Hva er det egentlig som gjør at vi ofte utsetter treningen? Hvorfor er dørstokkmila så lang? Hvordan kan vi hjelpe oss selv over den, så vi lykkes med varige treningsvaner?
Vekkeklokken ringer tidlig om morgenen. «Herregud, så trøtt». Jeg hører regndråpene som trommer mot bakken utenfor, og det er bekmørkt utenfor vinduet. Jeg vrir meg under den varme dynen. «Jeg tror jeg trenger litt mer søvn i dag», tenker jeg. «Jeg kan heller trene senere. Da er det sikkert bedre vær også»
Tjue minutter etterpå står jeg opp. Litt misfornøyd med at jeg ikke har trent, men heldigvis har jeg en mulighet i lunsjen. Det er en av fordelene med hjemmekontor.
Noen timer senere sitter jeg fordypet i en oppgave på PC 'en. Jeg ser på klokken. «Søren, jeg skulle jo trene».
Men nå er det for sent – er bare 20 minutter til neste møte. Ikke har jeg spist lunsj heller. «Ja ja, jeg får ta det på ettermiddagen», tenker jeg – har litt tid mellom siste møte og middag. Eller kanskje i kveld, etter at jeg har kjørt barna på dans?
Det blir ikke noe om ettermiddagen. Jobbmøtene gikk over tiden, og så måtte jeg lage middag. Om kvelden var jeg sliten etter en lang arbeidsdag. Ute var det både mørkt og kaldt. «Jeg får heller ta det i morgen». tenker jeg da.
Jeg ender stadig med å utsette treningen, og blir noen ganger oppgitt over meg selv. «Hvorfor kunne jeg ikke bare gjøre det med en gang!?», tenker jeg.
Jeg vet jo at jeg alltid blir fornøyd etterpå. Og det er viktig for meg å trene og være i god form.
Er det sånn for deg også? At du noen ganger utsetter trening eller turer?
Det er ikke så rart. Vi mennesker har nemlig hjerner som fra naturens side er mer motivert for potetgull på sofaen enn høy puls i løpeskoene, fordi mye mat og nok hvile hjalp våre forfedre å overleve i en verden som var helt annerledes enn nå.
Attpåtil er det ikke til å stikke under stol at det er mer komfortabelt å dra seg under dynen eller scrolle litt på mobilen, enn det er å løpe intervaller og gjøre pushups.
Og hjernen vår er mer styrt mot det som føles bra med en gang, enn det som føles bra i fremtiden. Er du attpåtil trøtt og sliten, noe vi alle er innimellom, blir dørstokkmila enda lengre.
Livsstilsendring: Små vaner kan gi store resultater på sikt
På toppen av det hele kan det være utfordrende å prioritere trening når det skjer mye annet i en hektisk hverdag.
Med kunnskap om hjernen, har jeg innsett at det er urealistisk å alltid ha lyst til å trene. Det betyr ikke at det er noe galt med verken meg eller selve treningen. Det er bare sånn menneskehjernen er. Derfor trenger vi alle gode strategier som hjelper oss å gjennomføre i stedet for å utsette.
Takket være slike strategier har jeg etablert trening som en av mine beste og mest varige vaner. Jeg trener ofte om morgenen, fordi det er praktisk og gir meg en god start på dagen.
Halv syv på morgenkvisten er det også lite annet som kommer i veien. Bortsett fra komforten under dynen eller lysten på en kaffekopp og Facebook i stedet for styrketrening ute i mørket.
Effektiv trening: Fem grep som øker forbrenningen på gåturen
Den første strategien er at jeg alltid bestemmer på forhånd hva slags trening jeg skal gjøre og når. Da slipper jeg å vurdere så mye frem og tilbake om jeg skal trene nå eller senere – det blir færre diskusjoner med meg selv.
