Det er aldri for sent å gripe fatt i egen helse, det kan Vektklubb-medlem Aud Brekken (60) fra Sunndalsrøra skrive under på! Med fokus på riktig mat og riktig mengde, samt mange herlige fjellturer, har hun gått ned 15 kilo siden mai 2017.
Aud Brekken har på eget initiativ skrevet om sin vektreise til Vektklubb.no. Les den om den utrolige forvandlingen og veien mot en lettere kropp og bedre helse:
Det er søndag 7. mai 2017, min eldste datter er hjemme på besøk og vi planlegger tur til Halskammen i Ålvundfjorden. Denne dagen skulle bli et vendepunkt for meg for aldri hadde lia opp mot Kammen vært tyngre. Beina var som bly og lungene verket, vi brukte 1,5 time opp og jeg skjønte at nå måtte jeg definitivt å gjøre noe med vekten min.
Med ordene til eldste datteren i hodet: «Mamma, jeg er bekymret for helsen din», logget jeg meg på VGs Vektklubb, betalte, gikk på vekta med et heller dårlig resultat og bestemte meg for at nå, i en alder av 60 år, måtte jeg slå et slag for helsen min.
Diabetestrollet lurte i krokene, fastlegen sa jeg lå på grensen til kolesterolmedisin og bare trening, sunt kosthold og vektreduksjon kunne holde meg medisinfri i framtiden. De nye fjellskoene jeg fikk på 60-årsdagen var ikke nok til å ta meg lettbent opp lia til Halskammen, her måtte jeg ta grep.
Sjekk her: Så mye forbrenner vinteraktivitetene
Uke 1 går forbausende fort. Kjenner han svensken i lilla kondomdrakt sitte på ryggen min, han i reklamen for Go`morgen yoghurt. Han som heter Sulten.
Han kan bare ryke og reise! Motivasjonen er på topp, all mat veies, gåturer, kroppsarbeid med hage og vedarbeid registreres i Vektklubb-appen på telefonen og gir premie i form av kalorier til gode.
Helgen kommer med tur til hytta. Potetgull og sjokolade må vike for paprika og salatblad, og jeg har trua på at helgen vil gå bra. Etter 1,5 time på ski og kalorier tjent fikk jeg to glass rødvin til grillmaten. Solen varmer i solveggen og jeg føler meg fantastisk.
Mandag og veiedag: -1,6 kilo. Jippi!! Klapp på skulderen, dette går veien!
Mandagskvelden kom det kaffebesøk og jeg serverte vafler. Varme, velduftende med rømme og bringebærsyltetøy. Svensken plaget meg igjen, men jeg drikker standhaftig min kopp med fruktte og gleder meg i mitt stille sinn til de to knekkebrødene som venter til kvelds. Jeg går til sengs, passe mett og veldig fornøyd med at jeg greide å styre unna vaflene.
Prøv denne oppskriften: Sunnere bananvafler
Det er 17. mai og da kan man vel spise så mye is man vil? En strålende dag med sol og masse folk som stod i kø foran isdiskene. Med min tålmodighet orket jeg ikke kø og heller ingen is. Det ble kaffe og et stykke fromasjkake som jeg spiste to tredjedeler av. Ble merkelig kvalm, kanskje var det samvittigheten eller kanskje magen som hadde fått mindre porsjoner noen dager og derfor gjorde opprør mot fromasjen.
På besøk hos min søster ba jeg om to knekkebrød og var godt fornøyd med det. Middag på restaurant ble litt verre. Sausen som hadde trukket inn i alle porene i oksefileten var umulig å fjerne, og i den bakte poteten lå den en smørklatt og duppet. Dagen ble avsluttet med 1,5 time på sykkel langs Drivas bredder, så må vel si meg fornøyd tross alt. Det har vært andre nasjonaldager som definitivt har inneholdt flere kalorier.
Ny helg og nye fristelser. Nøye oppmålt taco av karbonadedeig med lefse, masse grønnsaker og null ost nytes sammen med Norske Talenter. To lefser og passe mett, hadde dette vært før så hadde jeg sikkert spist fire og følt meg stappa og grusomt uvel. Nydelig lørdag med sol og 21 plussgrader, endelig kommer varmegradene. Jeg planter i hagen og beiser verandaplatt. Gratis trimpoeng. Og går tur i skogen.
Ei helg går fort og spenningen stiger når jeg entrer vekta mandagsmorgen. Det røde tallet fra displayet lyser mot meg, -1,2 kilo siste uke, totalt -2,6 på to uker. Lykke! Jeg svinser blid og fornøyd på kjøkkenet for å spise min havregrøt og kjenner at dette skal gå bra. Svensken er mindre pågående også. Han plager meg kun etter jobb, før middagen står på bordet. Kjenner jeg har fått mer energi og at buksa er behageligere på. Da er det bare å gå på neste uke med kaloritelling, trim og godt humør. Dette skal jeg klare!
