Sara Berge Holmberg

Slik holder du vekten etter vektnedgang

Publisert: 2018-10-26 15:44

Mange som har gått ned i vekt erfarer at det er når måltreken er passert at den virkelig jobben begynner. Her forklarer Vektklubb-ekspert Anette Skarpaas Ramm hvorfor du ikke alltid bør lytte til kroppens signaler.

Mye av forklaringen skyldes de sterke biologiske kreftene som kjemper imot kroppens tap av fettvev. Kroppen vil forsøke å gjenvinne den tapte vekten ved å fyre opp apetitten og senke forbrenningen. Vår egen biologi gjør det altså vanskelig å holde vekten etter vektnedgang, men det er ikke umulig.

Problem 1: Forbrenningen går ned

En større kropp har behov for mer energi, så når kroppen blir lettere får den behov for mindre energi enn før. Det betyr at mengde mat (energi) du spiser må være lavere enn før vektreduksjonen for å lykkes med å opprettholde den nye vekten.

Dersom du sammenligner matinntaket med noen som ikke har gått ned i vekt, så vil du kunne oppdage at de kan spise større porsjoner enn deg uten å gå opp i vekt. Dette skyldes at kroppen din har tilpasset seg et lavere energiinntak.

Etter en periode med energiunderskudd, som er nødvendig for å oppnå vektreduksjon, skjer det endringer i forbrenningen og behovet for energi minskes. Det betyr at du må justerer matinntaket etter behovet, for å unngå å gå opp i vekt igjen. Du må dermed finne frem til en passende mengde mat for å holde den nye vekten.

En måte å finne ut av dette på er å loggføre både matinntaket og vekt over tid. Holder du vekten, spiser du passe mengde mat. Går du opp eller ned i vekt, så bør du spise mindre eller mer for at vekten skal holde seg stabil.

Annonse

Bli medlem av Vektklubb

Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.

Løsning 1: Øk forbrenningen

Glem chili, krydder og helsekostprodukter. Det eneste som øker forbrenningen vår nevneverdig, og som er uten negative bivirkninger, er fysisk aktivitet.

All aktivitet utover det vi allerede gjør, øker forbrenningen.

Det er viktig å finne den formen som passer deg. Liker du best gåturer med lav intensitet, så er det sannsynligvis lettere å få til flere av disse øktene enn annen trening. Velger du lavere intensitet på treningen må du holde på lenger enn om du har høyere intensitet for å komme opp i samme energiforbruket. Det viktigste er likevel å søke en treningsform som du liker for å klare å opprettholde aktiviteten over tid.

Simen Øyen.

Alle cellene i kroppen trenger energi for å vedlikeholde funksjonene sine, så en stor kropp har høyere forbrenning enn en liten kropp. I tillegg bruker muskelcellene mer energi enn fettcellene, også i hvile. Derfor er det en fordel å bevare mest mulig muskelmasse. En blanding av hverdagsaktivitet, kondisjon og styrketrening er derfor ideelt. Men det viktigste er at du unngår å være inaktiv. All bevegelse er bedre enn ingen.

Problem 2: Kroppen sier spis!

Følelsen av å være mer sulten etter en vektreduksjon, er reell. Kroppens fettmasse reguleres av biologiske systemer. Dersom fettvevet reduseres, sendes signaler fra fettvevet. Disse signalstoffene styrer appetitten, vi får mer lyst på mat og dermed øker (som regel) matinntaket.

Løsning 2: Lag gode vaner

Hold fast på de gode vanene fra vektreduksjonsfasen. Har du latt deg friste til å følge en slags slankekur som ikke er forenlig med slik du ønsker å leve livet ditt fremover, så må livsstilsendringene komme ved vektstabiliseringen. Nye kostholds- og mosjonsvaner må etableres for å opprettholde den nye vekten.

