Test av frokostkuler: – Nøkkelhull, men ikke sunt
Kraftig bearbeidet og minner om smaksløs ostepop. De nye frokostkulene fra Synnøve imponerer ikke Vektklubbs matspaner.
Om du ikke kan eller vil drikke vanlig melk er havredrikken Gryr et spesielt godt alternativ. Det er også et bærekraftig valg.
Havredrikk er ikke noe nytt i butikkene, men nå kan du få havredrikk laget av norsk havre i butikken. Matspaneren har tatt en titt:
Gryr havredrikk er laget av vann, havre og rapsolje, og er tilsatt ørlite salt samt vitaminer og mineraler. Gryr havredrikk fyldig er i tillegg tilsatt kalsiumfosfater som surhetsregulerende middel. Forskjellen på Gryr havredrikk naturell og Gryr havredrikk fyldig er at den fyldige har et høyere fettinnhold fra rapsolje. Mengden havre er lik i begge, nemlig 10 prosent. Ingen er tilsatt sukker.
Sist test av maiskaker: – Ikke spesielt sunt
Begge havredrikkene er tilsatt vitaminene D og B12, folsyre (folat) og riboflavin (B2), samt mineralene kalsium og jod. Innholdet av vitaminer og mineraler er kommentert under.
Pris: Cirka 30 kroner per liter.
Havredrikk brukes tradisjonelt som erstatning for melk av de som ikke tåler melk eller av ulike grunner ikke kan eller vil drikke kumelk. Men nå smaker det ikke akkurat som vanlig kumelk da. Havredrikk smaker havre. Men smaken er frisk og mild så jeg tenker det er en smak mange kan like eller lære seg å like.
Havredrikk fyldig skal kunne steames. Jeg prøvde den på min Nespresso melkeskummer som jeg har på kontoret, men synes ikke den fikk så fyldig skum. Det er mulig det har mer med melkeskummeren å gjøre enn med selve drikken. Uansett, jeg synes det fungerer godt med fyldig havredrikk i kaffedrikker. Det gir en mildt søtlig smak som jeg liker.
Havre og rapsolje er jo ingredienser som hver for seg er både næringsrike og sunne matvarer. Når du kombinerer disse i en drikk så blir det ganske bra innholdsmessig. Rapsolje gir mest umettede fettsyrer, mens havren bidrar i denne sammenhengen først og fremst med karbohydratene. Havre er en kornsort som er rik på både kostfiber og proteiner, men med 10 prosent havre og resten hovedsakelig vann så blir ikke innholdet av protein og fiber spesielt høyt i havredrikken.
Det som er spesielt bra med denne havredrikken er at den er tilsatt jod, B12 og vitamin D, i tillegg til kalsium som gjerne finnes i de fleste varianter av havredrikk.
Visste du dette: For lite jod kan påvirke forbrenningen din
Melkeprodukter bidrar med 60 til 80 prosent av jodinntaket i befolkningen og er dermed en svært viktig kilde til jod i kostholdet. Hvis man ikke inkluderer melkeprodukter som melk og ost på daglig basis kan det være utfordrende å få i seg nok jod. Vi vet at inntaket av jod er noe marginalt i grupper av befolkningen, så da er det fint at denne havredrikken kan være en jodkilde for de som ikke drikker kumelk eller spiser ost. To glass (4 dl) havredrikk gir 64 mikrogram jod.
Innholdet av vitamin D i Gryr havredrikk er mer enn dobbelt så høyt som innholdet av vitamin D i den grønne lettmelken, nemlig 1 mikrogram kontra 0,4 mikrogram. Innholdet av riboflavin er relativt likt; 0,2 mg i havredrikk mot 0,15 mg i lett melk. Kalsiuminnholdet er også nokså likt; 120 mg i havredrikk mot 130 mg i vanlig melk. Innholdet av vitamin B12 er imidlertid noe lavere i havredrikken: 0,38 mikrogram mot 0,6 mikrogram i vanlig kumelk. Havredrikk er ernæringsmessig en god erstatning for kumelk, bortsett fra at innholdet av proteiner er tre ganger høyere i kumelk. Havredrikk er altså ingen god proteinkilde, men en god kilde til noen viktige vitaminer og mineraler.
Det må også nevnes at kumelk og kumelkprodukter er blant de matvarene som bidrar mest til inntaket av mettet fett i befolkningen. Helsedirektoratet anbefaler oss å redusere totalt inntak av mettet fett i kostholdet, gjerne ved å erstatte mettet fett med umettet fett. Å erstatte melk med havredrikk kan bidra i dette regnskapet dersom man i utgangspunktet drikker mye melk.
Bytt til umettet fett: Derfor bør du spise mindre mettet fett
Havre som kornsort er godt rustet for nordisk klima og har vært en viktig del av nordisk landbruk gjennom flere tusen år. Havren som brukes i Gryr havredrikk dyrkes i Norge og er derfor et kortreist alternativ til kumelk i motsetning av noen andre melkeerstatninger som soyadrikk, risdrikk og mandeldrikk. I disse dager har jo også spørsmålene om selvforsyningsgrad i Norge kommet opp, så da er det jo positivt om produksjon av havredrikk fører til at vi begynner å bruke noe mer av havren vi dyrker til menneskemat.
Det snakkes også stadig om at det fremtvinger seg et skifte mot mer bærekraftig produksjon og forbruk av matvarer. Melk og meieriprodukter er dessverre blant matvareprodukter med relativt høyt klimaavtrykk. Stadig flere tar derfor et bevisst valg om å øke bruken av plantebasert mat, som nesten alltid har lavere klimaavtrykk enn animalsk mat. Cicero senter for klimaforskning har beregnet at kumelk har cirka tre ganger så høyt klimaavtrykk som havredrikk. Å velge havredrikk fremfor kumelk kan altså være både et sunt og bærekraftig valg.
Spise mer plantebasert? Test en kjøttfri måned
Her har vi rangert melk og alternative drikker til melk etter kaloriinnhold, fra høyest til lavest. Det sier ikke nødvendigvis noe om hvem som er sunnest eller «best».
Tidligere testet: Planti – et plantebasert alternativ til yoghurt
Dersom du har tips til matvarer @matspaneren kan legge under lupen så send gjerne mail til redaksjonen eller tagg #matspaneren på Instagram.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Kraftig bearbeidet og minner om smaksløs ostepop. De nye frokostkulene fra Synnøve imponerer ikke Vektklubbs matspaner.
Det er nå kommet en makrell i tomat uten tilsatt sukker. - Ingen betydning for sunnhetsgraden, sier Vektklubbs matspaner.
Matspaneren tester grove rundstykker fra Hatting med havre og bygg, og forklarer hvorfor du bør velge grove kornprodukter fremfor fine.
Er du glad i søtt på skiva, så er ikke julebrunost det verste du har i deg i ukene som kommer.
Tenker du at godteri blir sunnere når det står «ekte frukt og bær» på emballasjen? Det er det ikke. Hovedingrediensen er fremdeles sukker.
Gode produkter, men uten karragenan oppleves drikkene som tynne i smaken, synes matspaneren.