Skjuler overspising
Overspising er den ukjente spiseforstyrrelsen, og den er mer vanlig enn både anoreksi og bulimi.
Maten vi helst trøstespiser, ligner på morsmelk!
– Trøstemat har ofte en meget spesiell sammensetning, sier lege og spesialist i indremedisin, Fedon A. Lindberg.
– Femti prosent av kaloriene i morsmelk kommer fra fett, 42 prosent fra karbohydrat (melkesukker) og åtte prosent fra protein. Når vi, eller industrien, ønsker å lage noe «godt», blander vi omtrent like mange kalorier fra karbohydrater og fett, og vips så har vi laget trøstemat, sier Fedon Lindberg.
Det er derfor vi gjerne stapper i oss kaker, potetgull og sjokolade som trøst, og ikke blomkål eller gulrøtter.
Så å si alle liker matvarer laget av den samme energikombinasjonen som morsmelk, ettersom morsmelk jo var den første føde for oss alle.
Noen matvarer kan fremme trøstespising.
– Raske karbohydrater, som vi finner i sukker og stivelse (for eksempel hvetemel) fører til rask blodsukkerøkning, noe som gir lykkefølelse ved at serotoninutskillelsen i hjernen øker. Men de raske karbohydratene gir også raskt blodsukkerfall, som igjen gir «blodsukker blues» og økt behov for trøstespising, sier Lindberg.
Men noen trenger mer trøst enn andre, og noen velger mat i stedet for en annen type «premie», forteller han. Årsakene til at mange trøster seg med mat, kan være både psykiske og kroppslige.
– For lite søvn og kronisk stress fører til kjemiske ubalanser i hjernen, og økt behov for belønning, altså trøst. Både angst og depresjon kan skyldes kronisk stress, som igjen kan defineres som avstanden mellom det vi ønsker og det vi har i livet.
I hjernen har vi bare ett belønningssenter, minner Lindberg om.
– Hva vi ender opp å bruke som belønning, eller trøst, er avhengig av både genetikk og miljøet vi vokser opp i. Noen får trøst og belønning av å røyke, andre av å spise søtt, andre igjen driver med ekstremsport, mens noen misbruker alkohol eller narkotika, sier han.
Marianne Hatle, som er lege og spesialist i psykiatri og leder for den private Spiseforstyrrelsesklinikken i Oslo, sier at trøstespising som oftest er forårsaket av negative følelser som stress, sinne, depresjon, angst, ensomhet eller kjedsomhet.
– Negative tankemønstre, som at man for eksempel er mislykket, kan også ligge bak.
Hun trekker også frem positive følelser, som at man skal feire noe eller fortjener noe.
– Min erfaring er at trøstespising ofte kan forsterkes av at man spiser for lite eller ensidig i det daglige. Det kan ligge en svart/hvit- tankegang bak, der visse matvarer er «forbudt» og dersom man først har trådt feil, er man mislykket, og da er det bare å fortsette, sier Hatle.
At noen trøstespiser oftere enn andre, kan skyldes innlærte mønstre fra barndommen.
– De som sliter med depresjon eller angst vil være mer disponert. De som følger en diett med for lite inntak og «forbudte» matvarer, er også mer utsatt.
Hatle forteller at det er en glidende overgang mellom «normal» trøstespising, eller det fagfolk kaller emosjonell spising, og overspising som ledd i en spiseforstyrrelse.
Tegnene som vil tale i retning av overspising som ledd i en spiseforstyrrelse vil være disse:
– En følelse av å miste kontroll mens man spiser, følelse av skam eller skyld, inntak av store mengder mat i en overspisingsepisode, at tanker om mat styrer hverdagen, eller at man kompenserer overspising med underspising, overdreven trening, oppkast eller bruk av avføringsmidler, sier Hatle
Kilde: Fedon Lindberg
Kilde: Marianne Hatle
«Når jeg trøstespiser så går det i sjokolade eller smågodt, eller kanskje begge deler. (…) i de «dårligste ukene» kan jeg bruke hver minste unnskyldning for å trøstespise - jeg har hatt en dårlig dag på jobben, jeg er litt skuffet over samboeren, jeg hadde håpet jeg hadde kommet lenger i «livsstilsendringen» min, jeg føler kroppen er eldre enn hva den egentlig er (den er jo så tung og daff), jeg kan til og med finne på å trøstespise fordi at det er lenge til helg.»
«Muffintop»
«Jeg har full kontroll på hva som er «lurt» og «riktig» å spise, men velger likevel trøstespising som løsning på «problemer». Tror jeg alltid har gjort det. Det som kjennetegner trøstespisingen min mest, er at jeg spiser når det er travelt på jobb - og jeg synes det er travelt stort sett hele tiden. Når jeg trøstespiser vil jeg helst ha potetgull og sjokolade, men spiser ellers det jeg finner i skapet. Har et stort ønske om å få motivasjon til å slutte med trøstespisingen. Merker at jeg får lyst på noe godt, mens jeg skriver dette.»
«Potetgull75»
«Grunnen til at jeg slet med trøstespising, var at jeg ikke hadde det noe bra i livet. Rullegardina hadde rett og slett gått ned og alt føltes svart og det var ikke noe håp eller lys i tunnelen. Jeg følte meg stygg, feit og lite verdt, og jeg levde kun et liv på autopilot. (…) Min vei ut av trøstespisingen var at jeg bestemte meg for å tilstrebe å få et normalt forhold til mat. Jeg begynte å spise regelmessig, leste mye om kosthold og sluttet å tenke «slanking» hele tiden. Målet mitt ble å være snill mot kroppen min og pleie den i stedet for å misbruke den.»
«Suzette»
«Jeg kan trøstespise alt mulig så lenge det er søtt eller salt. Chips, snop, kaker, sjokolade, så lenge det er plassert i usunt- kategorien kan det trøstespises... Hovedgrunnen til min trøstespising er at jeg aldri har følt meg god nok.»
«Manilse»
«Jeg spiser fortere jo mer stressa eller lei meg jeg er, da spiser jeg helst noe som knasker, f.eks potetgull. Da tygger jeg fort så det bråker mye, for da er det akkurat som jeg ikke klarer å tenke samtidig.»
«Caricha»
«Jeg trøstespiser nesten utelukkende når jeg er sint på ungene mine, eller de krangler mye. De vet, som unger flest, akkurat hvilke knapper de skal trykke på hos mammaen. Og for ikke å miste besinnelsen og kjefte meg hes, lurer jeg meg ut på kjøkkenet og spiser sjokolade.»
«Enla»
Innleggene er forkortet, og hentet fra Vektklubbs forumtråd «Når trøstespiser du, og hva spiser du?»
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Overspising er den ukjente spiseforstyrrelsen, og den er mer vanlig enn både anoreksi og bulimi.
Stress gir «cravings», men det hjelper ikke å unngå karbohydrater
Får du dårlig samvittighet av å spise sjokolade, og føler at du har «sprukket»? Da kan veien til overspising være kort.
«Denne er til deg som nettopp har hatt Teamsmøte på en stappfull buss», skriver Narvesen i sin nye bollereklame. – Drøyt og kynisk, sier ernæringsfysiolog.
Kjenn etter og lær å takle følelser, før du putter i deg mat du egentlig ønsker å styre unne.
Klarer du å stoppe når du er mett eller overspiser du når det blir servert noe godt? En forstyrret spisemønster vil øke risikoen for å gå opp i vekt.