- Jeg har fortsatt ikke nådd hovedmålet mitt, som er minus 25 kilo, og selv når jeg når det, vil jeg fremdeles bli karakterisert som overvektig ifølge BMI-skalaen. Men det er en stor forskjell på å være sykelig overvektig og «bare» overvektig. Og med tanke på at jeg alltid har vært stor, så er ikke målet mitt å bli en sylfide.
Vektklubb har fungert veldig bra for min del. Den forplikter, og det trenger jeg. Jeg bruker matdagboken stort sett hver dag. Unntaket er de få gangene jeg er ute og reiser og hvis det skjer noe spesielt en dag.
Måltidene er ikke like store som før, spesielt middagene. Jeg spiser jevnt, med maks fire timer mellom måltidene. Småspisingen mellom måltidene har jeg kuttet ut. Utfordringen er når jeg kommer sulten hjem fra jobb og må lage middag. Da spiser jeg noen små tomater, en banan eller en liten yoghurt for å døyve sulten.
Før var det potetgull hver fredag, lørdag og søndag. Nå kan det gå flere uker mellom hver gang, og da skjer det som regel i en eller annen festlig anledning.
Jeg gjennomgikk en liten operasjon i håndleddet i mai måned, noe som førte til fem ukers sykmelding. Men føttene var det ingenting i veien med, så det ble trimturer omtrent hver dag. Runden jeg gikk har mange oppoverbakker, og dermed fikk jeg en kickstart på treningsfronten, og siden har det bare fortsatt slik.
Jeg trener for det meste spinning og går turer ute. I det siste har jeg begynt å løpe litt på tredemøllen på treningssenteret, samt at jeg har fått satt opp et styrkeprogram jeg prøver å gjennomføre to til tre ganger i uken. Jeg har også omsider dristet meg til å gå lengre turer i skogsområdet her jeg bor, og har faktisk løpt litt i skogen også. Og det er herlig.
Jeg har også fått smaken på fjellturer. Jeg besteg en veldig lang og bratt fjelltopp i nabokommunen tidligere i høst. Fjellet heter Ruten og raver 1039 meter over havet. Det var helt enormt å klare den turen, for den er tung. Både opp og ned. Opp til toppen skal jeg flere ganger, det er bra sikkert. I vinter håper jeg på lange skiturer. Før var slike turer et ork og bare slit. Nå drømmer jeg om å bestige flere fjelltopper.
Arbeidshverdagen har også blitt lettere. Jeg er pedagogsik leder i barnehage og jobber med de minste barna. Det er et tungt arbeid, med mye opp og ned fra gulvet, løft og bæring. Alt dette er mye lettere nå enn for ett år siden.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Samtlige medlemskap fortsetter å løpe etter valgt innmeldingsperiode. Medlemskapet løper inntil du selv sier det opp.
- Jeg har aldri har vært veldig overvektig, men vekten økte etter at jeg fikk barn for ti år siden. Jeg er veldig glad i «neimat» som potetgull og sjokolade, og koser meg mye med mat. Det jeg liker så godt med Vektklubb, er at jeg kan spise litt usunn mat innimellom. Den ga meg kontroll på kaloriinntaket, det er derfor den er så bra for meg. Jeg har faktisk spist litt potetgull hver eneste dag siden jeg begynte!
Joachim Heimen (27) fikk nok av den tunge kroppen og bestemte seg for å stille til start på et maraton i 2015.<br />
Sykepleier og tobarnsmamma Trude Årdal (31) har nå fått dreisen på styrktetreningen, men aller best trives hun på tur ute i naturen.
Trine Waag Strømsvik (49) har kjent på hvor viktig det er å leve sunt og aktivt slik at hun holder astmaen i sjakk. Astma som er dårlig kontrollert, kombinert med overvekt og dårlig form, gir økt risiko for utvikling av kols.
- Siden tenårene har jeg veid rundt 100 kilo. Etter en blindtarmsoperasjon i påsken i fjor, og påfølgende betennelse, ble jeg sittende i ro i to måneder. På den korte tiden gikk jeg opp ti kilo, og på mitt tyngste veide jeg 112 kilo og hadde en BMI på 36,6. Den brå vektoppgangen ble en vekker.
- I januar 2013 bestemte jeg meg endelig for å ta tak. Jeg har alltid vært større enn alle andre og kan ikke huske sist gang jeg var under 100 kilo.