Kristina Sjøberg

Har solgt 80.000 mega-iser i sommer: Størrelsen sjokkerer!

Publisert: 2021-08-12 15:02

På Sørlandet kan du få kjøpt kuleis på størrelse med en vinflaske og like mange kalorier som et digert måltid. Er det egentlig så farlig med den en megais om sommeren? Nei, mener kostholdseksperter.

I sol og varme ventet issultne ferieturister tålmodig i køen for å få servert «Norges største kuleis». Brekkestø iskiosk ved Lillesand i Agder er nærmest blitt en turistattraksjon og folk kommer langveis fra for å spise eller knipse et bilde av gigantporsjonene.

– De fleste sier stopp etter én kule, kan butikkmedarbeider Bjørn Tømmessen melde.

Enorme kuleis er også blitt en suksess på Tømmerstø Brygge Marina i Kristiansand.

– Det blir mye spyling av bakken, melder Geir Inge Vik og sikter til gjestene som ikke rekker å slurpe i seg ismåltidet før det smelter i sommervarmen.

Vik, som for øvrig drifter begge iskioskene, forteller at Brekkestø og Tømmerstø til sammen har solgt 80.000 is over disken i løpet av fem uker i sommer.

En halvliter fløteis

VGs sommersnekke var innom Brekkestø iskiosk i 2018, på sin ferd langs sørlandskysten. Også da var iskremkulene på Brekkestø gigantiske. Vik forteller at de begynte å selge store isporsjoner for omtrent ti år siden, og at det slo godt an. Men hvor stor er egentlig isen og hvor mange kalorier inneholder den?

– På en boks med 4,6 liter is får man omtrent 8–9 kuler is på Tømmerstø, anslår Vik.

På Brekkestø er de enda mer sjenerøse og tror boksen kun rekker til 6–7 kuler.

Maspaneren tester: Vegansk is er ikke sunnere enn fløteis

4,6 liter tilsvarer 2,4 kilo iskrem. Om isboksen rekker til ni kuler vil hver kule være omtrent 5 dl og veie cirka 270 gram. En av issmakene det selges mest av er cookie dough. Den inneholder 240 kcal per 100 gram. En kule is gir da cirka 650 kcal. Velger du kjeks til iskulen må du legge på cirka 50 kcal. Til sammen 700 kcal.

Om isboksen rekker til seks kuler vil det tilsvare 7,5 dl (samme volum som en flaske vin) og hver kule veier omtrent 400 gram. En kule med cookie dough gir da 960 kcal, kjeks ikke inkludert.

1000 kcal tilsvarer omtrent seks grove brødskiver med smør og gulost. Eller omtrent to middagsporsjoner med kjøttkaker, poteter, ertestuing og brun saus.

La oss for enkelthet skyld være litt moderate og si at en stor kule i snitt veier 300 gram. Da vil følgende smaker av Hennig-Olsen kuleis inneholde:

  • Pistasj (189 kcal/100 g) = ca. 565 kcal
  • Sjokolade (193 kcal/100 g) = ca. 580 kcal
  • Sjokolade brownie (209 kcal/100 g) = ca. 625 kcal
  • Vanilje eller sitron (212 kcal/100 g) = ca. 635 kcal
  • Mandelkrokan (228 kcal/100 g) = ca. 685 kcal
  • Oreo (237 kcal/100 g) = ca. 710 kcal
  • Cappuccino eller salt karamell (246 kcal/100 g) = 735 kcal
  • Banan sjokolade eller peanøtt karamell (253 kcal/100 g) = ca. 760 kcal

Småis med lite kalorier: Smarte valg i isdisken

Ikke isen som er problemet

Førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Agder, Dagrun Engeset, var selv innom iskiosken på Brekkestø i fjor sommer.

– Jeg ble sjokkert over porsjonsstørrelsen, én kule var enorm, utbryter hun.

Engeset kan forstå markedsføringsstrategien og at «Norges største kuleis» trekker turister. Selv om slike gigantiske porsjoner neppe er heldig for folkehelsen eller bærekraft, synes hun imidlertid det er mer problematisk at porsjonsstørrelsene i samfunnet generelt blir større og større.

