Stine slanket seg til fedme - så droppet hun diettene

Ned i vekt og så opp igjen. Jojo-slankingen tok nesten knekken på Stine Sandum Mondal (43).

NB: Etter publiseringen av denne saken har Mondal opplyst at hun i samråd med legen brukte det reseptbelagte medikamentet Mysimba for å dempe søtsuget. Les mer lenger ned i saken.

– Jeg hadde skyhøye kolesterolverdier og høyere blodtrykk enn pasienter jeg henter med ambulansen, forteller Stine Sandum Mondal fra Minnesund.

Det var en helsesjekk hos fastlegen som fikk ambulansemedarbeideren og fembarnsmoren til å innse at mange år med jojo-slanking og strenge dietter hadde gitt helt feil resultat.

I stedet for å gå ned i vekt og få bedre helse, hadde hun endt opp med dårligere helse og en vekt som tilsier fedme på BMI-skalaen.

– Veien dit var hundre forsøk med lavkarbo, sier hun.

Forsøk, med påfølgende «sprekker».

Ned og opp de samme kiloene

Bare én siste gang, tenkte Stine da baderomsvekten konstaterte at hun hadde bikket 100 kilo sommeren 2021. Fra august og frem til november droppet hun karbohydrater og klarte å gå ned 10 kilo.

– Så kom julen, og siden jeg har fem barn så må vi jo bake!

Dietten ble satt på pause og Stine koste seg med julekaker og tradisjonsmat. Siden hun hadde vært så «flink» og holdt seg unna all slags søtsaker da hun gikk på diett, kunne hun vel senke skulderene og spise som hun ville i desember.

Stine veide seg første januar og hadde til sin forskrekkelse gått opp hele 12 kilo.

– Da hadde jeg brukt fire måneder på å gå ned 10 kilo og så brukte jeg bare én måned på å gå opp de samme kiloene pluss to til!

Skuffelsen var stor. Så mye som hun hadde anstrengt seg gjennom høsten, føltes forgjeves.

– Jeg har gått ned mye med lavkarbo, men hver gang ender jeg med å gå opp igjen de samme kiloene, da jeg ikke klarer leve med den maten.

Om med «sprekken» kom en følelse av å mislykkes, slik at hun ga opp dietten.

– Jeg hadde en holdning om at dersom jeg først hadde sprukket, så kunne jeg like gjerne fortsette med utskeielsene.

Da var det lett å slå til på gode tilbud, som «2 for 25 kr» for sjokolader på bensinstasjon.

– Jeg endte alltid opp med å spise begge sjokoladene.

Vanskelig å leve på diett

– Det å leve på lavkarbo eller en annen diett over tid er det mange som har store problemer med, bekrefter fedmeekspert og professor i overvekt, Jøran Hjelmesæth. Han er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo.

– Dietter eller slankekurer er ofte kortvarige og virker kun så lenge den følges, sier Hjelmesæth.

Dette innbærer at de fleste går opp i vekt igjen når dietten er over. Slik var det også for Stine, men det var ikke vektoppgangen som var verst. Flere år med mislykkede lavkarbodietter og vektsvingninger hadde gått ut over Stines helse.

– Jeg gikk til fastlegen min i mars i 2022 og fikk tatt blodprøver. Resultatet var ikke bra, forteller hun.

Skyhøyt kolesterol og blodtrykk

Stine hadde veldig høyt kolesterol og blodtrykk. 220 i overtrykk og 113 i undertrykk. Begge deler utgjør en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Hun er i tillegg arvelig disponert for høyt kolesterol og må ta medisiner for dette.

– Det man må være oppmerksom på om man følger en lavkarbodiett er kolesterolnivået sitt, advarer professor og overlege ved Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Kjetil Retterstøl.

Han tror mange forveksler lavkarbodiett med en tanke om at det er fritt frem for å spise mat med mye mettet fett, så lenge man holdt seg unna karbohydratene.

Mat med mye mettet fett er for eksempel bacon, koteletter, kremfløte, seterrømme og meierismør for å nevne noen. Stine bekrefter dette.

– Jeg hadde drukket fløte og spist egg og bacon, skikkelig høyfett- og lavkarbokost, av og på, i mange, mange år. Jeg hadde brukt kroppen min som en fettlagringssøppeldunk, sier Stine når hun ser tilbake.

Fristende og fet mat

Retterstøl skjønner hvorfor mange kan la seg friste av lavkarbodietter.

– Det er gjerne mat som man forbinder med nei-mat, men som på lavkarbodiett er tillatt. Og så går man jo ned i vekt om man bare spiser det, og holder seg unna karbohydratrike matvarer.

Karbohydratrike matvarer er gjerne brød og kornprodukter, frukt, melk, juice, ris, poteter og pasta. Mat som også inneholder mange andre nyttige næringsstoffer som fiber, vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Søt hvetebakst, kaker og desserter inneholder mye «raske karbohydrater».

– Lavkarbodietter kan for mange kræsje med de virkelige liv, som Stine er et godt eksempel på, sier Retterstøl.

– Jeg jobber 12-timersvakter. Om jeg var ute og kjørte hele vakten var det vanskelig å finne noe lavkarbovennlig å spise hvis vi svingte innom en butikk eller bensinstasjon, minnes Stine.

Fare for kolesterolet

Det er mange meninger om lavkarbodietter og mettet fett. Vitenskapen er likevel tydelig på at dersom man spiser mye mettet fett vil det kunne øke kolesterolnivået i blodet.

– Det gjør ikke noe å ha høyt kolesterol over noen uker, men har man høye kolesterolverdier i mange år så vil det øke risikoen for hjerte- og karsykdom, sier Retterstøl.

