«Superfrøene» markedsføres hardt som en av de sunneste matvarene i verden, proppfulle av næringsstoffer og lite kalorier. Til tross for lovordene finnes knapt noen vitenskapelig dokumentert effekt på at frøene er spesielt bedre enn andre frø.
Chifrø er egentlig gammelt nytt, med tanke på at de fungerte som mat og til religiøse seremonier for Aztekere i Mexico for mer enn 500 år siden. Her hjemme på berget er det imidlertid relativt nytt. Chiafrøene blir gjerne markedsført som «supermat» og har fått en mengde tilhørere de siste par årene. Blant annet i kjendiseliten i Hollywood, men også hos idrettsutøvere som den amerikanske surferen Kelly Slater (43) som har vunnet World Surf Leagues verdensturering hele 11 ganger.
Chiafrø, Salvia Hispanica, er frøene fra en plante i myntefamilien. Planten kommer opprinnelig fra Mexico og Guatemala og brukes fortsatt i næringsrike drikker og som mat i Sør- og Mellom-Amerika. Ordet chia betyr, i følge wikipedia, oljete, og nettopp det betegner disse bittesmå frøene som kan absorbere hele tolv ganger sin egen vekt i væske. Chiafrøene består av om lag en tredjedel fett hvorav mye er essensielle fettsyrer (plantebasert omega-3 og omega-6). Vel så stor del av frøene består av kostfiber, og de inneholder også en del proteiner, vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.
Chiafrø har et bredt bruksområde og kan tilsettes i alt fra smoothies, energibarer, gjærbakst, frokostblandinger og yoghurt. Her hjemme er det blitt spesielt populært som base eller tilsetning i grøt.
Chifrøene er ikke kjent for å smake spesielt mye. Chiafrøene i seg selv smaker, tja, hva skal man si? Ingenting. Men de kan trekke til seg smak fra væsken de sveller i. Smaken er heller ikke poenget med frøene, det er det næringsstoffene som er. Chiafrøene kan dessuten bidra med tykkere konsistens til smoothier, juicer, grøter, puddinger eller annet du ønsker å fortykke.
Jeg har testet chiafrøene i kjøleskapsgrøt som nærmest er blitt en matfarsott her i landet. Den ene grøten jeg testet var en havregrøt med tilsetning av kun en spiseskje chia. Den var skikkelig god og jeg ble overbevist om at kjøleskapsgrøt er tingen! Oppskriften fant jeg på Trines matblogg.
Jeg testet også en ren chiagrøt bestående av 4 ss chiafrø, ½ ts honning, en liten klype salt og 2,5 dl væske (en blanding av kokosmelk og vann). Den synes jeg ble som en kompakt geleklump og falt ikke egentlig helt i smak. Mulig den blir bedre med mer væske.
Neste gang kommer jeg til å prøve en grøt med havregryn som hovedingrediens, men med litt mer chiafrø enn den oppskriften jeg allerede har prøvd. I og med at chiafrøene i seg selv ikke smaker noe synes jeg det er best å bruke flere typer korn og frø i grøten. Det gir også en grøt med et enda mer variert innhold av næringsstoffer.
Chiafrø er som nevnt markedsført som supermat. Supermat har vel ingen egen definisjon, men ordet brukes gjerne om matvarer som gir mye næring i forhold til størrelsen. Chiafrøene skal visstnok kunne både forebygge kreft og hjerte- og karsykdom, stabilisere blodsukkeret, styrke skjelettet, bedre fordøyelsen, tilføre huden sunne fettsyrer og mer til.
Ved å gjøre et søk på pubmed.com (en stor og anerkjent medisinsk søkemotor) finner jeg dessverre forsvinnende få vitenskapelige studier på chiafrø som kan underbygge disse påstandene. Det finnes en rekke forskning på hva ulike flerumettede fettsyrer kan bety for helsa, men dette kan ikke automatisk overføres til effekten av å spise chiafrø, da chiafrø består av mer enn bare en bestemt umettet fettsyre.
