Flertallet i Norge er overvektige: – Skulle hatt nasjonale målinger

Er det nå unormalt å være normalvektig? Det avhenger av hvor du bor og år på skolebenken, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Du har kanskje fått med deg at Folkehelseinstituttet (FHI) før sommeren meldte i Folkehelserapporten at det nå er flere nordmenn med overvekt og fedme enn normalvekt.

Overvekt defineres som kroppsmasseindeks (BMI) over 25, og fedme er BMI over 30. BMI er en målemetode som kan gi en indikasjon på om man er undervektig, normalvektig, overvektig eller har fedme, men det finnes flere svakheter ved denne målemetoden. BMI alene vil ikke gi et eksakt mål på eventuell overvekt for enkeltpersoner, men brukes gjerne i større skala, for å følge utviklingen i en befolkning.

ANNONSE: Regn ut din BMI her!

Men hvordan kan vi si at «folk flest» er overvektige eller har fedme, når vi i Norge ikke har noen nasjonale undersøkelser hvor høyde og vekt er målt?

Supplerer med andre undersøkelser

FHI bruker hovedsakelig Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) som datagrunnlag for den voksne befolkningen. Ifølge FHI er det 77 prosent menn og 58 prosent kvinner mellom 40–49 år i Trøndelag og Tromsø som har overvekt eller fedme.

– Er det kun vekten til Tromsøværinger og trøndere som representerer hele Norges befolkning?

– HUNT og Tromsøundersøkelsen har veldig gode data, for der er deltagerne blir veid og målt av forskerne. Den eneste ulempen er jo at tallene ikke nødvendigvis er landsrepresentative, svarer overlege og professor ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, Haakon Eduard Meyer, da Vektklubb spør om datagrunnlaget for rapporten.

– Ideelt sett skulle vi gjerne hatt nasjonale målinger, sier Meyer.

Derfor supplerer FHI med nasjonale undersøkelser som er basert på selvrapportering, som Den nasjonale folkehelseundersøkelsen og tall fra Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå.

Spørreskjema og underrapportering

Forskjellen på disse to metodene er at vekten ofte blir mer riktig når deltagerne fysisk blir veid og målt under standardiserte forhold, sammenlignet med om deltagerne bare fylle ut egen vekt i et spørreskjema hjemmefra.

Det er vist i flere studier at det er vanlig å underrapportere egen vekt, eller å oppgi litt gunstigere kostholdsvaner, om man svarer på spørreskjema.

– Det kan komme av at vekten varierer og kan svinge ganske mye, så dersom man blir spurt oppgir man kanskje den laveste vekten, forklarer Meyer.

Selvrapporterte tall blir derfor ofte lavere enn om man hadde målt vekt og høyde, og da får man en for lav forekomst av fedme.

– Underrapporteringen er trolig ganske lik fra år til år, slik at det kan tas hensyn til. Til sammen blir kombinasjonen av disse datakildene de beste dataene vi har, forklarer Meyer.

«Vannvekt»: Derfor kan du ikke stole på badevekten

By og land

Det er liten tvil om at vektpilen peker oppover for oss nordmenn. Vi har blitt en tyngre befolkning de siste 50–60 årene, men statisitkken viser også noen sammenhenger.

– Vi ser at forekomsten av fedme og overvekt varierer med hvor du bor og utdanning, forteller Meyer.

For eksempel er andelen personer med fedme større utenfor byene enn i byene. 21,6 prosent har fedme (BMI over 30) i Nordland, mot bare 10,6 prosent i Oslo, viser selvrapporterte tall fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen (NHUS) i 2020. I tillegg kommer de som har overvekt.

Ekspert ut mot NRK-påstand: Avviser at vi spiser mindre

Utdanningsforskjell

Det er også nær dobbel så høy forekomst av fedme hos personer som kun har grunnskole eller videregående utdanning, sammenlignet med personer med fire års lengre høgskole eller universitetsutdanning.

– Samtidig vet vi at alle gruppene med ulik grad av utdanning har økt i vekt. Det er ikke bare slik at de med lav utdanning har økt i vekt, også de med høy utdanning har økt sammenlignet med tidligere, forteller Meyer.

Lovende tall for de yngre

Tallene er derimot lovende for den yngre garde. Ser man på lavere aldersgrupper, har utviklingen i BMI vært nesten flat de siste årene.

Kartleggingsstudier viser at samlet sett har mellom 15 og 21 prosent av barn og unge overvekt eller fedme. Det vil si om lag 1 av 6. Prosentdelen overvektige barn har trolig økt frem til starten av 2000-tallet, men fra 2010 har andelen forandret seg lite.

– Det stemmer, her har vi lovende data, for det kan se ut til at vi har klart å stagge vektoppgangen hos barn og unge, det har vi ikke klart hos voksne, sier Meyer.

God rollemodell: Seks grep for å bli et sunnere forbilde

Ikke farlig å være overvektig

Dersom man er overvektig, men helt frisk, er det ingen studier som har vist en redusert dødelighet av å gå ned i vekt.

– Det kan være vel så nyttig å bare unngå den årlige vektoppgangen, og heller spise litt smartere, sier klinisk ernæringsfysiolog og kostholdsekspert i Vektklubb, Anette Skarpaas Ramm.

Ernæringsfysiogen: – Aksepter vekten og få bedre helse

Ifølge Helsedirektoratet har en moderat vektreduksjon derfor størst betydning for personer med fedme som også har en tilleggsrisiko eller følgesykdom. En tilleggsrisiko kan være høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdommer eller søvnapné.

– Bare det å gå ned fem til ti prosent av egen kroppsvekt vi ha stor helseeffekt på blodtrykk, insulinresistens, fettverdier i blodet og risiko for sykdom, råder Ramm.

Men det finnes også en annen faktor som kan beskytte mot risiko for livsstilssykdommer som følger med fedme:

– Å spise mye frukt og grønnsaker, selv om vekten ikke går ned, kan beskytte mot en del av de livsstilssykdommene man har økt risiko for når man har fedme, forteller ernæringsfysiologen.

Les også: Fullkorn kan forebygge diabetes type 2