De ekstra kiloene gjorde ikke Fredrik Tandberg Nilsen (32) bare tung på vekten, men også tung til sinns. En topptur til Galdhøpiggen ble en realitetssjekk for Fredrik. Han hadde latt kroppen bli tyngre enn han klarte å bære.
Fredrik Tandberg Nilsen (32) bosatt i Oslo, beskriver en særdeles aktiv barndom og ungdomstid i Drammen. Han nærmest vokste opp på håndball- og fotballbanen, trente opptil flere ganger om dagen og var i knallform.
Kontrasten var stor da Fredrik så seg selv i speilet for litt over to år siden. Ti år etter han la håndballen på hyllen veide han over 125 kilo, var slapp, sliten og misfornøyd med seg selv. Hva var det som hadde skjedd med den idrettsglade gutten?
Da Fredrik drev aktivt med idrett trengte han også nok mat og energi til å prestere på håndballbanen.
– Å spise fem til seks brødskiver på rappen var ikke noe problem, forteller Fredrik.
Men da idretten tok slutt etter videregående skole fortsatte han å spise akkurat det han ville, når han ville og i store mengder. Fredrik skulle jo uansett snart inn til førstegangstjeneste.
– Jeg tenkte på forsvaret som fysisk krevende og forventet å være i mye aktivitet, men det viste seg også å være mye passivitet, forteller Fredrik.
Som menig gjør du det du blir fortalt, og spiser det som blir servert. I den grad han kunne velge, for eksempel til frokost, forteller Fredrik at han ikke tok de lureste valgene.
– Jeg hadde ikke nok kunnskap om hva jeg burde få i meg. Det virket så komplisert å sette seg inn i mat og kosthold, derfor spiste jeg heller det jeg hadde lyst på.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Likegyldigheten til hva og hvor mye han spiste fortsatte også etter militæret og kiloene ballet på seg. Fredrik begynte å jobbe i et IT-selskap, han giftet seg og kjøpte hus. Livet var på stell, likevel var det noe som ikke stemte. I takt med den økende vekten, ble Fredrik mer og mer misfornøyd med seg selv.
– Jeg hadde helt mistet troen på meg selv og fikk et selvbilde jeg ikke kjente igjen. Jeg som egentlig var vant til å drive med idrett og jakte seier, hadde plutselig ingen motivasjon til hva jeg skulle gjøre videre.
Når Fredrik nå tenker tilbake beskriver han tiden og valgene som en ond sirkel.
– Jeg følte meg mislykket og tok dårlige matvalg, som igjen gjorde at jeg følte meg verre. I ettertid er det lett å se at da jeg følte meg dårlig, tok jeg dårlige valg, i stedet for å ta de valgene som kunne gjort at jeg ville følt meg bedre, forteller han.
Fra angst og depresjon til yogalærer: Slik tok Linda grep om kostholdet for å ta vare på seg selv
På sitt tyngste i 2014 tror Fredrik at han veide opp mot 140 kilo. Vekten plaget ikke bare selvtilliten, han opplevde flere fysiske plager, og følte seg rett og slett sykere.
– Med stor vekt kommer også frykt for det ene og det andre, minnes han.
Fredrik forteller om et legebesøk der han hadde tatt en måling som viste forhøyede leververdier. Legen spurte om han hadde et høyt alkoholforbruk, men det kunne Fredrik avkrefte. Legen pekte da på to andre faktor som traff blink.
– Det satt en støkk i meg da legen fortalte at resultatene kunne skyldes overvekt og et usunt kosthold. Alle plagene jeg opplevde kokte ned til at jeg spiste for mye og spiste feil.
Andre fysiske plager Fredrik opplevde som overvektig var sure oppstøt og at han nesten alltid var trøtt, sliten og hadde lite energi.
– Egentlig er jeg satt sammen slik at når jeg har et problem vil jeg gjerne løse det så raskt som mulig. Men jeg så ingen kjapp løsning for overvekten, forteller han.
Det neste som skjedde var helt avgjørende. En hendelse som snudde hele hans tilværelse opp ned, som Fredrik beskriver som et absolutt bunnpunkt. Ekteskapet varte ikke og endte i skilsmisse. Selv om det var vondt og sårt ble denne bunnen også et slags vendepunkt for Fredrik, og veien ut av den onde sirkelen.
– Jeg startet med blanke ark og bestemte meg for at nå skal jeg blir den beste utgaven av meg selv. Nå skal ingenting holde meg tilbake.
I ettertid har Fredrik sett at det ikke var ekteskapet eller forholdet som holdt han tilbake. På den tiden var han en person det var vanskelig å være i relasjon med.
– Det var bare meg selv som var hinderet, påpeker han.
Fredrik startet livsstilsendringen i mai 2019 der tallet på badevekten viste 125 kilo.
