Vibeke: - Jeg skal aldri tilbake

Utfordringer etter vektnedgangen har stått i kø for Vibeke Hausberg Gravelsæter (34). De fire siste årene har vært preget av smerter og ubehag. Et av problemene løste hun med Low-FODMAP.

I anledning Vektklubbs 10-årsdag presenterer vi 10 nordmenn som har klart det mange drømmer om: Å gå ned i vekt og holde seg slank år etter år. - Slik ble vi varig slanke!

Her er Vibekes historie:

Derfor slet jeg med vekten:

Jeg har stort sett alltid vært overvektig. Husker da jeg var yngre og vi skulle bytte klær med hverandre, det var ingen av klærne til venninnene mine som passet meg.

Jeg har ved flere ganger tatt noen skippertak i forhold til vekten. Dessverre varte det aldri. Etter å ha gått ned noen kilo, gikk jeg bare opp igjen og litt til. Jeg minnes at jeg tenkte det er sikkert ikke så mange kalorier i denne kaken eller bollen for eksempel.

Vendepunktet:

Før jeg ble gravid hadde jeg store planer at nå var det nok. Ting var tungt og jeg verket i knær og rygg. Jeg likte ikke hva jeg så i speilet. Da jeg fant ut at jeg var gravid fikk jeg nok et påskudd til å slippe å ta opp kampen mot kiloene. Graviditeten ble en unnskyldning for å gå enda mer opp i vekt enn strengt tatt nødvendig. 122 kg veide jeg på mitt tyngste da jeg var høygravid med første mann.

Slik gikk jeg ned i vekt:

Ved å meldte meg inn i vektklubb. Da begynte jeg å føre dagbok og å veie maten. På den måten måtte jeg «stå til rette» for kaloriene mine. Det ble noen aha-opplevelser da jeg så hvor mye kalorier maten jeg spiste faktisk inneholder. Den kaloririke maten var ikke verdt så mye lengre når jeg lærte meg hva jeg heller kunne spise istedenfor. Kan beskrives som man har en sum penger å handle klær for. Jeg vil i hvert fall ha mest mulig valuta for pengene, ikke bruke alt på en ting.

Trening ble også viktig for meg. Jeg har alltid likt å være i bevegelse, men tidligere var jeg ikke bevist på hva jeg spiste. Om jeg hadde planer om kakebesøk eller lignende prøvde jeg å få trent så jeg hadde litt ekstra kalorier å gå for å balansere kaloriinntaket.

Jeg satte meg delmål underveis. Premiene kunne vært egenpleie av typen frisør, spabehandling, ansiktsbehandling eller noe lignende. Det at jeg hadde folk rundt meg som støttet og hadde tro på meg, hjalp veldig.

Jeg husker at jeg var veldig nøye med å veie alt jeg spiste under vektreduksjonsfasen, og lånte kjøkkenvekt om jeg var på besøk. Dette var fordi når veiedagen kom skulle det ikke stå på meg. Det gikk litt sport i å logge kalorier innimellom, og hvor lite kalorier jeg kunne klare meg med, men aldri under 1300 kcal daglig. Hvis jeg var for streng fikk jeg noen sprekker fordi jeg ikke unnet meg noe.

Nå har jeg vært så lenge i «gamet» at jeg har oversikt over kaloriinnholdet i maten jeg spiser.

Slik holder jeg meg varig slank:

Det er en eviglang kamp, men jeg skal absolutt aldri opp i stor størrelse igjen. Jeg kommer aldri til å spise som jeg gjorde før jeg gikk ned i vekt, så endringene jeg gjorde er permanente. Jeg spiser regelmessig og det er sjelden jeg kjenner på sult. Kan faktisk ikke huske sist jeg var sulten.

Jeg veier middagen fordi da slipper jeg å bli overmett. Blir enda overasket når jeg ser hva jeg skal spise og tenker det var lite, men mett blir jeg gang på gang. Trikset er å bruke mye grønnsaker eller salat til middagen.

Utfordringer, og slik takler jeg dem:

I de siste årene har utfordringene stått i kø. For fire år siden fikk jeg diagnosen endometriose, med påfølgende to år med konstante sterke smerter og mye smertestillende. Det ble derfor lite trening og jeg har følt meg for sliten til å motstå utskeielser. I den perioden gikk vekten opp og ned.

Etter en operasjon som endelig hjalp meg å bli noen lunde fri fra smerter fikk jeg diagnosen irritabel tykktarm og det som fulgte med det. Ubehag og oppblåsthet bortimot hver dag gjør noe med psyken. Jeg var overlatt til meg selv for å prøve å finne ut hva jeg kunne spise og hva jeg ikke kunne spise. Dette gjorde jeg ble sliten og frustrert. Som igjen gjorde at jeg hadde dager med utskeielse. I perioder jeg var bedre var jeg flink med maten og i tiden når jeg var dårlig var jeg ikke så flink. Etter å ha blitt introdusert for Low FODMAP-dietten fant jeg endelig noe som gjorde magen bedre og reaksjonene kom sjeldnere. Dette gjør at jeg har fått en mye bedre hverdag, men også en annen utfordring i form av at jeg må planlegge mer i forhold til maten jeg skal spise. Fordelen er når jeg er på besøk og ikke kan spise maten som er satt frem.

Per i dag er jeg cirka 10 kilo over hva jeg ønsker å være, men er veldig motivert for å komme meg ned igjen nå. Jeg vet hva som skal til. For tiden er jeg student på andre året for å bli barnehagelærer så det er travelt, men dette er jeg overbevist om at jeg skal klare.

Slik har livet mitt endret seg etter vekttapet:

Ting har rett og slett blitt enklere. Jeg kan handle klær i en vanlig klesbutikk.

Det tok lang tid før hodet klarte å omstille seg vekttapet. Jeg så på meg selv som stor. Når jeg begynte å gå ned i vekt, målte jeg med målebånd rundt kroppen min. Rundt magen var jeg 122 cm. Da jeg var høygravid med jenten vår, barn nummer to var jeg 111 cm. Det sier litt om hvor stor magen min har vært på mitt største.

Det at jeg også har fått fjernet overflødig hud (obs! sterke bilder) etter vektreduksjonen har vært en stor bonus. Det har tatt vekk en del av plagene jeg hadde med mye hud.

Mine tre beste tips til å holde vekten:

1. Få et bevist forhold til hva ting inneholder. I en periode må man veie maten for å se hvor mye man får i seg. Ha delmål underveis. Ta ilo for kilo.
2. Finn en treningsform du liker. Trening skal være gøy!
3. Det er viktig å unne seg noe. Når det skal nytes er det lurt å bruke god tid og kjenne på smakene. Jeg spiser ofte saftis, nesten hver dag!

I Vektklubb.no får du hjelp til å balansere energiinntak og energiforbruk, slik at du kan lykkes med vektreduksjon og å holde vekten stabil etter vektnedgangen.

Sjekk når du kan nå din idealvekt!

Les også:

Vektklubb fyller 10 år - slanket bort 946 tonn!

Slik ble vi varig slanke