Universitetet i Agder

– Det er lov å kose seg, men sett fra et folkehelseperspektiv ønsker vi jo at folk skal redusere porsjonsstørrelsen, særlig når det gjelder usunn mat, forteller Engeset, som også sitter i Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

Engeset forklarer at når det som blir tilbudt som en enhet blir større og større, flyttes også grensen for det vi tenker som en «normal» mengde.

– Når porsjonsstørrelsene er så store blir det vanskelig for folk flest å begrense inntaket. Har man først betalt, og det gjerne er litt dyrt også, så vil man jo spise opp.

Ingen krise med diger is

Har du kost deg med en gigais i sommer trenger du ikke ha dårlig samvittighet med tanke på kaloriinntaket.

– Å spise så mye is på en gang har ikke noe å si dersom man gjør det én gang i året. Da blir det ikke nødvendigvis mer kaloririkt enn for eksempel en pizza på restaurant. Det er heller ikke verre å spise én slik i uken enn å spise to stykker «Royal trippel» eller softis i uken, påpeker Erik Arnesen som har master i samfunnsernæring og står bak bloggen Sunn Skepsis.

Det er totalen av alt vi spiser og drikker over tid som spiller inn på om vekten går opp, ned eller holder seg stabil. Engangsutskeielser har lite å si i den store sammenhengen, med mindre det blir svært mange av dem.

– Er man veldig innstilt på å spise akkurat denne isen, kan man for eksempel unngå annen is uken før og «spare opp» hvis man er bekymret for vekten, tipser Arnesen.

Klarer du å gjette: Hvor mye kalorier er det på fatet?

Anders Bergersen / LHL

Porsjonene øker

I likhet med Engeset synes Arnesen at det er et større problem at porsjonsstørrelsene av alt generelt gradvis har blitt større.

– Det som tidligere ble kalt «stor» heter nå «medium». For 40 år siden eksisterte det ikke engang halvlitersflasker med brus i Norge. På 1950-tallet var en halvliter ifølge Coca-Cola selv tre porsjoner!

Arnesen nevner flere eksempler:

– I gamle «mål og vekt»-bøker fra Statens ernæringsråd og Mattilsynet, var en hvetebolle 50 gram, i dag er de ofte på mer enn 100 gram per stykk i bakerier og butikker. En klassisk «quarter-pounder»-burger på McDonalds har per definisjon bare litt over 100 gram kjøtt, mens vi i butikkene nå i grillsesongen finner vi mange burgere på 250 gram, og så videre. Slike trender er faktisk mer å bekymre seg for enn de få, ekstreme avgrensede tilfellene i for eksempel disse kioskene. Bransjen gjør dette fordi det er mer lønnsomt, sier Arnesen.

Ut mot påstander: Avviser at vi spiser mindre

Ikke bitte litt på Bilitt

Flere utsalgssteder lokker kunder med store isporsjoner. Et annet utsalgssted som er kjent for rause kuler er Bilitkiosken i Oppland.

Her snakker vi softis

Lierkroa i Lier er et kjent stoppested for dem som er glad i stor softis.

Det samme gjelder kiosken på Nesset i Ås kommune, som har stått ved bredden av Bunnefjorden siden 30-tallet. Softisen her har et renommé som strekker seg langt tilbake i tid.

Annonse

Gå ned i vekt på den sunne måten!

Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.

Du kan nå betale med

*Samtlige medlemskap fortsetter å løpe etter valgt innmeldingsperiode. Medlemskapet løper inntil du selv sier det opp.

  • strex
Vektklubb er en tjeneste eid av VG
Ansv. redaktør og adm. direktør: Gard Steiro
Nyhetsredaktør: Tora Bakke Håndlykken
Utviklingsredaktør: Øyvind Brenne
Redaktør Feature/VG+: Jane Throndsen
Politisk redaktør: Hanne Skartveit
Her finner du #vgvektklubb
Ansvarlig journalist: Elisabeth Stigum
Kopiering av materiale fra VG og Vektklubb for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.
© 2022 Verdens Gang AS
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her