Mat-endringene ekspertene ønsker seg: - Ville virkelig gjort en forskjell

Professorer og interesseorganisasjonene er enige med Else Kåss Furuseth: De vil ha flere grep fra politikerne. Slik svarer de folkevalgte.

«Hvem er det som har skylden, samfunnet eller jeg?»

Spørsmålet stilles av programleder Else Kåss Furuseth i NRK-serien «Helsekost Furuseth», der vi har fulgt den populære komikerens livsstilsendring og kamp mot «dragan i magan».

I episode fem ber hun politikere ta grep og får støtte fra overvektsekspert.

– Samfunnet vårt renner over av billige og kaloritette mat- og drikkevarer som tåles dårlig av mennesker som er arvelig disponert for fedme, har professor og overlege Jøran Hjelmesæth sagt til Vektklubb.

– Matomgivelsene våre må endres skal få vi gjort noe med helseskadelig vektøkning i samfunnet, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, til Vektklubb.

Hun har skrevet i en kronikk at det er opp til politikerne om vi skal være et fedmefremmende eller helsefremmende samfunn.

Professor Bård Kulseng ved NTNU er spesialist på fedmeforskning og behandling av fedme, drar paralleller til andre store samfunnsspørsmål:

– Jeg ser utfordringen vi har med økt overvekt og fedme på lik linje med klima og bærekraft. Hvem har ansvaret for bærekraft i et samfunn?

Er det bare enkeltindivider eller er det også samfunnet? spør han og innrømmer at han gjerne ønsker seg et ungdomsopprør på lik linje med klimaopprøret.

– For hvilket samfunn skal ungdommen vokse opp i, som bidrar til at så mange utvikler fedme?

Reklameforbud

På tirsdag kom nyheten om at et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre og Rødt, er enige om forbud mot reklame av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.

– Mengden reklame barn og unge utsettes for, påvirker matvaner og helse – og stadig flere barn rammes av overvekt. Da må vi ta grep der vi kan for å beskytte og forebygge, sier medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.

– Det er bra at politikerne omsider utnytter det handlingsrommet de faktisk har, sier Mari-Mette Graff, leder for landsforeningen for overvektige, til Vektklubb.

Det ble også enighet på Stortinget om å innføre 16-årsaldersgrense på salg av energidrikke. De nye reglene kan komme til å tre i kraft allerede fra nyttår.

Graff applauderer politikerne for reklameforbudet, men påpeker at dette har de hatt anledning til å gjøre i flere år.

– Ok, nå har de gjort det, det anerkjenner vi, og så ser vi frem til at de vil fortsette arbeidet med de strukturelle grepene man kan ta i bruk, sier Graff.

Imot forbud

Før reklameforbudet fikk flertall, fortalte helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud til Vektklubb at Fremskrittspartiet ikke støtter et reklameforbud for lovlige produkter.

– Selv om forslaget er i det godes tjeneste, må det være grenser for inngripende i den enkeltes liv fra politikerne. En ukuelig tru på at pekefinger, formaning og forbud som eneste løsningen for at folk skal ta gode valg mener jeg er helt feil, sa Hoksrud.

Mari-Mette Graff stiller seg undrende til den politiske vegringen mot å gjøre det bare litt vanskeligere å kjøpe det vi vet er direkte usunt.

– Ligger da lojaliteten hos de kommersielle aktørene eller ligger lojaliteten i det samfunnsoppdraget du som politiker påtar deg for å være en minister, altså en tjener for folket?

Sunn skatteveksling

– Hva mer kan politikerne gjøre enn å forby reklame for usunn mat og drikke mot barn og unge?

– Sunn skatteveksling er noe av det jeg tenker virkelig vil også kunne gjøre en stor forskjell, svarer Graff.

Sunn skatteveksling er kort fortalt at sunn mat blir billigere, og usunn mat dyrere.

– Det er klart at hvis all mat er dyrt, og man gjør sunne matvarer billigere, og øker prisen på det som er usunt, vil det bidra godt til å jevne ut forskjellen, sier Graff.

Pris-sjokk for frukt: 15 kr for én appelsin

«Sunnhetsvasking» på emballasje

Mina Gerhardsen foreslår flere virkemidler som kan tas i bruk, om vi skal få med oss sunnere matvarer i handlekurven.

– Vi trenger bedre informasjon og merking, folk må ikke være ernæringseksperter for å handle sunn mat i butikken, sier hun.

Hun peker på at det foregår en del «sunnhetsvasking» på emballasjen til forskjellige produkter.

– Veldig mange tror de kjøper bra ting, for eksempel müslibarer til ungene, og så er det like mye sukker som i sjokolade.

Matspaneren om müslibarer: – Ikke stort bedre enn godteri

Hun mener vi må få hjelp til å ta gode valg, og det går på tilgjengelighet og plassering i butikkhyllene og rundt om i butikken.

– Vi må få godteriet bort fra kasseområdet, sier Gerhardsen.

Fedmefremmende samfunn

I dag har flesteparten av voksne nordmenn overvekt eller fedme, og det står ikke bedre til utenfor våre landegrenser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har sett på fedmeproblematikken i Europa og peker på at det fedmefremmende miljøet er en konsekvens av politiske beslutninger.

Rapporten fra 2022 trekker frem fem barrierer og peker på at mange tror det er et personlig ansvar å gjøre noe med vekten sin.

