheng med andre faktorer som kjønn, alder, kroppssammensetning, blodtrykk og kolesterolverdier.
BMI-skalaen sier heller ingenting om hvordan fettet er fordelt på kroppen – noe som har stor helsemessig betydning.
Fettvevet i mageregionen og fett som samler seg rundt indre organer er det fettet som har størst negativ påvirkning på helsen din.
Vi kan finne ut hvor mye fettmasse vi har ved å måle fettprosenten, men dette tallet sier heller ikke noe om hvor på kroppen fettet er lagret.
Verdens helseorganisasjon sine retningslinjer for en sunn og normal fettprosent varierer med hensyn til både kjønn og alder. Ifølge disse anbefalingene er det anbefalt at kvinner har en fettprosent mellom 21–34 prosent, mens menn er anbefalt å ligge på 8–25 prosent, men dette avhenger som nevnt av hvor gammel du er.
Les også: Dette er BMI og slik kan du regne det ut
For å få et tydeligere bilde på hvor fettet befinner seg på kroppen kan man ta midjemål, også kjent som å måle livvidde. Det kan gi en indikasjon på hvor mye fett som ligger i midjepartiet og rundt indre organer.
Økt livvidde assosieres med insulinresistens, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og livsstilsrelaterte sykdommer. Midjemålet er derfor ofte et bedre mål for å vurdere risiko for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom, enn for eksempel vekt og BMI.
Når det gjelder midjemål er det heller ikke slik at helsegevinsten kommer når man først når den anbefalte grensen.
For mange vil det å bare redusere noen få centimeter på en forhøyet livvidde ha mye å si dersom du står i fare for å utvikle sykdom.
Les også: Hvorfor er magefettet det «farlige» fettet?
Den beste metoden for å endre kroppssammensetningen er å øke aktivitetsnivået og endre kostholdet.
Små endringer i riktig retning kan utgjøre store forskjeller over tid. Å være fysisk aktiv har mange positive effekter på helsen og personer som går fra null aktivitet til noe bevegelse vil ha den største helseeffekten.
Ved å holde deg normalvektig, ha et sunt kosthold og mosjonere jevnlig, minsker du risikoen for mange sykdommer som for eksempel høyt blodtrykk, søvnapné, hjerte- og karsykdom, kreft, muskel- og skjelettplager og diabetes type 2.
Sunn matplan: Spis vanlig mat og gå ned i vekt
Nå er det ikke slik at du må ta kroppsanalyse eller ukentlige målinger for å vite at de valgene du tar har positiv effekt.
Husk at sunne og gode valg også vil merkes ved å få økt overskudd, mer energi og bedre humør.
I tillegg kan du oppleve å få bedre fordøyelse, mindre smerter, bedre søvn og ikke minst vil hjernen din bli styrket av gode treningsrutiner og smarte matvaner.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Riktig kosthold og fysisk aktivitet har stor helsegevinst i alle aldre og kanskje særlig i overgangsalder og årene etter.
Du har nok hørt det før: At du bør droppe heisen og heller gå trappetrinnene. Å velge trappa kan nemlig bety mye for form og helse.
Vil du spise som når du er i Syden – og samtidig spise sunt, få større muskler, passe vekten, eller gå ned i vekt?
Diettene lover sunnere kropp, vektnedgang og bedre helse på rekordtid - men fungerer det egentlig?
Debatten om ultraprosessert mat raser i Norge. Mens noen mener det bør komme et eget kostråd om denne typen mat, mener andre at begrepet er for upresis og favner mat som også gir helsegevinster.
Lavere energinivå, mer sofakos og økt matinntak. Kjenner du deg igjen? Her er rådene som gjør det enklere å kontrollere vekten i høstmånedene.