Matspaneren tester Kombucha: – Positivt overrasket

Hvor sunt er Kombucha, trenddrikken som er laget av fermentert te og sukker?

Kombucha, som er en fermentert (gjæret) te, har blitt veldig populært de siste årene. Tidligere måtte du gjerne kjøpe ferdig kombucha i helsekostbutikker eller lage selv, men i det siste har det dukket opp stadig flere varianter i dagligvarebutikken.

Jeg har tatt en nærmere titt på Kombucha fra butikken, og fant tre smaksvarianter fra to ulike norske produsenter; Råstad kombucha og Norsk kombucha.

Sist testet: Har vitaminvann noe for seg?

Innhold:

Kombucha lages først og fremst av te og sukker som gjærer, eller fermenterer, ved hjelp av noe som kalles Scoby. Scoby er et akronym som står for symbiotic culture of bacteria and yeast. Den ferdige drikken kan så tilsettes ulike smaker. De variantene jeg har testet var tilsatt ferskenpuré, bringebær og ingefær/sitron.

Dette er fermentering:

Gjæring/fermentering er ikke et nytt fenomen. Du spiser og drikker sannsynligvis fermentert mat på regelmessig basis. Tenk bare på ost, yoghurt, surdeigsbrød, soyasaus, kefir, øl og vin.

Fermentering er altså en gjæringsprosess der bakterier eller gjær bryter ned stoffer (oftest sukkerarter, men også proteiner) i maten og danner syrer, for eksempel melkesyre, og eventuelt alkohol. Fermenteringen kan endre utseende og smak på maten og fører gjerne til betydelig lengre holdbarhet (for eksempel fermentering av melk til yoghurt eller ost).

Scoby er en bakterie- og gjærkultur med spesifikke bakterier og gjærtyper. Denne kulturen spiser sukkeret i teen og lager på den måten en gjæret drikk.

Hva smaker det?

Jeg har så langt ikke kastet meg på «kombuchabølgen» og hadde nok i utgangspunktet en formening om at jeg ikke likte denne drikken noe særlig. Jeg smakte kombucha et par ganger for for noen år siden, og var ikke overbevist på det tidspunktet.

Om det har skjedd mye på kombuchafronten med tanke på de kommersielt tilgjengelige drikkene i butikk, eller om det er min smakssans som har endret seg, eller en kombinasjon av begge, er jeg usikker på. Men jeg ble i alle fall positivt overrasket over både smak og munnfølelse på alle de tre variantene jeg testet.

Drikkene oppleves som noe syrlige, moderat søte og lett perlende. Kombuchaen fra Råstad smakte litt søtere enn den fra Norsk kombucha, noe som også gjenspeiles i innholdet av sukker og kalorier (se liste over næringsinnhold nederst i saken). Jeg likte alle tre, men synes kanskje ferskenvarianten var den tammeste av de. Den lette syrligheten og friske smaken, som ikke er for søt, gjør at kombucha kan passe godt til mat som et alkoholfritt alternativ til vin, eller som en frisk drikk når du bare vil ha noe godt i glasset.

Hvor sunt er det?

Kombucha er i vinden og er blitt litt av en trenddrikk de siste årene. Noen mener også at den er en vidunderdrikk som både er avgiftende, immunstyrkende og helsebringende på mange måter, for eksempel ved å bedre tarmfloraen, gi bedre fordøyelse og bidra til vektreduksjon.

Dette er helsepåstander som jeg ikke finner god vitenskapelig dokumentasjon for. Jeg registrerer at hverken Råstad kombucha eller Norsk kombucha skriver helsepåstander på sine flasker.

Det er rett og slett gjort for lite forskning på hvordan det å drikke kombucha påvirker oss mennesker, til å konkludere med noe som helst.

Det må også nevnes at det finnes noen få beskrivelser av alvorlig sykdom etter inntak av kombucha, så vi vet heller ikke nok om hvem som kanskje ikke tåler så godt å få tilført en rekke mikroorganismer gjennom drikke (for eksempel personer med lavt immunforsvar?). De fleste av oss vil imidlertid tåle denne drikken godt, og kanskje kan den tenkes å bidra til for eksempel bedre fordøyelse og en sunnere tarmflora, men så langt vet vi ikke det. Jeg er imidlertid positivt innstilt og hilser forskning på området velkommen.

Felles for alle kombuchaene jeg testet er at de er råvarebaserte med relativt få ingredienser og ingen tilsetningsstoffer. Kombucha er dermed en «renere» drikk enn for eksempel brus eller energidrikker. Prøv gjerne kombucha som erstatning for brus, juice eller alkoholholdige drikker, kanskje blir du positivt overrasket du også. Men positive helseeffekter kan jeg ikke love deg.

Test av Frus: – Ikke automatisk sunnere uten sukker og kalorier

Hvor bærekraftig er det?

Om du vil lage kombucha selv, så er det en meget bærekraftig og billig drikk. Du trenger imidlertid te og sukker, matvarer som vi i Norge ikke produserer selv, men importerer fra det store utland. Det er imidlertid ikke store mengdene du behøver for å brygge noen liter drikk.

Kjøper du kombucha i butikk, så velg gjerne fra norske produsenter. Du kan sikkert også finne kombucha fra lokale produsenter via en REKO-ring nær deg.

Næringsinnhold (per 100 ml):

• Norsk kombucha Gingeraid: 17 kcal, 3,7 gram karbohydrater hvorav 3,2 gram sukkerarter. (0 gram fett og protein, 0 gram salt)
• Råstad Kombucha Fersken: 33 kcal, 0,2 gram fett, 6,6 gram karbohydrater hvorav 6 gram sukkerarter.
• Råstad Kombucha Bringebær: 29 kcal, 0,2 gram fett, 5,5 gram karbohydrater hvorav 4,9 gram sukkerarter.

Pris: Flaskene fra Råstad kombucha på 0,33 liter kostet 40 kroner per flaske, mens 0,5 liter fra Norsk kombucha kostet 50 kroner. Dette er en drikk du kan lage mye billigere selv, men da må du få tak i en Scoby (kombucha-mor) og lese deg opp litt på framgangsmåten først.

Sammenlignet med andre typer drikker:

• Juice (eksempelvis eplejuice fra konsentrat): 45 kcal, 10,5 gram karbohydrater hvorav 10 gram sukkerarter.
• Brus (eksempelvis Cola): 42 kcal, 10,6 gram karbohydrater/sukkerarter.
• Iste (her eksemplifisert med TINE Iste fersken): 29 kcal, 7 gram karbohydrater/sukkerarter.

Tips matspaneren

Dersom du har tips til matvarer @matspaneren kan legge under lupen så send gjerne mail til redaksjonen eller tagg #matspaneren på Instagram.