Menyforslag: Dagsmenyene som får deg ned i vekt
Uke 4 er ferdig og vekten viser at jeg har mistet -5,2 kilo, og det er kun -4,8 kilo til første delmål. Går det like bra så burde jeg kunne si –10 kilo rundt 1. juli. Kjenner godt at klærne sitter løser, det føles ikke som jeg er tredd inn i et sprekkeferdig pølseskinn lengre. Fortsatt god motivasjon, registrerer stort sett alle kalorier.
Da vi kom fra hytta 2. pinsedag var vi innom stedatteren og samboeren. Det kom kaker på bordet, svensken ble satt i en krok og bedt om å holde kjeft. Jeg drakk et glass vann og gledet meg til middag hjemme etterpå. Det gikk helt fint. Kakene var stumme, de ropte ikke på meg. Jeg vant og de tapte. Jippi!
Kveldsturen med min gode venninne Bodil i Knutslia kjentes også lettere ut, var i alle fall ikke segneferdig. Jeg fosser videre mot målet.
Tirsdag 4. juli viser vekta en nedgang på hele -8 kilo. Ble ikke -10 kilo innen 1. juli, men svært fornøyd likevel. Livet smiler, kroppen bobler av energi. Jeg er 2 kilo fra mitt første mål, og motivasjonen er fortsatt intakt. Må da vel greie å komme meg dit BMI-en viser at jeg ikke er overvektig lengre, -7 kilo til må være mulig å greie tenker jeg.
Synes at jeg har levd godt disse 8 ukene, har bevilget meg vin til maten i helgen, men styrt unna middagsporsjon nummer to og gjerne litt småspising etter den andre porsjonen også. Jeg har lært meg å lytte til metthetsfølelsen, og at den er der etter den første porsjonen. Forrige uke var jeg i Trondheim og kunne kjøpe klær som var en størrelse mindre enn før, da er det lov å bli glad og stolt av seg selv.
Fin start på dagen: Fordelene ved å spise frokost når du skal ned i vekt
24. juli veier jeg 100,8 kilo. Fortsatt medlem i Vektklubb og et nytt mål kan settes. Føler dette har gått over all forventning og at det slett ikke har vært plagsom sult eller andre negative ting å sette fingeren på. Dette har kun vært positivt. Klær som passer, klær som har blitt for store til og med, for ikke å glemme kondisen som har blitt mye bedre. Turgleden er stor, tenk jeg har vært på seks toppturer denne sommeren, alle fjellturer på godt over 1000 m.o.h., den høyeste på hele 1733 m.o.h. Turer som jeg bare har drømt om. Slike turer var helt uaktuelle før, jeg greide det rett og slett ikke.
Med tre ukers ferie foran meg er jeg ganske spent på hvordan dette skal gå, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Jeg starter ferien med å kjøpe meg en softis, noe som har vært min favorittis. Overraskelsen er stor da jeg kjenner at dette ikke var spesielt godt. Softis kan jeg helt klart være foruten i framtiden, jeg ble egentlig ganske kvalm. Vekten viser nedgang på -2,8 kg den 28. august, og jeg kan klappe meg selv på skulderen. Ferien ble ingen katastrofe.
Spise for mye middag er vel det ene, i alle fall sammen med andre, men magemålet har definitivt blitt vesentlig mindre. Kveldene kan også være litt problematisk når ikke knekkebrødet metter nok. Det kan vanke en ekstra yoghurt eller et eple i hungersnøden før leggetid ellers blir det umulig å sove.
En annen ting er å sitte ved bordet sammen med andre og spise ei osteskive her og en pølsebit der. Blir noen kalorier av det. Siden jeg bor alene så er det enkelt å ikke småspise fordi jeg lager kun én porsjon til middag. Helt klar verre når jeg spiser sammen med andre, men jeg har vært klar på det hele tiden at jeg ønsker å gå ned i vekt og da blir det ikke noe mas om at jeg må spise mer.
Les også: Slik unngår du disse tre middagsfellene
Uvaner i et langt liv tar tid å venne seg av, men jeg skal IKKE tilbake på 111 kilo! Min datter sendte meg en filmsnutt her om dagen, for 14 kilo siden. Grøss og gru det var ikke noe lekkert syn, men det var ingen som sa noe og jeg var visst blind. Jeg spurte kjæresten min: «Hvorfor sa du ingenting?». «Kunne da ikke det,» fikk jeg til svar. Jeg hadde kanskje blitt sint, ønsket å forsvare meg, og blitt lei meg hvis noen sa jeg hadde blitt tykk? Vekt er jo et sårt punkt. Da datteren min sa hun var bekymret for helsen min, ble det sparket jeg trengte for å endre spisevaner og komme i gang med trening.
