Kokosolje er verre enn palmeolje!

Professor i ernæring og Vektklubbs kostholdsekspert er enige: Hvis du tror at kokosolje er sunt tar du helt feil.

De siste årene har kokosolje blitt populært som helsekost. Ved et internettsøk finner man utallige helsepåstander om denne oljen. Ja, du skal både bli slank, sunn, og frisk ved bruk av kokosolje i ditt daglige kosthold... Men hva skjuler seg bak reklamen? Hvor veldokumentert er påstandene? Vektklubbs matspaner, klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist, har tatt en nærmere titt på produktet, her representert ved Cocosa som har en stor markedsandel når det kommer til kokosfett i helsekostforretningene i Norge.

Innhold

Kokosolje er en tropisk olje som presses av kokoskjøtt. Ekstra virgin kokosolje presses av ferskt kokoskjøtt, mens kokosolje (ikke ekstra virgin) presses av tørket kokoskjøtt. Det kokosfettet vi kjenner fra julens risboller og delfiakake har gjennomgått en kjemisk herdeprosess og er slik sett ikke det samme som kokosolje, selv om også kokosoljen har fast konsistens i romtemperatur.

Smak

Kokosolje lukter og smaker svakt av kokos. Kokosoljen vil derfor tilføre noe smak av kokos dersom du bruker fettet i matlaging, til steking, baking, smoothies og lignende. Konsistensen i romtemperatur er fast, men den smelter raskt på tunga da smeltepunktet er lavt, på 24 grader. Kokosolje har flere mulige bruksområder, men jeg valgte å teste kokosoljen i baking av sjokoladefondanter. Fondantene fikk en anelse kokossmak, ellers var de nokså like fondanter lagd med smør. Jeg liker kokos, men mannen liker det ikke spesielt godt og var dermed ikke så begeistret for denne utgaven av sjokoladefondanter (se bilder nederst i saken).

Hvor sunt er det?

Professorer, ernæringsfysiologer, leger og andre mer og mindre faglærte krangler så busta fyker vedrørende hva slags fett som er sunt og ikke. Det er jammen ikke lett å bli klok!

Kokosolje inneholder stort sett bare mettet fett. Mye av dette mettede fettet er såkalt mellomlange fettsyrer (MCT-fett = medium chain triglycerides), og mye av stridens kjerne ligger her. Tilhengerne av kokosfett hevder at de mellomlange fettsyrene er sunne ettersom de blir raskere brutt ned og fordøyd enn de lange fettkjedene. Tilhengere påstår at MCT-fettet både kan øke forbrenningen og virke slankende uten å øke kolesterolet.

De mer konservative ernæringsekspertene mener størstedelen av vitenskapelig dokumentasjon fortsatt peker mot at vi bør bytte mettet fett i kostholdet med enumettet og flerumettet fett. Helsedirektoratet anbedaler at inntaket av mettet fett kan reduseres ved å bytte fra fete til magre varianter av meieri- og kjøttprodukter. Matoljer, flytende og myk margarin er gode kilde for flerumettede fettsyrer. Fet fisk og matoljer som rapsolje bidrar med flerumettede omega-3 fettsyrer.

Kjetil Retterstøl som er professor i ernæring ved Universitet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken, har mange års erfaring med behandling av pasienter i høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Han fraråder utstrakt bruk av kokosolje og sammenlikner det med en annen oljeversting.

Redaksjonen tilføyer:

Kokosfett verre enn palmeolje

Den utskjelte palmeoljen er ikke bare skadelig for jordklodens regnskog, men også for helsen vår i form av økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Grunnen heter palmitat. Hele 45 prosent av fettsyrene i palmeolje er palimitatsyre.

- Palmitat øker det dårlige LDL-kolesterolet (low density lipoproteins), og etter hvert som tiden går vil dette kunne medføre avleiringer i åreveggene, forteller Retterstøl til Vektklubb.

Om palmeolje er ille for hjertehelsen vår, så er kokosfettet enda verre, i følge professoren. Kokosfettsyrene er kortere enn palmitat, og gjør dem enda mer potente. Derfor kan kokosoljen øke kolesterolet mer enn hva palmeolje kan.

- Molekylene til kokosfettsyrene er mindre og tas dermed raskere opp i kroppen, mer likt karbohydrater, forklarer Retterstøl.

For mens vanlige fettsyrer fra maten vi spiser først går over i lymfen, og deretter frigis til blodet, tar kokosfettsyrene snarveien rett inn i blodbanen. Man kan nesten tenke seg at kokosfettsyrene er fettets «sukker». Ville man tenkt at sukker er bedre enn langsomme karbohydrater, som f.eks fullkornsproduker, fordi det gir kroppen raskere energi?

- Men kokosolje er jo ikke giftig, du kan fin bruke litt hvis du synes det smaker godt, understreker professoren.

Han advarer forbrukere mot å kjøpe kokosolje i dyre dommer i den tro at det er sunt. Mettet fett er fremdeles den type fett vi bør spise mindre av ut ifra et helseperspektiv, konstaterer han.