Å sette treningen inn i kalenderen hjelper meg også å prioritere den innimellom alt annet som skjer. Jeg finner ut når det passer og setter av tid. Det er viktig at planen er spesifikk nok. «Løpe 30 minutter klokken syv på torsdag» fungerer mye bedre enn «ta en løpetur en eller annen gang på torsdag».
Den andre strategien er korte treningsøkter. De fleste er rundt 30 minutter. Jeg har også enda kortere varianter, på 10 til 15 minutter, jeg bruker de dagene dørstokkmila er ekstra lang.
Det gjør at jeg ofte får gjort noe, i stedet for å droppe det når lysten er lav og tiden knapp. Dermed får jeg god kontinuitet i treningen – jeg unngår å være for mye av og på. Det har faktisk gjort at formen er bedre nå, enn da jeg var yngre og trente mye flere timer i uken.
Enklere i gang med sunnere vaner: Ikke vent til motivasjonen kommer
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Den tredje strategien er at jeg gjør det lettere for meg selv å komme i gang med treningsøkten. Jeg hjelper meg selv å stå opp ved å sette vekkeklokken i vinduskarmen. Mobilen legger jeg i boden kvelden før, så slipper jeg å bli fristet til å «sjekke bare en liten ting».
Jeg vet jo av erfaring at det fort blir et kvarter, og da ryker tidsskjemaet. For å komme raskere i gang med økten, legger jeg også frem klær og ørepropper på forhånd.
Noen ganger lurer hjernen min meg til å droppe strategiene som gjør det lettere.
«Jeg trenger ikke legge ut mobilen», tenker jeg. «Er jo bare å la være å sjekke den». Det går som regel bra en dag eller to, før jeg detter inn i mobilvaner som gjør det vanskeligere å få trent. Dessuten har jeg bedre ting å bruke viljestyrken på, enn å stå imot en mobilfristelse jeg fint kan unngå.
Les også: Derfor bør du alltid velge trappen
Den siste strategien handler om hva jeg sier til meg selv, når jeg er fristet til å utsette treningen. Da fungerer det bedre å fokusere på godfølelsen etterpå, enn god form og helse i fremtiden. Jeg vet jo at hjernen min er mer opptatt av umiddelbare enn fremtidige belønninger.
Godfølelsen består av tre ingredienser:
Jeg håper disse tipsene hjelper deg oftere over dørstokkmila, så du kan gi deg selv både godfølelse i dag og god helse i fremtiden.
Merk at du naturligvis kan bruke strategiene selv om du ikke trener om morgenen.
Lag en konkret plan for når du vil trene, tren korte økter i stedet for å droppe det helt, gjør det lettere for deg selv ved å gjøre alt klart og fjerne fristelser som hindrer deg i å trene og fokusere på de umiddelbare fordelene du får hver gang du gjennomfører en økt.
Vil du få inspirasjon til et sunt liv? Vektklubb-magasinet inneholder oppskrifter, tips og gode råd, og kan bestilles i VGs nettbutikk (fri frakt!)
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Det kan være vanskelig å være den ene som takker nei, når alle de andre koser seg med kake, vin og dessert. Her gir vanecoach Andreas Lycke råd for å ta smarte valg i hyggelig lag.
Start med noen enkle og konkrete vaner i dag, er beskjeden fra Vektklubbs vanecoach. Her er hans tre gode råd for å skape en sunnere livsstil.
Litt hver dag eller kun i helgen? Vektklubbs vanecoach forklarer de beste godteristrategiene for deg som vil ned i vekt.
«Alt eller ingenting»-tankegangen kan være ødeleggende dersom du skal lykkes med å legge om livsstilen.
Finn ut hva du vil oppnå, og hvorfor det er viktig for deg.
Er du en «stayer» når det gjelder kaloritelling, eller sliter du med å opprettholde logging i dagboken? Her får du fem tips fra venacoachen til hvordan du motiverer deg selv til å bruke dagboken aktivt.