– Når politikerne hele tiden peker på individet, så blir jeg undrende i forhold til om man faktisk tar innover seg og er villig til både å forstå og ansvarliggjøre det handlingsrommet som ligger i strukturelle forhold, sier Mari-Mette Graff.

Dette svarer politikerne:

Alvorlig fedme har store konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Vektklubb har derfor kontaktet flere politikere som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Vi spurte dem:

Har muligens samfunnet skyld i den økende veksten av overvekt og fedme i befolkningen, og hvem som bør ta ansvar?

(Spørsmål og svar ble skrevet før det ble kjent at et flertall i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ønsker forbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.)

Cecilie Myrseth (Arbeiderpartiet):

– For oss er det viktig at fellesskapet tar mer ansvar for å redusere befolkningens overvektsproblemer. Sunn mat som frukt, grønnsaker, fisk og rene kjøttprodukter må bli billigere.

– Lenge har det vært for stor oppmerksomhet om at hver enkelt må ta ansvar selv, mens det har vært altfor lite fokus på hva vi som samfunn har ansvar for.

– Skal vi klare å gjøre noe med de økende sosiale helseforskjellene, og de sosiale forskjellene vi ser i kosthold og overvekt helt ned i barneårene, så må politikken mer på banen.

– Det handler om å beskytte barn og unge bedre mot eksponering av det som skader helsen og tilby flere muligheter for et sunt liv. Dette betyr også at vi må tørre å lage regler for matvareindustrien.

Erlend Svardal Bøe (Høyre):

– Alle har et ansvar for egen helse, men det handler også om hvordan samfunnet legger til rette for å kunne ta sunne livsstilsvalg.

– Høyre ønsker å legge til rette for økt bruk av grønn resept, og gjøre det enklere for fastlegen å kunne henvise mer veiledning til fysisk aktivitet og kosthold.

– Jeg mener at det er viktig å se på ulike virkemidler i årene fremover, for hvordan vi skal bidra til mindre usunn mat og drikke i samfunnet vårt. Hvis vi skal løse disse utfordringene så tror jeg først på mer samarbeid og dialog med matvarebransjen.

Bård Hoksrud (Fremskrittspartiet):

– Fedme og overvekt er i utgangspunktet den enkeltes ansvar, men samfunnet har et ansvar for å gi befolkningen god informasjon, og å legge til rette for at de kan ta fornuftige valg.

– Et av virkemidlene vi støtter og mener må intensiveres er blant annet å bruke grønn resept, som er tiltak for behandling av livsstilssykdommer som overvekt uten bruk av medisiner.

– Frp er negative til at løsningene på utfordringene bare er å foreslå flere forbud og påbud, noe vi ser at altfor mange av de andre partiene tar til orde for. Selv om forslagene er i det godes tjeneste, må det være grenser for inngripende i den enkeltes liv fra politikerne.

– En ukuelig tru på at pekefinger, formaning og forbud som eneste løsningen for at folk skal ta gode valg mener jeg er helt feil.

– Hva med reklame eller utforming av emballasje, er det noe handlingsrom der?

– Nei, i utgangspunktet støtter ikke Frp reklameforbud for lovlige produkter.

Hans Inge Myrvold (Senterpartiet):

– En aktiv landbrukspolitikk, basert på norske ressurser, sikrer tilgang på trygg, sunn og god mat, og er med på å holde prisveksten på sunne norske matvarer nede.

– Senterpartiet er særlig opptatt av at forebygging og bevisstgjøring på et tidlig tidspunkt er viktig. Det at en som ung innarbeider gode kostholdsvaner og rutiner vil ha god effekt. Derfor foreslår vi ytterligere forsterkede tiltak med forskriftsfesting av forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke, rettet mot barn under 18 år.

– Vi vil fremheve frisklivssatsingen i kommunene. Kommuner må få større spillerom og aktivitet tilknyttet sitt frisklivsarbeid, slik at man i sitt nærmiljø og kommune kan få kurs, oppfølging og kunnskap om viktige forhold rundt en sunn og aktiv livsstil.

Seher Aydar (Rødt):

– Vi vet at årsaker til overvekt og livsstilssykdommer er sammensatte og at forekomsten har økt mye i de senere årene. Det vi også vet er at det er store forskjeller i helse mellom befolkningsgrupper og at de med høy utdannelse og høy inntekt også har bedre forutsetninger for å forebygge livsstilssykdommer.

– I mange år har løsningene på de økende livsstilsproblemene vært veldig individfokuserte: Livsstilsendringer og slankekurer overlates i stor grad til den enkelte. Det er en dårlig strategi.

– Vi må både ta på alvor sosial ulikhet som en driver for dårlig helse og sikre en god inntekt for alle, sikre at helsefremmende tiltak som idrett og sunn mat blir rimeligere og lettere tilgjengelig og jobbe for allmenne tiltak som sunn, gratis skolemat og fysisk aktivitet hver dag i skolen.

– Samtidig tror jeg det er behov for mer generelle grep som sikrer helsefremmende samfunn, og der må vi se på reklamelovgivning, byplanlegging, lavterskeltilbud i kommunene med mer. Å gi hver enkelt enda flere «gode slankeråd» og mer dårlig samvittighet er ikke veien å gå.