Dette bør du spise i overgangsalderen
Riktig kosthold og fysisk aktivitet har stor helsegevinst i alle aldre og kanskje særlig i overgangsalder og årene etter.
Ønsker du å gå ned i vekt, opp i vekt, redusere risikoen for kreft eller hjerte- og karsykdommer, eller ønsker du deg rett og slett bare en sunnere livsstil?
Jordbær og melon er både sunt og godt.
Mange kan ha godt av å legge om kostholdet sitt. Nye kostholdsvaner kan innebære nye matvarer, nye smaker, nye tilberedningsmetoder og endret måltidsrytme. Alt dette trenger du tid til å bli vant til.
Her skal du få noen tips på veien:
Tenk gjennom kostvanene dine. Når spiser du? Er du en av dem som spiser dagens første måltid langt utpå formiddagen og en stor middag på kvelden?
Selv om du spiser sjelden, kan en slik vane resultere i at du spiser mer enn nødvendig, i forhold til om du spiste en mindre mengde mat flere ganger om dagen.
Små og hyppige måltider er det beste for kroppen din. Start dagen med frokost slik at du får i gang forbrenningen, og legger et godt grunnlag for resten av dagen.
Fortsett med regelmessige måltider utover dagen, så holder du blodsukkeret stabilt og forbrenningen og yteevnen oppe. Ingen dag uten frokost, lunsj og middag. Legg også gjerne inn et par små mellommåltider i form av for eksempel en frukt, grønnsaker, yoghurt eller knekkebrød.
Mer frukt, bær, grønnsaker og belgfrukter. Her er det helse i hver en bit! Vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter, og lite fett og kalorier. De fleste er vel kjent med begrepet «fem om dagen». Det betyr minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig. Én porsjon er en middels stor frukt, ca. 150 g kokte eller rå grønnsaker, én bolle salat eller 2 dl bær.
Dersom nordmenn øker sitt inntak fra dagens to, tre porsjoner til de anbefalte fem, vil vi redusere antall krefttilfeller med over tyve prosent. Spis et eller annet av frukt eller grønnsaker til alle måltider.
Reduser inntaket av sukker. Sukkerrike mat- og drikkevarer er kaloririke, og øker faren for overvekt.
Sukker i seg selv inneholder ingen næringsstoffer, og matvarer med mye sukker er også ofte en kilde til usunt fett.
Tenk type fett. Det er ikke ett fett hva slags fett du spiser. Du trenger ikke nødvendigvis spise så mye mindre fett, så lenge fettet kommer fra de riktige kildene. Mettet fett som du finner mye av i fete meieriprodukter og fete kjøttvarer, bør du spise minst mulig av. I stedet bør du spise mer umettet fett fra for eksempel fet fisk, planteoljer, flytende margarin, avokado, oliven, frø og nøtter.
Litt av gangen. Hvis du har mye å endre i kostholdet ditt, vil det være lurt å endre en vane av gangen. Begynn med det du anser som viktigst, eller det du synes er lettest å gjøre noe med.
Det er ikke alltid så mange justeringer som skal til. Mange små endringer kan dessuten resultere i stor helsegevinst.
Lykke til på veien mot sunne kostholdsvaner!
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Riktig kosthold og fysisk aktivitet har stor helsegevinst i alle aldre og kanskje særlig i overgangsalder og årene etter.
Både for lite fett og for mye fett kan gjøre at du ikke får den ønskede effekten av et lavkarbokosthold, skriver Vektklubbs kostholdsekspert.
Høyt fettinnhold trenger ikke bety at matvaren er dårlig for deg. Vektklubbs kostholdsekspert lærer deg å tyde næringsinnholdet i maten. Her er en guide til sunnere matvarevalg.
Mange kan oppleve at dersom man spiser nok av den sunne mat kroppen trenger, får man mindre lyst på usunn mat, sier Vektklubbs kostekspert.
Det finnes ikke kun én måte å sette sammen et sunt kosthold, men det er særlig et kostholdsprinsipp som i studier har vist seg å fremme bedre helse, skriver ernæringsfysiologen.
Små justeringer med mat og mosjon kan bedre blodsukkeret og gi stor helsegevinst.