Denne prosessen som heter arteriosklerose, eller åreforkalknig, og er den største årsaken til død i verden. Det er imidlertid to livsstilsfaktorer, altså utenom medisiner og mat, som kan senke kolesterolet;

– Vektnedgang og fysisk aktivitet kan ha en kolesterolsenkende effekt, sier Retterstøl, men påpeker at et høyt inntak av mettet fett vil over tid gi økte kolesterolverdier i blodet.

Kolesterolvennlig kosthold: Dette er maten du bør spise

Når man går ned i vekt på lavkarbodiett, så kan vektreduksjonen trumfe det høye inntaket av mettet fett og kan hindre at kolesterolet blir høyt. Men når vektnedgangen stopper opp vil man ikke nødvendigvis ha den «beskyttelsen» lenger.

– Problemet er da om man legger seg til uvaner på diett som man drar med seg videre etter «kuren» er ferdig, sier Retterstøl.

Samarbeidet med legen

Etter at Stine fikk en helseoppvåkning bestemte hun seg for å ta tak, men innså at hun antagelig ikke ville klare det alene.

– Jeg ble enig med fastlegen min om at jeg skulle forplikte meg til å komme til han en gang i måneden og veie meg, for da er det litt flaut hvis jeg ikke har gått ned noe, ler hun.

Og slik ble det. Etter 31. mars 2022 har Stine hver måned møtt opp på legekontoret og veid seg, målt blodtrykk og tatt blodprøver.

– Jeg fikk tips fra en kollega om å laste ned Vektklubb-appen. Det hadde fungert godt for han, han hadde gått ned 10 kilo og fulgte menyforslagene.

Fikk drahjelp

Samtidig som Stine startet livsstilsendringen og innså at hun ikke kunne klare det alene, fikk hun i samråd med legen sin resept på medikamentet Mysimba.

– Det var en drahjelp i starten for å dempe søtsuget, forteller hun Vektklubb.

Søtsuget som ofte hadde ødelagt for henne tidligere.

– Jeg føler det er kostholdet som har gitt meg resultater, og har ikke gått på Mysimba siden sommeren i fjor og fortsatte å gå ned i vekt, sier hun.

Droppet tanken om nei-mat

For Stine ble det så mye lettere når hun kunne droppe diettregler.

– Jeg var så lei av å bake og bare spise lavkarbobrød. Det er så mye enklere å spise helt vanlig mat!

Stine spiser den samme maten som familien, men gjør noen små enkle grep, for eksempel å velge magrere rømme, lettere ost, grovere brød og knekkebrød, droppe saus og spise mindre porsjoner enn før.

– Det er en kunst å lære seg porsjonskontroll og kunne stoppe å spise selv om det smaker godt. Overspising har også vært et problem for meg, forteller Stine.

I starten brukte Stine en kjøkkenvekt for å finne ut om hun spiste passe porsjoner.

– Jeg brukte også oppskrifter til veiledning og rettledning i forhold til mengder.

Sunn matplan: Se hva du kan spise og gå ned i vekt

En type nei-mat har hun imidlertid beholdt, og det er godteri.

– Jeg har ikke rørt smågodt siden jeg startet opp.

Helsen har blitt bedre

Det hjalp å få bedre struktur på måltider. I september 2022 tikket en melding inn fra legen om at nå var blodprøvene helt perfekt.

– Kolesterolverdiene var godt under anbefalingene, forteller Stine.

Blodtrykket så lavt som 113/65, nærmest halvert. På noen knappe fire måneder hadde hun rast ned over 30 kilo.

– Jeg skjønner ikke selv hvordan det kan ha gått så fort, men det viser vel bare hvor dårlig jeg behandlet kroppen min før, tror Stine.

– Og hvor mye jeg har fått i meg som gjorde meg såpass overvektig. Da gikk det fort av når jeg bare endret kostvanene mine.

Ikke alle bør slanke seg

Stines forsøk på å slanke seg med strenge dietter hadde over tid endt med vektoppgang. Det motsatte av det som var intensjonen.

– Dette viser at enkle grep i kostholdet kan være bedre enn diettene hun har prøvd, sier fedmeekspert og professor Jøran Hjelmesæth.

– Personer som kun har overvekt, altså BMI mellom 25-30, og som ellers er friske, frarådes derfor å slanke seg, fordi det ikke er vist noen dokumentert helseeffekt, forteller professoren.

Det betyr ikke at det er fritt frem, men at man heller kan gjøre små endringer i kosten og følge de nasjonale kostrådene. I tillegg er det lurt å være i fysisk aktivitet.

– Stine har nå funnet en veldig god løsning for seg selv som hun må gratuleres for, sier Hjelmesæth og kommer samtidig med en oppfordring:

– Nå er det bare å glede seg over fremgangen og selvfølgelig øve på å opprettholde de gode levevanene uten at det blir for strengt.

Vil du lese mer om helse, kosthold og vektnedgang, samt få en hel ukesmeny med sunn og god mat du kan spise og gå ned i vekt, er det nyeste Vektklubb-magasinet til salgs i butikker og kiosker, samt digitalt i VG-butikken.

Rettelse: Etter publiseringen av denne saken har Mondal opplyst at hun i samråd med sin fastlege brukte det reseptbelagte medikamentet Mysimba for å dempe søtsuget på våren i fjor. Mondal forteller at hun ikke har tatt dette medikamentet etter sommeren 2022, og hun mener det er kostholdet som har gitt henne resultater. Saken er oppdatert med nye opplysninger 2. januar 2023, kl. 12.15