Det kan være vanskelig for mange å finne et passende nivå på matinntak og trening når vekten er lavere og appetitten økt. Dette er en av grunnene til at det er bedre å endre livsstilen i små skritt, bruke tid og etablere nye vaner fremfor å kaste seg på ulike slankekurer eller trenddietter. Målet er å søke en livsstil som er varig og gir resultater for helsen. Trenger du støtte og hjelp i denne prosessen kan det være lurt å oppsøke fastlegen eller en kostveileder for oppfølging over tid.

Sara Johannessen/VG.

Matdagbok kan være et godt verktøy for å få oversikt over matinntaket. Skriv matdagbok over noen dager og vurder om kostholdet er slik det bør være, eller om du bør justere matinntaket.

Problem 3: Demotiverende når vekten øker

Mange har opplevd å legge inn stor innsats for å holde vekten etter en vektreduksjonsfase, men til tross for riktig mat og gode mosjonsvaner likevel oppdager at vekten har økt. Dette kan oppleves både frustrerende og demotiverende. En mindre kropp resulterer i lavere energibehov. Kroppen går i «sparebluss» ved at cellenes forbrenning settes ned.

Kroppen trenger mindre energi enn kroppen til en like stor person som ikke har gått ned i vekt på forhånd. Dette fører til at energibehovet er lavere, og mindre energi fra mat og drikke kreves. Vi må derfor være tålmodige og finne summen av de vanene som er viktig for å møte det nye energibehovet. Vi må nok godta at vi må prøve og feile før vi er trygge på vår nye livsstil. Det er nødvendig å justere matinntak og fysisk aktivitet til vi har funnet et passende nivå.

Løsning 3: Oppdag vektøkningen tidlig

Følger vi kroppens signaler, så vil kiloene komme krypende på. Det er derfor lite hjelp å få av biologien for å holde vekten. Vi kan derimot overstyre disse signalene om å spise mer ved å holde oss til de nye kostholdsvanene. Det er nødvendig for mange å monitorere vekten regelmessig, for å sette i gang tiltak dersom vekten endres.

NTB scanpix.

Vektstabiliseringsfasen er like viktig for en vellykket vektreduksjon, som selve vektreduksjonsfasen. Måler vi vekten og har en stabil vekt, så vet vi at energiinntaket er lik energibehovet. Går vekten opp, så kan vi sette i gang tiltak før vi er tilbake til start. Setter vi i gang tiltak etter å ha gått opp fem kilo, så er veien kortere enn om vi oppdager en vektøkning på 10 kilo. Tiltakene går på å justere energiinntaket ned og/eller energiforbruket opp.

Problem 4: Kjedelig å spise mindre mat

Det kan oppleves vanskelig å opprettholde et lavere energiinntak enn tidligere.

Løsning 4: Bruk mer hverdagsaktivitet

Den eneste måten du kan øke energiinntaket uten å gå opp i vekt er ved å øke mengde fysisk aktivitet. På denne måten kan du øke mengde mat kroppen har behov for og dermed kunne ha et mer normalt matinntak. I tillegg er det fornuftig å velge matvarer som har en lav energitetthet, slik at volumet på det vi spiser likevel kan være stort. Frukt, bær og grønnsaker er ikke overraskende matvarer med lav energitetthet!

Les også:

Slik tar du kontroll over porsjonene

Slik kan du spise billig og sunt (saken er åpen for medlemmer)

Unngå denne diettfellen (saken er åpen for medlemmer)

Annonse

Gå ned i vekt på den sunne måten!

Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.

Du kan nå betale med

*Samtlige medlemskap fortsetter å løpe etter valgt innmeldingsperiode. Medlemskapet løper inntil du selv sier det opp.

  • strex
Vektklubb er en tjeneste eid av VG
Ansv. redaktør og adm. direktør: Gard Steiro
Nyhetsredaktør: Tora Bakke Håndlykken
Utviklingsredaktør: Øyvind Brenne
Redaktør Feature/VG+: Jane Throndsen
Politisk redaktør: Hanne Skartveit
Her finner du #vgvektklubb
Ansvarlig journalist: Elisabeth Stigum
Kopiering av materiale fra VG og Vektklubb for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.
© 2022 Verdens Gang AS
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her