Kvinne (66): - Følte meg som en elefant!

"Jeg skal prøve å fortelle litt om hvordan jeg har hatt det dette halvåret. Jeg var veldig motivert da jeg begynte, for jeg følte meg som en elefant. Og de første ukene gikk det fort og greit, selv om det var litt vanskelig å legge om til all den magre maten. Ikke så vanskelig for meg, men det ble litt styr med mannen min, han ville ikke ha det, i hvert fall ikke alt. Men jeg lærte fort å tilpasse maten etter oss begge.

En hund er en ypperlig turkamerat. Det er en forpliktelse man ikke kan utsette. Tross fibromyalgi og artrose har det blitt noen turer.

Det som har vært vanskelig er i forbindelse med besøk, men jeg har gode venner som forstår meg. Noe annet som har vært vanskelig er trening. Jeg har fibromyalgi og artrose, og er utmattet ganske ofte. Vi har hund så noen turer har det blitt. Sykdom er nok årsaken til at dette har tatt så lang tid. Nå har jeg gått ned 11 kg, og har det så bra med meg selv. Hele jeg ser normal ut nå, og det er hyggelig å handle klær igjen. Har nesten ikke noe å ha på meg lenger. Kjøper lite, for jeg skal ned noen kilo til. Ikke så mye som jeg hadde tenkt til å begynne med, det blir for mye. Jeg har alltid vært tynn, men så tynn vil jeg ikke bli igjen Jeg hadde spiseforstyrrelse fra jeg var ungdom, til langt opp i voksen alder. Men så fikk jeg canser mammae (brystkreft), og medisinene jeg måtte bruke gjorde at jeg la på meg så mye. Det er først nå jeg har orket å ta tak i problemet. Men ohhh så glad jeg er for å ha kommet så langt. Vektklubb passer meg veldig godt. Noen har spurt forsiktig om jeg er syk, fordi jeg er blitt så "tynn". HURRA! De blir glad når jeg sier at jeg bare slanker meg,, Skryt får jeg også, det er deilig.
Jeg har lært mye om hva maten betyr for helsa og humøret. Jeg har til og med laget en egen mappe med oppskrifter og menyer, så kan jeg bli minnet på de gode vanene. Vektklubb har vært til veldig god hjelp for meg. Tusen takk. Jeg har ikke vært flink med dagboken eller det andre, for jeg er ikke så god med alt det (jeg får skylde på alderen). Takk for e-mailene og oppmuntringen under veis. Som dere skjønner er jeg veldig fornøyd, og får jeg si; ikke så lite stolt av meg selv (var redd jeg skulle få anorexia igjen), men det har gått så bra.
Vennlig hilsen fra "bestemor 2"