Sjekk om du har diabetes!

Er blodet ditt for søtt, blir du alvorlig syk om du ikke behandler deg selv riktig.

Tretthet, slapphet, tørsthet og hyppig
vannlating er symptomer på høyt
blodsukker og diabetes. Ta deg en
tur til legen for å få målt blodsukker,
eller måle blodsukkerbelastningen.

Flere og flere får diabetes type 2 - sykdommen som tidligere ble kalt «gammelmannssukkersyke». I dag rammes folk i alle aldere - også unge mennesker. Du kan gjøre mye selv for å unngå å bli rammet.
- Det som skiller diabetes fra andre sykdommer, er at hva den enkelte gjør, er helt avgjørende for hvordan det går. Man er litt sin egen lege. Det er dette som gjør sykdommen så vanskelig, sier generalsekretær Bjørnar Algott i Norges diabetesforbund.
Tror du at du kan være en av dem som har sykdommen uten å vite det? Ta diabetesforbundets lille test her!
Et annet hovedtrekk ved sykdommen er at den er snikende - den opptrer ikke akutt, som mange andre lidelser.
- Hovedsymptomer er å kjenne seg slapp, tørst og at man ofte må tisse. Dette er jo ikke akkurat så uvanlige tegn, og mange går derfor i årevis uten at sykdommen oppdages, sier Algott.
Forbundet anslår at så mange som 125 000 nordmenn har diabetes type 2 uten å vite om det. Hvert år får mellom seks og syv tusen nordmenn diagnosen.
Jo tidligere sykdommen oppdages, jo bedre er det for sykdommens utvikling.
- Hvis sykdommen ikke behandles, oppstår det veldig alvorlige skader, forteller Algott.
Hjertesykdom, hjerneslag, nyresvikt, blindhet og fotsykdommer med påfølgende amputasjoner er de dystre utsiktene for langt utviklet diabetes.
- Vi ser heldigvis færre komplikasjoner som følge av diabetes nå enn tidligere, og de alvorlige skadene kommer gjerne senere i livet.
Men antall personer med type 2 diabetes øker kraftig - og den rammer også tidlig i livet. Mange tror at type 2 er den snille formen for diabetes, men det er den ikke. Den er tvert om «stille», og skummel. Om du ikke tar den på alvor, vil sykdommen ta deg på alvor, sier Algott.
Sykdommens «iboende djevelskap» er at den er umulig å bli kvitt og den utvikler seg, forteller han.
- Uansett hva du gjør, så kan du ikke få medisiner som gjør deg frisk, eller få noen andre til å gjøre jobben for deg. Ingen kan spise sunn mat for deg, eller trimme for deg. Du må gjøre det selv. Kortere levetid og komplikasjonsfare er spøkelsene for diabetespasienter, sier Algott.
Hva er diabetes?
Alle som har diabetes har for mye sukker i blodet. Det høye blodsukkeret påvirker insulinet i kroppen. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, og regulerer sukkernivået i blodet, slik at cellene får sitt nødvendige drivstoff.
Slik får for eksempel musklene energi - og derfor blir du slapp dersom insulinet ikke fungerer som det skal.
Pasienter med diabetes type 1 mister evnen til å lage insulin, og må tilføre hormonet kunstig, for eksempel gjennom insulinsprøyter.
Pasienter med diabetes type 2 har som regel nok insulin, men insulinet virker for dårlig. Dette kalles også insulin resistens.
Årsak
Arv, overvekt og fysisk inaktivitet er de viktigste årsakene til diabetes.
- Om du har type 2 i rett oppadgående familie (foreldre eller besteforeldre), bør du sjekke blodsukkeret hvert år etter fylte 40.
Du har mulighet til å unngå å få sykdommen ved å være normalvektig og fysisk aktiv, sier Bjørnar Allgot.
Forekomsten av diabetes øker proporsjonalt med økende vekt. BMI fra 25 og oppover gir økt risiko, og fra 30 + (betegnes som fedme) økes risikoen betraktelig.
Kjennetegn
- En vanlig person merker ikke om han eller hun har fire, fem, sju eller åtte i blodsukker.
- Diabetes gjør ikke vondt. Kroppen sier dessverre ikke så godt fra om sykdommen. Men de vanligste kjennetegnene er at man føler seg slapp, trøtt og at man må tisse ofte, sier Algott. Høyt blodsukker gir økt sukkermengde i urinen. Dette gir volumøkning, og i tillegg tømmes kroppen for væske. Derfor må man tisse ofte, og man blir veldig tørst.
Man blir også slapp fordi cellene i kroppen ikke får nok energi.
Behandling
Den viktigste og beste medisinen er egeninnsats.
- Den sunneste av den sunne maten, vektreduksjon og fysisk aktivitet i minimum en halv time pr. dag er medisin nummer 1. Man blir ikke kvitt sykdommen, men vil kunne redusere medisinbruken i en periode i livet. Risikoen for å utvikle komplikasjoner blir mindre, sier Allgot.
De aller fleste pasienter må ha medikamenter, og det finnes to hovedtyper. En som bedrer insulineffekten, og en som øker kroppens produksjon av insulin.
Mange må etter hvert tilføre kroppen insulin i form av sprøyter..
Kilder:
Norges diabetesforbund

Lommelegen.no