Måtte komme fråtsingen til livs

Henriette fra Østlandet gikk ned over 10 kilo på et halvt år etter et oppgjør med godteskålen.

Henriette har skrevet til Vektklubb om sin vektreise og hvordan hun har lykkes med å endre vanene sine og få et normat forhold til mat og fristelser. Hun ønsker foreløpig å være anonym. Her er hennes beretning:

Derfor slet jeg med vekten

Jeg har alltid vært stor, men jeg har aldri vært ekstremt stor. Trening har jeg drevet med siden jeg var 16 år. Det var kostholdet og holdningen til dette som jeg slet med. Etter påsken 2014 endret jeg noe av mønsteret, fråtsingen tok slutt. Men det var en bit sjokolade før middag her og litt nøtter der. I tillegg til at middagsporsjonene var veldig store. Jeg tror jeg i underbevisstheten min har passet på hvor mye jeg har spist når jeg har spist med andre mennesker, for eksempel til lunsj på jobb. Dette merket jeg da jeg begynte i Vektklubb og oppjusterte matmengden til frokost og lunsj og nedjusterte matmengden til middag.
Hver dag etter middag lå jeg på sofaen med vondt i magen, og kort tid etter måtte jeg løpe på toalettet. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde allergi mot noe, kanskje gluten da det ligger i familien. Magesmertene ble helt borte når jeg endret mengde mat jeg spiste.

Vendepunktet

Det er påske i 2014. Jeg og min forlovede har flyttet inn i nytt hus to måneder tidligere. Vi våkner og jeg står opp og går rett til godteriskåla. Siden vi ikke skal stå opp, men heller se på en film i senga. Jeg ordner to store skåler med godteri og chips, og nesten før filmen er i gang har jeg tømt den ene skåla, ivrig starter jeg på neste. 1 minutt senere har jeg og min forlovede kanskje vår største krangel hittil. Han sier han er bekymret for meg, og jeg er full av skam. Jeg var jo fullt klar over hvor ekstrem denne fråtsingen var. Jeg løper på badet og stikker fingeren i halsen. Endringen starter der.

Slik gikk jeg ned

I februar i år bestemte jeg meg for at jeg var klar. Vekta viste svimlende 97,1 kg, og jeg følte meg ikke veldig tilfreds. Jeg er 178 cm lang så kiloene har vært godt fordelt utover hele kroppen, men nå begynte det å tynge. De 10 kiloene har sneket seg på mens jeg har lukket øynene over en periode på 2,5 år. Det er den tiden jeg har vært sammen med min forlovede. Bryllupet står i august 2015, og jeg bestemte meg for at når bryllupsdagen kommer skal jeg være samme størrelse som når vi møttes, eller kanskje også mindre!

Jeg har tidligere vært med i vektklubb. Den gangen gikk jeg ned 5 kg, og veide da 15 kg mindre enn jeg gjorde når jeg startet opp denne gangen. Jeg visste hva som ble gjort feil sist ettersom jeg gikk opp i vekt igjen etter på. Jeg endret ikke vanene mine. Når mine tre måneder i vektklubb var over gikk jeg rett tilbake til gamle vaner med overspising, og slik fortsatte det helt frem til min forlovede konfronterte meg.

Så var jeg altså i gang igjen! Bevisst på å klare det, men også bevisst på at dette kom til å bli tøft for meg. De valgene jeg må ta hver dag; skal- skal ikke. Alle fristelsene overalt, en sjokolade her, litt is der. For ikke å snakke om det sosiale presset. Det har vært vanskelig, og noen ganger har jeg gitt etter. For å få dette til har fokuset vært på at jeg må være bestemt, jeg må ønske dette! Jeg satt meg delmål, og min forlovede satt opp ting jeg skulle få om jeg nådde disse målene som en ekstra motivasjon.
De første 5 kiloene raste av. Treningen var lett og i forhold til mat var det langt i fra vanskelig å holde seg innenfor gitt kalorimengde.
Men så gikk det tyngre og tyngre. Vekta sto stille i flere uker, og det ble vanskeligere å motivere seg selv. Jeg justerte vektprogrammet litt slik at jeg spiste mindre, og begynte å trene med personlig trener (PT). Da løsnet det igjen i noen uker, før det på nytt stoppet opp. Dette var utrolig tungt psykisk. De rundt meg sa at dette var vanlig, man måtte regne med vektplatåer. Jeg bet tennene sammen, og så løsnet det igjen.