– Jeg har alltid vært strukturert og det var viktig for meg å sette meg mål. Et hårete mål og delmål langs veien.
Det hårete målet knyttet han opp til en matchvekt. En vekt som ga han en sunn BMI, som var omtrent den samme vekten han hadde før militæret.
– Jeg ville komme dit at jeg følte meg mer fornøyd.
Kroppsmasseindeks: Hva er egentlig BMI?
Siden vekt er såpass målbart var det også lett å følge progresjonen. Fredrik gikk systematisk til verks og meldte seg inn i Vektklubb for å få oversikt over kostholdet og lære mer om hva maten inneholder av energi for å kunne ta bedre valg.
– Jeg har alltid vært den i kompisgjengen som har spist minst, men så har jeg til gjengjeld tatt igjen på småspising. En Go’ morgen-yoghurt her, en sjokolademelk der. Det sper på, og skyldes nok uvitenhet og at jeg ikke tenkte så mye gjennom det.
For Fredrik var det ikke noe problem å kutte ut søtsaker, snacks og potetgull. Det kjentes ikke ut som han ofret noe ved å la være å spise det.
Les også: Slik tar du kontroll på småspisingen
Et annet delmål var å øke aktivitetsnivået. Fredrik ville tilbake til en form der en treningsøkt gir den gode følelsen, ikke der det kjennes ut som han er nær kollaps. Som da han var på guttetur i 2013 og skulle bestige Galdhøpiggen.
– Jeg var stor og tung, og jeg presset meg fra første stund, fra vi gikk fra Spiterstulen til vi nådde toppen. Mens de andre gutta skulle gå og spille senere på kvelden måtte jeg gå og legge meg. Selvtilliten var helt knust.
Fredrik ville nå ha en kropp som kunne yte, men å sette seg et treningsmål som å begynne å løpe synes han ikke var realistisk.
– Jeg måtte finne noe som jeg kunne gjøre på kort tid som ga stor effekt. Løsningen for meg ble styrketrening. Å kunne skvise inn 45–60 minutter med styrketrening om dagen kunne jeg lett få til, jeg hadde jo uansett plutselig mer fritid.
Fredrik gikk hardt ut i starten. Han var motivert og ville se resultater raskt. Han byttet eller kuttet ut karbohydrattunge matvarer.
– Før kunne jeg spise en pose potetgull alene, det kuttet jeg lett ut. Jeg byttet også ut brød med knekkebrød, og gjorde noen justeringer i forhold til pasta og potet. Jeg erfarte at jeg hadde det bedre ved å spise ris som tilbehør.
Les også: 10 sunne kostholdsgrep
Fredrik gikk ned hele 15 kilo på tre uker, og så fortsatte det jevn og trutt, men så plitselig stagnerte vekten.
– Det var frustrerende at vekten stoppet opp på 100 kilo selv om jeg spiste lite og trente mye.
Panikkfølelse gikk over i nysgjerrighet og han begynte å lese for å finne svar.
– Jeg lærte at det var helt normalt at kroppen gjør motstand mot vektnedgang. Den vil holde på kiloene, forteller han.
Fredriks faste rutiner med mat og trening hadde gjort at livsstilsendringen føltes trygg og enkel. Han tenkte at kroppen kanskje hadde blitt vant til maten og tidspunktene han spiste og trente.
– For å komme meg videre tenkte jeg kanskje det ville hjelpe å overraske og «sjokkere» kroppen litt.
Han begynte å trene på morgenen og på mer ujevne tidspunkt. Dette gjorde at han kom seg videre fra vektplatået og fortsatt vektnedgangen.
Frem til sommeren og i ferien forsvant kiloene uke etter uke. Da Fredrik kom tilbake på jobb i august kjente kollegaene han knapt igjen.
Klinisk ernæringsfysiolog og kostholdsekspert i Vektklubb, Anette Skarpaas Ramm, forklarer at kroppen setter inn tiltak for å bremse vektnedgang, blant annet ved å redusere forbrenningen.
– Dette kan i perioder gi vektplatåer, noe som kan virke demotiverende. Man kan miste troen på evnen til å lykkes og det kan være lett å gi opp hele prosjektet. Det er helt vanlig at vekten går ned ujevnt, så for et godt langtidsresultat er det viktig å fortsette med den nye livsstilen til tross for manglende resultater på vekten i perioder, sier Ramm.
For Fredrik har det vært viktig og helt avgjørende at han fortalte sine nærmeste om livsstilsendringen og hvorfor det var så viktig for han å gå ned i vekt.
– Jeg fortalte at jeg ønsket å bli den beste versjonen av meg selv. Jeg har lyst til å prestere bedre på alle områder. Jeg har mange kvaliteter, men som ikke kommer frem fordi jeg følte at vekten og den usunne livsstilen tynget meg ned.
