Brusgigant øker flaskestørrelsen: Dette har det å si for helsen din

Pepsi Max kommer nå i 0,6 liter. Svært uheldig, mener kostholdsekspertene og tannlegen.

«Vi bruser nesten over ...» skrev Pepsi Max på sine Facebooksider da de annonserte ny og større flaskestørrelse.

Førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Agder, Dagrun Engeset, synes derimot ikke det er noe å juble for at Pepsi Max nå kommer i en flaske som rommer 600 milliliter (ml) lettbrus.

– De burde heller gjort den mindre, og gått tilbake til 250 ml, som passer ett glass, sier Engeset.

Ifølge pressetalsmann i Ringnes, Nicolay Bruusgaard, lanseres også i en mindre størrelse på 375 ml i flaskeversjon. Begge de nye flaskestørrelse kommer i tillegg til den tradisjonelle halvliteren.

– Vi tror 0,375 liter vil passe bra for de som syns 0,5 liter er litt stor, og 0,6 liter passer for de som synes gapet mellom 0,5 liter og 1,5 liter er for stor. Mange foretrekker dessuten flaske i stedet for boks når de er på farten, da denne kan lukkes, sier Bruusgard til Vektklubb.

Ned i vekt? Dette er drikkene du bør droppe

Tannlegen: Dårlig nytt for tennene

Og det er skrukorken på brusflasker tannleger over hele landet ikke er så glad i.

– Da skrukorken ble innført så vi at de ble mer syreskader på tennene, fordi korken gjør brusen lettere tilgjengelig. Én desiliter mer gjør at du kanskje har den en time lenger i løpet av dagen, sier tannlege Ulla Rognsaa Kildal ved Oris Dental Bryn.

Hver gang man spiser eller drikker faller pH-verdien i munnen.

– Det som er skummelt ved at man stadig tar en slurk brus nå og da er at pH-nivået i munnen vil da hele tiden holdes nede, og det lave nivået er kritisk for å utvikle både hull i tennene og skader på tannemaljen, forklarer Kildal.

Brus er surt uansett om det er sukret eller kunstig søtet, og derfor uheldig for tannemaljen. I sukret brus har man i tillegg sukkeret som gir næring til bakterier i munnen.

Tannlegen poengterer at denne syren også finnes i andre matvarer, og ikke bare i brus. Dersom man småspiser mye frukt mellom måltidene vil det ha samme negative effekt på pH-nivået i munnen.

– Det er bedre å spise til faste måltider. Etter et måltid vil spyttet «spyle vekk» syreangrepet som maten og drikken har skapt, og gjenvinne nøytral pH-verdi i munnen, forklarer Kildal.

Spis etter klokken: Bli kvitt søtsuget og gå ned i vekt

Merker nesten ikke økningen

Og det er ikke bare tennene som lider av brusdrikking. Når brusflasken vokser fra 500 ml (en halvliter) til 600 ml er det ikke en veldig stor forandring, men det er nettopp denne knapt merkbare økningen som bekymrer professoren.

– Når det skjer små økninger blir vi kanskje ikke helt bevisst på at porsjonsstørrelsene blir større. Da flyttes også grensen for det vi tenker som en «normal» mengde for å innta på en gang, påpeker Engeset.

Størrelsen sjokkerer: Solgte 80.000 mega-iser i sommer

Heller ikke ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Bjørknes høyskole, Marit Kolby, er imponert over at brusdrikkere nå kan få en større porsjon brus.

– Ja, dette må bare være en videreføring av brusindustriens strategi for å få oss til å konsumere så mye som mulig av deres produkter, sier Marit Kolby.

Over tid vil økt flaskestørrelse føre til at vi får i oss mer brus, fremlegger begge kostholdsekspertene.

– Jeg håper forbrukerne ser gjennom dette og spør seg selv om denne endringen er bra for dem. Den samlede litteratur på feltet tilsier at det ikke er en god endring, påpeker Kolby.

Studier frikjenner ikke lettbrus

Å bytte ut sukkerholdig brus til fordel for lettbrus har vært en velkjent og effektiv måte å spare kalorier blant bruselskere, men Kolby reagerte på Vektklubbs artikkel fra mai i år med overskriften «Lettbrus er trygt».

– Det er flere effekter fra lettbrus vi ikke har undersøkt godt nok til å si at det er trygt å innta i større mengder eller at det er noe bedre enn sukkerholdig brus, sier Kolby.

Et stort europeisk forskningsprosjekt, publisert i JAMA International Medicine i 2019, fant en klar sammenheng mellom hyppig brusdrikking og kortere levetid, både for de som drakk vanlig sukret brus eller kunstig søtet brus. Studien så på langtidseffekten fra over 450.000 deltakere, blant annet fra Norge. Et høyt konsum ble regnet som mer enn to glass daglig, som tilsvarer en halvlitersflaske. Studien er tidligere blitt omtalt av Forskning.no.

En lignende amerikanske studie fra 2019 så også på langtidseffekten av brusdrikking etter 34 år, og konkluderte med at et høyere inntak av brus, sukret eller kunstig søtet, ga kortere levetid. Å bytte fra vanlig brus til lettbrus, men inntak i mindre mengder, ga kun en moderat reduksjon i risiko for for tidlig død. I begge studiene ble det justert for andre livsstilsfaktorer og sykdommer.

– Vi bør i det hele tatt konsumere så lite brus som mulig, og la vann være tørstedrikk, slår Kolby fast.

Kan ha negativ helseeffekt: Dette er ultraprosessert mat

Kun til fest

Nettopp derfor er det den daglige brusdrikkingen Dagrun Engeset er bekymret over.

– Brus er en festdrikk som man kan drikke ved spesielle anledninger. Drikker man brus sjeldnere blir det også mer spesielt når man først gjør det og da vil en sette mer pris på det, sier Engeset.

Hun har likevel forståelse for at mange som ønsker å gå ned i vekt drikker sukkerfri brus fremfor sukret brus, eller for å stilne et sterkt søtsug fremfor mer kaloririke alternativer som godteri, kaker og søtsaker. Da foreslår Engeset å unngå for store mengder brus av gangen.