Jeg lærte raskt å kjenne kroppen min bedre. Jeg fikk ved hjelp av PT innblikk i at kroppen klarer utrolig mye mer enn hva hjernen forteller meg, grensene har blitt flyttet langt. Fra å være en som ytterst sjelden løp grunnet vonde knær og dårlig kondisjon, løper jeg nå fire ganger i uka. Jeg varmer opp til treningsøkta på høyere hastighet enn jeg innimellom dristet meg til å løpe på tidligere med all pusting og pesing det medførte. Jeg er sterkere, og mye mer bevisst på å presse meg lengre enn jeg gjorde tidligere.
Jeg lærte også at kroppen min ikke tåler mye utskeielser før det vises på vekta. I mai var vi en uke på Kreta i bryllup. Jeg trente tre ganger, og holdt meg unna mine tidligere ferierutiner med massiv fråtsing fra morgen til kveld. Det var likevel rom for å kose seg med både vin og god mat, men på et litt mer moderat nivå. Vekta viste +4 kilo når jeg kom hjem. En voldsom nedtur! Det kunne også skje at jeg en lørdag unnet meg ekstra mat og drikke når vi hadde gjester. Når mandagen da kom viste vekta + 2 kilo. Det jeg etterhvert så var at min kropp veldig lett ble påvirket av disse utskeielsene. Tre dager etter hjemkomsten fra Kreta var de fire kiloene borte igjen.

Veien videre, slik skal jeg holde vekten

Seks måneder har gått fort. I starten av juli nådde jeg mitt mål om -10 kilo. Det ble feiret med at jeg og min forlovede stablet 20 pakker smør for å visualisere hvor mye jeg faktisk hadde tatt av. Innimellom er det vanskelig å se, men nå ble det veldig tydelig.

Jeg er fortsatt ikke i mål, jeg vil ned noen kilo til. Drømmen er å se 70-tallet, den øvre delen av det i hvert fall. For å nå det må jeg gå ned 8 kilo, det ligger noen måneder frem i tid. Neste mål er ned 5 kilo, det skal jeg klare!
Brudekjolen er sydd inn så nå skal jeg i noen uker nyte hva jeg har oppnådd, holde på mine gode vaner. Går jeg ned så går jeg ned, det viktigste er å ikke gå opp! Så fortsetter reisen nedover. Vektklubb har blitt en venn. En venn jeg ikke kommer til å avslutte forholdet mitt med enda, det føler jeg meg for utrygg for. Jeg trenger støtte på veien nedover, men så skal jeg være klar. De nye vanene skal da være inkorporert i meg, i min hverdag og i min vilje.

Mine 3 beste tips til andre

1. Mitt råd er ikke å la deg stresse. Tillat enkelte utskeielser, det viktigste er at utskeielsene ikke vedvarer. Vekta vil stå stille i perioder, men vær standhaftig. Resultatene kommer, men ikke hvis du sluntrer unna.
2. Du må finne motivasjonen i deg selv. Det hjelper ikke at andre mener du bør gå ned i vekt, hvis du ikke er klar for å ta steget selv.
3. Å jobbe med det psykiske så vel som det fysiske er viktig. Vektnedgang kan være utrolig utfordrende på det psykiske plan. Ihvertfall når du møter motgang, og det kommer du før eller senere til å gjøre. Forbered deg på det, og tenk på hvordan du skal håndtere det.

Vennlig hilsen Henriette (27)

Les også:

Holder vekten etter slanke-TV: Slik takler Romina hverdagen

Vibeke: - Jeg skal aldri tilbake

Overvekten hindret Ole Ivar i å leve det livet han ville