Ikke bare kolesterol

- De som mener at mettet fett er farlig tar feil, påstår fagsjef Lars Ranes i Soma Nordic som distribuerer Cocosa-produktene i Norge og Sverige.

65 prosent av kokosolje består av mellomlange mettede fettsyrer, men slik Ranes ser det er det ikke negativt at kokosoljen raskt gir energi:

- I motsetning til sukker øker det ikke blodsukkeret eller gir en uheldig hormonell påvirkning, mener Ranes.

Han understreker at selv om flerumettede fettsyrer er sunt (f.eks oliven- og rapsolje mm), er det ikke alle planteoljer som er egnet til steking og varmebehandling.

- Fett handler om mer enn kolesterol, og derfor bør man være ekstra kritisk tilvalg av fettkilde til oppvarming av mat. Kokosoljeproduktene tåler svært godt varme, påpeker han.

Bruker man olje til steking er det viktig å velge en olje som egner seg til nettopp dette. Dette vil som oftest stå på flasken. De fleste kaldpressede oljer inneholder komponenter som kan oksidere ved høye temperaturer og føre til en ugunstig fettsyresammensetning. Man bør derfor velge raffinerte olje til varmebehandling.

Eli Annes dom: - Velg sunnere fettkilder

Helsedirektoratet har ganske nylig revidert sine retningslinjer for kostholdet i befolkningen, og kom med en ny utgave av kostrådene i fjor. Kostrådene er blitt mindre «strenge» hva totalt fettinntak angår (25-40 prosent av det totale energiinntaket), men de holder fast på at fettkvaliteten er viktig og anbefaler fortsatt et lavt inntak av mettet fett (begrenses til under 10 prosent av energiinntaket), og et høyere inntak av enumettet (10-20 prosent av energiinntaket) og flerumettet fett (5-10 prosent av energiinntaket). Å bytte ut mettet fett og transfett med enumettet og flerumettet fett vil, i følge helsedirektoratets rapport, kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Man kan altså inkludere litt mettet fett, og dermed også kokosolje, i kostholdet sitt. Men at kokosolje har et slankende potensiale er dårlig dokumentert hos mennesker. Kokosoljens fortreffelighet på andre områder, slik som at det skal stimulere immunforsvaret og skjoldbruskkjertelen er også dårlig dokumentert.

Inntil det kommer ny forskning med flere godt gjennomførte studier på effekter av kokosolje vil jeg nok fortsette å bruke myk plantemargarin, majones eller pesto som fett på brødskiva og oliven- og rapsolje til det meste annet av matlaging.

Næringsinnhold

per 100 gram
Cocosa kokosolje: 900 kcal, 100 gram fett hvorav 93,5 gram er mettet fett, 5,5 gram enumettet fett og 0,9 gram enumettet fett.

Sammenlignet med annet matfett

per 100 gram

• 
  Olivenolje ekstra virgin: 874 kcal, 98,8 gram fett, hvorav 13,9 gram mettet fett, 74,5 gram enumettet fett og 7,5 gram flerumettet fett

• 
  Rapsolje kaldpresset: 884 kcal, 100 gram fett, hvorav 7 gram mettet fett, 60 gram enumettet fett og 33 gram flerumettet fett

• 
  Soyaolje: 875 kcal, 98,9 gram fett, hvorav 14,5 gram mettet fett, 23,4 gram enumettet fett og 55,9 gram flerumettet fett

• 
  Vita hjertego optimal olje (består av 50 prosent rapsolje, 30 prosent solsikkeolje og 20 prosent olivenolje): 900 kcal, 100 gram fett , hvorav 8 gram mettet fett, 53 gram enumettet fett og 34 gram flerumettet fett

• 
  Tine ekte smør: 742 kcal, 82 gram fett, hvorav 53 gram mettet fett, 19 gram enumettet fett og 2 gram flerumettet fett, 0,5 gram karbohydrat, 0,5 gram protein og 1,5 gram salt

• 
  Soft flora original: 630 kcal, 70 gram fett, hvorav 15 gram mettet fett, 35 gram enumettet fett og 16 gram flerumettet fett
  

(Næringsdata er hentet fra Vektklubb, Mat på data og produsentenes egne sider)

Sjokoladefondant:

Jeg fulgte oppskrift fra Soma Nutrition som er distributør av Cocosa. For å følge oppskriften til punkt og prikke kjøpte jeg også Cocosa sukker og Cocosa sjokolade.

Cocosaen skal smeltes over svak varme før den blandes med de øvrige ingrediensene:

Fondantrøren i former:

Ferdig fondant:

Følg @matspaneren på Instagram eller tag bilder av matvarer du ønsker at vi skal teste med #matspaneren. Du kan også sende oss mail.

Matspaneren har også testet:

Test av revet ost med mindre fett

Nye tilbehørsalater fra Delikat

Proteinrik yoghurt fra Synnøve

Endelig, en kremet risotto som ikke er for fet

Mat på farten: Orientals bulgursalat

Frisk kvarg - utfordrer meierigigantene