Se lyst på det: Du trenger ikke gå ned mer enn noen få kilo før det gir god helseeffekt.
Klikk her for å se bilde i stor versjon
Grafikk: Lisbeth Østenfor Løken
Det er liten tvil om at risikoen for kroniske sykdommer øker for hvert kilo vi går opp. Livsstilsdiabetes, hjerte- og karsykdommer og flere krefttyper er blant dem.
VG har i en fedmartikkel nylig vist hvordan nordmenn har est ut de siste tiårene. I dag er over halvparten av oss overvektige.
Les fedmeartikkelen her: Vi blir fetere og fetere
Hvor utsatt du likevel er for alvorlige sykdommer, avhenger av hvor vektnålen stoppet før kiloene satte seg:
– Man øker risikoen for flere sykdommer, men det avhenger av utgangsvekten. Dersom man har svært lav vekt vil det være positivt å legge på seg. Dersom man allerede er overvektig vil en vektoppgang på noen få kilo kunne gi økt risiko for sykdommer som hjerte- og kar, flere krefttyper og diabetes, opplyser professor Gunnar Mellgren ved Institutt for indremedisin i Bergen.
Det er ikke alltid økt vekt forverrer helsen: Legger du på deg ved røykeslutt, er helsegevinsten langt større enn faren ved ekstrakiloene.
Men for de aller fleste vil en liten vektnedgang gi positiv helseeffekt.
Overlege Serena Tonstad.
Foto: Nils Bjåland
– Ja, noen få kilo gir masse helsefordeler både for de som er lett overvektige og for de som er mer overvektige, sier overlege Serena Tonstad ved avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus.
Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, mener over halvparten av alle nordmenn vil utsette seg for en økt risiko dersom de går opp så lite som fem – ti kilo.
– For litt under halvparten av oss kan det gå bra, men over halvparten av oss tåler det dårligere.
– Det gjelder særlig de som har diabetes eller hjerte- og karsykdommer i familien, sier Hjelmesæth.
Overlege Jøran Hjelmesæth.
Foto: Alf Øystein Støtvig
Særlig gjelder det eldre som går opp fem kilo, og er arvelig disponert for sykdommene.
– Men det handler jo om hva du går opp, ikke bare vekt. Dersom det er fem kilo fett er det langt mer skadelig enn 2,5 kilo fett og 2,5 kilo muskler, understreker Hjelmesæth.
– Én ting er dersom du klarer å stanse vektøkningen etter noen få kilo, men for veldig mange er de fem første kiloene bare starten på en overvektskarusell som fortsetter til du er svært overvektig.
Hvor ekstrakiloene legger seg er også avgjørende:
Magefett er verst, mens fett på lår og rumpe faktisk kan være sunt.
– Det handler noe om hvordan fettet sitter fast. På magen går fettet lett ut i blodbanen der det kan gjøre alvorlig skade. På lår og rumpe holder fettet seg på plass og fungerer som et lager for kroppen.
– Det er kanskje en mager trøst for kvinner som ikke liker sine brede lår, men det er i hvert fall ikke like helseskadelig, sier Hjelmesæth.
Overlege Tor Ole Klemsdal.
Foto: Scanpix
– Det er store individuelle variasjoner i hvor godt kroppen tåler å være overvektig, men det er nok også spørsmål om tid – altså at 30 år med stor overvekt vil gjøre mer skade enn 10 år med samme overvekt¸ påpeker avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal ved Preventiv kardiologi på Oslo universitetssykehus (OUS).
Flere av ekspertene VG har snakket med understreker at mange vil redusere risikoen for sykdommer hvis de reduserer vekten med fem-ti kilo.
– Det er bedre å ta vekttapet gradvis ved å legge opp til en livsstil med fysisk aktivitet og et sunt kosthold man kan leve med på sikt. Det blir mer sannsynlig at man holder vekta, enn dersom du raser ned og endrer kosten radikalt, sier professor Haakon E. Meyer som leder Nasjonalt råd for ernæring.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
VG har fått fire eksperter på fedme til å vurdere utsagnet. Her er deres svar:
Tor Ole Klemsdal (54), avdelingsoverlege ved Preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus.
– Nei, jeg synes dette er en lite logisk måte å stille opp to helsefarer mot hverandre: Fysisk inaktivitet og overvekt er begge deler uheldig for helsen, og det er da ikke slik at folk må velge å ha minst en av dem? Fysisk aktivitet gir helsegevinst enten man er overvektig eller normalvektig, og vektreduksjon gir helsegevinst hos fete personer enten man er fysisk aktiv eller inaktiv.
Haakon E. Meyer (52), professor og leder for Nasjonalt råd for ernæring.
– Det er satt litt på spissen. Men det finnes mange overvektige som spiser sunt, er i aktivitet og ikke røyker – og har god helse. Akkurat som det finnes tynne mennesker som røyker og har langt høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Jøran Hjelmesæth (54), senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.
– Det er mye sant i det. Dersom man må velge bort en av to onder, er det viktigere for helsen å være i god form enn å være slank. Det er mest forebyggende for hjerte- og karsykdommer å være veltrent. Dessuten har det vist seg at en del mennesker med kroniske sykdommer som nyresvikt og noen hjerte- og karsykdommer faktisk kan ha godt av å være litt overvektig (BMI på 25 – 30).
Gunnar Mellgren (44), professor ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen.
– Ikke nødvendigvis. Det kommer nok an graden av fedme. Men fysisk aktivitet er bra for helsen uansett vekt og så kan man si at man motvirker noe av de negative effektene ved fedme ved å være sprek.
Serena Tonstad (61), overlege ved Preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus.
– Ja, men det er dessverre få tykke som klarer å bli spreke fordi de fort opplever å få muskel- eller skjelettskader. Hvis man får det til, er det en stor fordel fordi fysisk aktivitet beskytter – ikke bare mot hjerte og karsykdom og diabetes – men også mot kreft. Få ting annet enn å slutte og røyke og være forsiktig med solen beskytter så sikkert mot kreft.
LES OGSÅ:
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Når du ser deg i speilet eller går ut av døren, ser du mest sannsynlig en overvektig person.
Er det nå unormalt å være normalvektig? Det avhenger av hvor du bor og år på skolebenken, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.
Forskere har oppdaget at kakaobønner kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Omtrent 350 000 nordmenn har type 2 diabetes, og fire av fem type 2-diabetikere er overvektige eller fete.
Når fett lagres rundt midjen trenger det seg også inn i buken, og legger seg rundt tarmene og innvollene. Det er usunt og kan også være farlig for leveren, som kan fylles opp med for mye fett.
Mye stress og lite sol kan gi deg fet mage og stor overkropp. Les om hormonene som påvirker kroppsvekten.