Ved å være åpen har han fått en helt avgjørende støtte, og særlig i situasjoner som ofte kan by på utfordringer når man ønsker å gå ned i vekt; som å komme hjem til middag og kaker hos familien.
– Familiebesøk forbindes med gode middager, gjerne hjemmelaget mat og desserter, i store mengder. Det er ingen tvil om at dette er hyggelig ment, men i en vektreduksjonsprosess kan det nesten føles som sabotasje.
I stedet har foreldre og venner støttet og tilrettelagt, så det har blitt lettere for Fredrik å holde seg til planen. I stedet for å «stikke og ta en kebab», så kan kompisene finne et annet sted å spise der de serverer mat som ikke er så kaloririk.
Sommeren 2019 kjente Fredrik allerede god effekt av treningen og at kroppen var lettere. Han kjørte motorsykkel ned til Rjukan, fast bestemt på å bestige Gaustatoppen.
– Jeg kjente meg i god form og kunne til og med småløpe opp mot toppen.
Med Galdhøpiggen friskt i minne, ble dette en helt annen tur. Opp Galdhøpiggen i 2013 kjente han seg tung, forferdelig og helt ferdig. Opp Gaustatoppen, tre år etter, var mestringsfølelsen ubeskrivelig.
– Det ble tårevått på toppen. Jeg tok også med meg en stein derfra, formet som en bratt læringskurve.
Fredrik fant kjærligheten på ny. Han beskriver kjæresten som en inspirasjon til flere fjellturer og at de sammen fant gleden av å se vakre topper, blant annet Lofoten sommeren 2020. Pandemien har også bydd på nye muligheter til å være ute i naturen, særlig vinterstid der han før satt mer inne.
– Jeg tok meg råd til å unne meg nye slalåmski og langrennsklær i vinter. Det har gitt mersmak og mange fine opplevelser ute!
For Fredrik er ikke aktivitet bare trening eller en måte å forbrenne kalorier.
– Mange kan jo hevde at det å kjøre slalåm ikke forbrenner så mange kalorier, men det er jo en aktivitet som gjør at du er ute i mange timer og har det gøy. Dessuten sitter man ikke inne, kjemper mot impulsene og kjenner på matsuget.
Å endre livsstil og gå ned i vekt har helt klart ført til en stor kostholdsendring og mer aktivitet, men ikke minst har det for Fredrik vært en stor mental jobb.
– Jeg la merke til at jeg fikk så mange komplimenter etter jeg gikk ned i vekt, og begynte å lure på om vi virkelig lever i et så overfladisk samfunn der bare slankere mennesker blir lagt merke til.
Men så slo det Fredrik at hele hans holdning var endret.
– Det handler ikke om vekten min. Det handler om at jeg nå er mer fornøyd, tør å by på meg selv, er rak i rygger, tør å si meningen min og er åpen mot andre.
Etter livsstilsendringen og hele denne mentale prosessen ble Fredrik leder.
– Jeg elsker å jobbe med mennesker. Det at jeg har gått ned i vekt gjorde meg sikker på at jeg kunne klare dette selv om jeg er ung i forhold til mange av mine kolleger.
For Fredrik har det ligget mye god erfaring i å gå gjennom en tøff periode, som ikke nødvendigvis handlet om vekten, men hvordan man kan få det bedre med seg selv og ta ut sitt potensial.
Kostholdsekspert i Vektklubb, Anette Skaroaas Ramm, roser Fredrik for å ha funnet sin vei og livsstilsendringer han trives med over tid.
– Det er imponerende å høre hvor mange ulike tiltak han har gjort, og ikke minst, fått til å bli permanente endringer. Alt fra økt mengde lystbetont trening til hvordan å spise utenfor hjemmet, skryter Ramm.
Ernæringsfysiologen oppfordrer alle som har som mål å endre livsstilen selv bør finne ut hvilke endringer som er holdbare over tid.
– Det kreves prøving, feiling og utholdenhet.
Har klart det: Kine og Sissel har slanket seg og holdt vekten
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Sunne vaner som varer er nøkkelen for å lykkes med livsstilsendring, men hvordan får man endringer til å vare? Det har Tore Gundersen (47) funnet ut nå.
Isabel Kjos (24) har fått et nytt syn på «kos». Det trenger ikke være det samme som å spise noe usunt.
I hverdagen forsøker Fredrik å gjøre lite av aktiviteter som kroppen forbinder med sukker, som for eksempel TV-titting. Det er blant annet en av vanene han viderefører etter vektnedgangen på 40 kilo.
I møte med julen lærte deltagerne i «10 uker med Vektklubb» hvor viktig det er å ha innarbeidet gode rutiner for å hente seg inn etter utskeielser.
Tore, Miriam og Isabel skal dele livsstilsreisen i 10 uker. Her er ekspertene som støtter dem.
Tanken om en «ny start» er helt feil, mener Isabel Kjos (24).