Vekten er 97,6 kilo. Vektprogrammet ble nullstillt 2. oktober og et nytt mål på -10 kilo innen 1. januar 2018.
Jeg har levd litt i sus og dus en stund, ikke noe ekstremt men har ikke registrert hva jeg har spist og har derfor stått stille på vekta. Treningen er fortsatt førsteprioritet og sunn og energigivende mat er viktig for at jeg skal ha det bra med meg selv. Kake og sjokolade frister ikke i det hele tatt, kjenner meg nesten kvalm ved tanken. Jeg har faktisk prøv å spise marsipankake, og JA jeg ble kvalm.
Det er søndags formiddag 8. oktober og regnet spruter og skodda ligger tung over fjellene i Sunndal. Da blir det ingen fjelltur i dag så da starter innetreningen etter fem måneders fryseperiode på treningssenteret. 60 minutter med intervall og styrke, kroppen bruser av endorfiner, for en fantastisk følelse. Når jeg kommer ut fra treningssenteret har skodda lettet og jeg kan se fjelltoppene. Kanskje jeg skulle tatt en fjelltur alikevel? Tenk at jeg skulle få slik en treningsglede!
Mandag på vekta og -1,2 kg nedover på den nye vektkurven. Så kommer november.
Lufta har gått litt ut av meg, går hverken opp eller ned i vekt. Vurderer om jeg skal ta en pause og forsøke å holde meg stabil til over jul og heller starte på ny frisk da. Hverdagene er like som før, spiser samme mengde mat. Grøtporsjonen på morgenen er favoritten, lunsjen på jobb er den samme og middagsporsjonen er kun én, og passe mengde, knekkebrød til kveldsmat. I helgene jeg er litt mere slumsete. Middag i helgen inneholder nok mer kalorier og har følge av et glass vin eller to, men overspiser ikke, kun én porsjon. Fortsetter med trening, turer og treningssenter.
Julen har vært litt vanskelig med barnebarn og datter hjemme, ble litt for mye godsaker og for fete middager. Resultatet ble dårlig mage og urolig søvn. Kjente at buksa strammet og turte ikke gå på vekta før ei uke ut i januar. Det hadde sneket seg på to kilo og det føltes slett ikke bra. Tilbake til gode vaner for jeg SKAL IKKE tilbake til 111 kilo. Nå spiser jeg på samme måte som før jul og magen og søvnen er mye bedre. Til jul fikk jeg aktivitetsklokke av jentene mine og ryggsekk av kjæresten, så her blir det ikke å ligge på latsiden i det nye året.
De 15 kilo jeg har mistet har gitt meg mange fordeler som treningsglede, bedre kondisjon, glede over fjellturer og naturopplevelser, et blodsukker som fastlegen er godt fornøyd med og det er ingen fare for diabetes, klær som sitter penere, glede og energi, og ikke minst være bevist hva jeg putter i munnen. Tror jeg har blitt gladere i meg selv også, og jeg kjenner jeg er rakere i ryggen og lettere i steget.
Vektklubb.no har vært til stor hjelp og jeg er svært fornøyd med at jeg har greid å komme nærmere en lettere kropp og en bedre helse. Her er det bare å brette opp ermene å komme i gang med fortsettelsen. En stor takk også til min datter Lene som «vekket meg» og som har vært med som motivator på lange og harde fjellturer.
Sjekk når du kan nå din idealvekt!
Les også:
Synnøve har gått ned 14 kilo: – Det har i grunn vist seg å være overraskende lett.
Mye jobb og overtidsmat ga mange ekstra kilo. Så tok Lisa grep.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
I desember 2017 prøvde Marianne brudekjolen hun skulle ha på seg syv måneder senere. Glidelåsen gikk ikke igjen. I stedet for å bestille en større størrelse bestemte hun seg for bruke kjolen som motivasjon til å finne tilbake til trivselsvekten.
Lene Brekken (38) har gått ned 14 kilo og holdt vekten siden 2009. I fjor startet også moren Aud (61) med sin vektreise, og sammen har de vunnet kampen mot kiloene.
Charlotte Brekke har satt mindre delmål og tatt pauser i slankingen underveis. På den måten har hun lagt om livsstilen, og funnet frem til sin varige endring.
Det er enklere å lykkes med livsstilsendring når man er to! Synnøve Øhlund (35) fra Bodø har sammen med mannen endret kosthold og begynt å jogge flere ganger i uken. Her er Synnøves suksesshistorie:
Det vanskeligste for Gunn Kristin Harborg var å bestemme seg, men da avgjørelsen var tatt har vektreisen gått greit. Nå er hun glad i å trene, og har funnet en livsstil hun kan leve med.
Fra angst og depresjon til nyutdannet yogalærer. Nå har Linda Åsebø (59) lært å ta vare på seg selv og har det godt med et sunnere kosthold, yoga og trening.