Derfor holder ikke søndagsturen

Helseundersøkelsen fra Trøndelag viser at det er en liten del av dagen som går med til trening, sammenlignet med timene som tilbringes sittende. Dermed er ikke søndagsturen nok til å få opp aktivitetsnivået. 

Søndag skrev NRK at nordmenns søndagsturer er for korte til å redde den fysiske formen. Det viser den siste runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som gjennomføres av NTNU. Mer enn 120.000 personer har tidligere samtykket til å delta i undersøkelsen og for tiden er forskerne i gang med den fjerde runden.

Her har de så langt festet aktivitetsmålere på deltagerne hvilket har gitt mer enn 25.000 registreringer, og de foreløpige resultatene viser at deltagerne i snitt sitter 9 timer per dag, ligger i 8,3 timer, går i 3,9 timer, står i 3,5 timer løper i 0,1 timer og sykler i 0,1 timer.

– Å gå en times tur på søndag er ikke nok til å booste aktivitetsnivået for uken, forteller professor Steinar Krokstad, leder for HUNT-undersøkelsen.

Nå aktivitetsmålet: Slik kan du planlegge treningsuken

– Viser hvor liten del av dagen som går med til trening

Helsedirektoratet anbefaler at man beveger seg minst 30 minutter hver dag, og at 150 minutter per uke har moderat intensitet og 75 minutter høy intensitet.

De siste årene har, ifølge Krokstad, flere begynt å trene mer, likevel ser forskerne at befolkningen blir tyngre.

– Disse tallene viser hvor liten del av dagen som faktisk går med til trening sammenlignet med tiden man sitter, og det kan være en forklaring på nettopp det, mener han.

Han understreker at det finnes forskjellige skoler som forsker på effekten av fysisk aktivitet, og at om man ønsker å forebygge hjerte- og karsykdommer så er det pulsøkning over kort tid som har hatt best effekt.

– Om du drar på så du får litt puls tre ganger i uken så er det nok til å forebygge hjerte- og karsykdom, sier professoren.

Skandinavisk studie: Alle typer fullkorn har forebyggende effekt

– Størst effekt av å få inaktive aktive

I et folkehelseperspektiv er det å få de helt inaktive i bevegelse og senke antall timer sittende stille viktigere, forklarer Krokstad.

For kort tid siden offentliggjorde UiT Norges arktiske universitet at overvekt og fedme er en større risiko for hjerteinfarkt enn inaktivitet i seg selv, men at de aktive innen hver vektkategori har lavere risiko for hjerteinfarkt. Om man skal ned i vekt eller forebygge overvekt er det mengdetrening som gjelder, ifølge Krokstad.

– Befolkningsdata viser at man får størst effekt av å få de inaktive aktive. Da vil ting som å gå eller sykle til jobben, gå til butikken og andre typer hverdagsaktivitet være gode alternativer, utdyper han.

– Samtidig bør man passe på at man ikke spiser mer energi enn man bruker, legger han til.