Fravær av dokumentasjon på helseeffekt betyr ikke at chiafrø ikke er sunt, det betyr bare at det ikke er vitenskapelig bevist at det faktisk funker slik det reklameres for, og det kan skyldes at det er lite forsket på. For eksempel vet man at kostfiber har god helseeffekt, spesielt for fordøyelsen, men at chiafrø er bedre enn andre fiberrike fullkornsprodukter finnes ingen dokumentasjon på.
At produsenter også reklamerer for at chiafrø gir lav blodsukkerstigning blir som å si at vann er laktosefritt. Chiafrøene inneholder svært lite karbohydrat, hvorav null sukkerarter. Det er hovedsaklig karbohydrater, og da særlig de raske karbohydratene, som påvirker blodsukkeret.
Helseeffekt eller ikke, det som imidlertid er et faktum er at frøene inneholder mange mineraler og sporstoffer, blant annet mye kalsium og magnesium, en del jern og rikelig med flerumettede fettsyrer, deriblant vegetabilske omega-3-fettsyrer. For veganere som kun spiser planteføde kan frøene dermed fungere som en viktig kilde til omega-3-fettsyrer. Frøene er imidlertid fryktelig dyre, så mange vegetarianere vil kanskje holde på linfrøolje, rapsolje og valnøtter som sunne, men betydelig billigere omega-3-kilder.
De næringsrike og sannsynligvis sunne chiafrøene har som nevnt fått mange tilhengere. Jeg bruker gjerne opp den posen jeg allerede har kjøpt, men jeg tviler på at jeg kommer til å kjøpe flere, jeg kommer nok heller til å fortsette å spise andre, kanskje like sunne, men billigere såkalte supermatvarer som frø, nøtter og bær.
per 100 gram tørrvare
Næringsinnhold kan variere noe mellom ulike produsenter, jeg referer her til den posen jeg kjøpte på helsekost.
Energi: 458 kcal
Protein: 21 gram
Fett: 33 gram fett
Karbohydrat: 3 gram
- Kostfiber: 34 gram
En porsjon definert som en spiseskje á 12 gram gir 60 kcal, 4,5 gram fett, 5 gram kostfiber og 3 gram protein.
En slik liten porsjon bidrar også med 2,25 gram omega-3-fettsyrer, 75 mg kalsium og 1 mg jern.
Til sammenligning gir 12 gram knuste linfrø 56 kcal, 3,7 gram fett, 4,2 gram kostfiber, 2,9 gram protein, 24 mg kalsium og 1 mg jern.
Chiafrøene inneholder altså litt mer fett, kostfiber og kalsium enn linfrøene, mens det ellers er ganske likt. Det var vanskelig å finne pålitelige data på innhold av omega-3-fettsyrer i linfrø, men i følge en amerikansk kostberegningsside skal 12 gram linfrø inneholde cirka 2,7 mg omega-3.
Følg @matspaneren på Instagram eller tag bilder av matvarer du ønsker at vi skal teste med #matspaneren. Du kan også sende oss mail.
Nye tilbehørsalater fra Delikat
Proteinrik yoghurt fra Synnøve
Endelig, en kremet risotto som ikke er for fet
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Dette er like mye lørdagskos som hverdagssacks. Chiagrøt kan fungere godt som frokost laget kvelden i forveien, eller som en deilig dessert for å stilne eventuelt søtsug som melder seg utover kvelden. Topp med det du liker best av nøtter, bær eller frukt og nyt!
Et sunt, men dyrt, grøtprodukt. Og like lett å lage selv.
Chiafrø i kjøleskapgrøten kan bidra til langsommere blodsukkerstigning og bedre metthetsfølelse. Men er chia et superfrø? Neppe, ifølge ekspertene.
En sunn start på dagen er viktig. Her er tre slankende oppskrifter på kjøleskapsgrøt.
Hva kan egentlig kalles supermat? Cevita har i alle fall tre typer smoothie som de kaller supersmoothies, men hvor supre er de egentlig? Matspaneren har sett litt nærmere på saken og testet proteinsmoothie, havresmoothie og energismoothie.
Er supergrøten like super som produsenten hevder? Les Vektklubbs matspaners vurdering av porsjonsgrøten!