Kvittet seg med de vanskelig mammakiloene

Etter vektnedgang gledet Anne Berthe Johanssen (34) til å ta på seg tettsittende klær igjen!<br />

Derfor slet jeg med vekten:

Som student jobbet jeg som instruktør på treningssenter og vekten var 63 kilo, som den er i dag. Så selv om kostholdet besto av typisk studentmat og ikke av den sunneste sorten, så trente jeg nok til å holde vekten i sjakk.

Jeg følte vel egentlig bare at jeg la på meg jevnt og trutt etter studietiden. Som ferdigutdannet lærer flyttet jeg og samboeren til Stavanger, i et hus som lå vegg i vegg med et bakeri. Veien til å nyte et par kakestykker i ny og ne ble derfor kort. Og den gikk jeg litt for ofte, ingen tvil om det. Instruktørjobben ble byttet ut med kafébesøk og kaffe mocca med ekstra sjokolade og sukker. Inntaket av mat sto ikke lenger i stil med forbruket.

Forandringene skjedde sakte og gradvis, derfor ble jeg vant til det jeg så i speilet. En kilo her og der merket jeg jo ikke så mye til.

Plutselig hadde det sneket seg inn altfor små klær i klesskapet, men det løste jeg bare ved å kjøpte nye uten å tenke så mye over det.

I ettertid har jeg også skjønt at det ofte gikk altfor lang tid mellom måltidene. Det førte til at jeg ble skrubbsulten og forsynte jeg meg med mer mat enn nødvendig når jeg først spiste.

Vendepunktet:

Jeg ble gravid med lillemann og gikk jeg til tidlig svangerskapskontroll til legen min. Han veide meg og fortalte meg rett ut at jeg var litt tung. Jeg visste det jo egentlig selv, men det var en tøff beskjed å få. Likevel gikk jeg opp altfor mye i svangerskapet, og like før sønnen min ble født veide jeg 90 kilo.

Med baby i hus gikk i hvert fall aktivitetsnivået opp. Jeg gikk mange turer og slet til og med ut en ellipsemaskin som jeg hadde plassert i stua. Men treningen ga meg bare en vektnedgang på tre kilo. Jeg skjønte da at det var noe som ikke stemte.

Mislykkede slankekurer

Jeg slet med å få av meg graviditetskiloene og innså at jeg var langt unna stundetkroppen min. Derfor prøvde jeg ulike slankemetoder for å få vekten ned. Jeg begynte å spise regelmessig (trodde jeg), trente masse, gikk over til å spise svært lite og til slutt prøvde jeg ulike typer shaker og pulverdietter.

Shakene smakte vondt og diettene var så fastlåste i et bestemt matmønster; ikke var noe for meg med andre ord. Ingenting funket og jeg var nær ved å gi opp.

Det kom til et punkt der jeg følte meg så utilpass i min egen kropp at jeg ikke ville være sammen med andre folk. Jeg var ofte trist og lei meg, og kunne gråte av å se meg selv i speilet. Jeg følte at uansett hva jeg gjorde så la jeg bare på meg, og jeg fikk dårlig samvittighet for det jeg spiste. Jeg hadde så lyst til å bli fornøyd igjen.

23. februar 2011 meldte jeg meg inn i Vektklubb med en startvekt på 79 kilo. Jeg var svært pessimistisk og tenkte at hvis ikke dette hjelper, så får jeg bare slå meg til ro med å være litt «blubbete».

Slik gikk jeg ned:

Da jeg startet å bruke kaloridagboken i Vektklubb skjønte jeg jo fort hva jeg hadde gjort feil.

Før var jeg veldig glad i brød med smør og crabstickssalat, men da jeg så kaloriregnestykket svart på hvitt innså jeg at det kanskje ikke var lurt å spise dette til frokost hver dag. En brødskive med dette gir nesten 400 kcal. Jeg er et frokostmenneske og må ha mat på morgenkvisten, men nå spiser jeg heller to skiver mer ristet brød, cottage cheese, skinke og et glass melk, eller knekkebrød med banan, betydelig mindre kalorimengde, men større volum.

For meg har det vært til stor hjelp å lære hvordan jeg kan fordele kaloriene gjennom dagen. Det har gjort at jeg har fått mye mer overskudd. Før var jeg ofte trøtt og sliten, jeg ville heller ligge på sofaen enn å leke med lillegutt. I dagboken står det hvor mye kalorier hvert måltid bør bestå av, og det har gitt meg mer energi, dessuten slipper jeg å være sulten som en okse rundt middagstider.

Ved å loggføre det jeg spiser og drikker har jeg automatisk tatt litt sunnere valg. Jeg har spist den maten jeg er vant til, men er blitt bevisst på mengdene. Jeg har ikke kuttet ut ris, pasta eller potet, bare redusert porsjonsstørrelsen.

Dessuten finnes det mange alternative produkter som gjør kostholdet litt lettere. Man kan velge lett dessertfløte fremfor kremfløte, ost med mindre fett, lettmajones og lett creme fraiche bare for å nevne noe. Maten smaker helt det samme - det er fascinerende at det går ann!

Jeg er også blitt oppmerksom på juice og annen drikke, der kan det skjule seg mange kalorier. At en liten rute melkesjokolade inneholder 50 kcal var også et sjokk. Man må gå ganskje lenge på tredemølla for å forbrenne dette.

Potetgull til besvær

Det var kun én matvare jeg kuttet ut under vektreduksjonsfasen og det var chips. Jeg simpelthen elsker potetgull og kunne derfor ikke ha fristelsen i huset. De fem flakene jeg kunne ha unnet meg var rett og slett ikke verdt det, derfor var det bedre for meg å slutte helt med det i en periode.

Summen av alle de små endringene hjalp, og sakte men sikkert viste vekten lavere og lavere tall, mens energinivået steg. Jeg hadde funnet min metode som virket!

Sommeren 2011 reise familien til Spania og med 16 kilo mindre på kroppen gledet jeg meg faktisk til å ta på bikini og tettsittende singlet igjen.

Nå har jeg holdt vekten stabil i 3,5 år. Det virker som kroppen min nå har tilpasset seg den nye vekten og inntaket. Om jeg spiser chips en kveld så er det ikke akkurat som om de ekstra kaloriene klistrer seg på kroppen. Jeg må nok likevel passe meg for kosemat. Om jeg kjenner at det har blitt litt for mye kos i perioder så må jeg skjerpe meg. Jeg kan nok lett sprette opp to kilo, men da tar jeg grep med en gang. Jeg vet hva jeg må gjøre; bruke kaloridagboken igjen slik at jeg går tilbake til «normalen».

Mine 3 beste tips til andre:

1. Vær tålmodig i vektnedgangen. For å holde vekten varig lavere trenger kroppen tid på å omstille seg. Husk at du skal lage gode og sunne vaner du kan leve med.
   
2. Bruk dagboken - den virker! Det handler om energi inn og energi ut. Med dagboken får du oversikt og kontroll
   
3. Spis den maten du ønsker, men ikke alltid. Det finnes ikke nei-mat og du trenger heller ikke gi opp din favorittmatvare selv om den er kaloririk. Finn alternativer eller bli bevisst på mengdene. Om du elsker gulost på brødskivene, kan du kanskje lære deg å like lettere gulost med 10 % fett?

Les også:

• Kirsti ble motivert av 40-årskrisa
• Joachim: Fra sofagris til maraton på ett år
• 
  Tonje: - Jeg klarte ikke se meg selv i speilet