– Da hele Norge stengte ned begynte jeg å gå tur og la om livsstilen, forteller Hege Søgstad (42).
Noen har brukt pandemien til å være i mer aktivitet, andre synes det har vært vanskelig å motivere seg. Da hjemmekontor ble den nye hverdagen for Hege Søgstad (42), bestemte hun seg for å bruke tiden hun sparte på å reise til og fra jobb til å trene i stedet.
– Det krever overskudd i hverdagen å skulle endre livsstil og komme i gang med trening, i hvert fall i starten til man får inn gode rutiner. Sånn sett er det ikke sikkert jeg hadde kommet i gang dersom ikke pandemien hadde stengt ned landet, forteller Søgstad som er bostatt i Oslo.
En omfattende spørreundersøkelse som Folkehelseinstituttet foretok i oktober og november i corona-året 2020, og som ble publisert tidligere år, svarte totalt 8852 nordmenn over 18 år på hvordan coronapandemien hadde påvirket fysisk aktivitet, kosthold og vekt det siste året.
Hovedfunnene viser at om lag halvparten av den voksne befolkningen har hatt uendret vekt det siste året, 29 prosent har gått ned i vekt, mens 23 prosent har gått opp i vekt.
Endringen er størst blant yngre voksne, der aldersgruppen 18–24 år svarer 34 prosent at de har gått opp i vekt, 23 prosent svarer at de har fått mindre sunt kosthold 44 prosent rapporterer om mindre fysisk aktivitet enn tidligere.
For Søgstad har imidlertid pandemien tent løpelysten, en drøm hun egentlig hadde gitt opp. Søgstad forteller at hun har slitt med overvekt siden 20-årene. Før det var hun aktiv og en ivrig løper, helt til hun ble stoppet av sterke smerter i hoftene. Hun fikk påvist Bekhterevs, en kronisk revmatisk betennelsessykdom som kan ramme bekkenet, ryggen, kroppens store legg- og senefester.
– Jeg ble fortalt at jeg bare kunne glemme å løpe mer, og det trodde jeg på i 20 år, forteller hun.
Det har nemlig vist seg at hun fint kan jogge og trene med tilpasninger. Gradvis trente hun opp kroppen til å tåle joggeturer og nå er hun en helfrelst løpsentusiast.
– Jeg er nesten litt irritert på meg selv for at jeg ikke tok tak tidligere. Jeg elsker jo å løpe og det har i grunn vært enklere enn jeg trodde det skulle være å endre livsstil, forteller Søgstad.
Gikk ned 40 kilo: Fredrik ville bli en bedre versjon av seg selv
Grunnen til at Hege sier at det har vært enklere, er at hun i mars i fjor tok et oppgjør med eget kosthold og livsstil. Hun skjønte at noe måtte gjøres og det var ikke vanskelig å se hvor skoen trykket.
– Det var snop i altfor store mengder på kveldene og i helgene. Sjokolade spiste jeg til det ble tomt, forteller hun.
Søgstad orket ikke tanken på en streng diett eller kortvarig kur som ikke ga et langvarig resultat. Hun ville spise ordentlig, god, vanlig og sunn mat som holdt henne mett.
– Jeg ville ha mulighet til å spise alt mulig av mat, for dette skal ikke bare vare ett år, det der noe jeg må fortsette med resten av livet, forteller hun.
Kostholdseksperten: – Små grep er bedre enn store endringer
Kosemat ble forbeholdt helgen, søtsakene og dessertene ble byttet ut med sukkerfri iskrem, frukt, mager vaniljekesam eller skyr.
– Siden jeg ønsket en varig endring måtte jeg tenke langsiktig også, så jeg har rett og slett bare spist helt normal mat i helt normale mengder, men jeg har tatt mer bevisste valg i forhold til hva jeg vil spise, sier hun.
For å kunne ta bevisste valg begynte Søgstad å telle kalorier for å få oversikt over hva maten inneholdt av energi.
– Jeg tenkte at middagene mine var greie og at jeg ikke spiste usunt, men så begynte jeg å logge alt jeg spiste og drakk i løpet av en dag, og da får man jo med alle de småtingene som man spiser innimellom. Jeg så at jeg hadde et fint kosthold til de store måltidene, men så kom den isen og kaffe latten som veltet hele budsjettet for dagen og gjorde at jeg ikke gikk i kaloriunderskudd.
Hege bestemte seg for å spise mindre sukkerholdige matvarer og sjokolade kuttet hun helt ut, i frykt for at dersom hun først tok en bit kunne det bli vanskelig å stoppe. Sukkerfri brus fortsatte hun å drikke.
Heges enkle grep ga stor effekt på vekten. Siden mars i fjor år har hun gått ned rundt 35–37 kilo. Den største mestringsfølelsen opplever hun imidlertid på løpeturene.
Kjendisråner tok tak i livsstilen: Raste ned i vekt
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Før pandemien brøt ut i Norge klarte hun knapt å jogge. Hun startet med gåturer tre til fire ganger i uken i mars i fjor, og tenkte at hun skulle driste seg til å teste løpeformen.
– Jeg holdt i 100 meter, formen var elendig! ler hun.
En vanlig blemme blant mange som vil begynne med løping er at de starter opp med å løpe for mye, for fort og for ofte, som ofte resulterer i belastningsskader etter kort tid og en joggekarriere lagt på hyllen.
– Jeg ble bremset ganske greit av min egen kropp. Fordelen med at jeg veide for mye var at vekten bremset hvor mye og ofte jeg kunne løpe.
Løsningen ble «gågging» og en sakte tilnærming mot å bli en løper. På gåturene la inn små joggeetapper.
– Jeg forsøkte å jogge litt mer for hver tur. Først et minutt, så to minutter og så videre. Når formen ble bedre hadde beina blitt sterkere og tålte mer, forteller hun
Fra juli i fjor hadde hun trent seg opp til å kunne jogge flere kilometer i strekk og begynte å følge et løpeprogram.
Vektklubbs løpeprogram: Fra sofasliter til milsluker på 9 uker
På slutten av fjoråret ble bærbar teknologi ble spådd til å bli den nest største treningstrenden i 2021, kun slått av onlinetrening, av The American College of Sports Medicine (ACSM) som hvert år kårer treningstrendene som med stor sannsynlighet vil dominere i året som kommer.
Søgstad kjøpte en Garmin-treningsklokke i juni i fjor og merket at det ga en del motivasjon å kunne følge med på forbedring av puls, både hvilepuls og puls under trening.
– I tillegg kunne jeg koble klokken sammen med appen jeg bruker for å logge mat og da ble det lett å se om man kunne kose seg «litt ekstra» en dag siden treningskalorier ble trukket fra i kaloriregnskapet. Nå kan man jo ikke stole 100 prosent på treningskaloriene siden det er mange variabler, men en god pekepinn får man jo.
Les også: Slik velger du riktige joggesko
Søgstad har brukt treningsklokken aktivt hver dag siden hun kjøpte den. Hun loggfører all aktivitet, følger med på antall skritt, passer på å få til minimum anbefalte aktivitetsminutter hver uke.
– Jeg har økt målet fra 150 minutter, som er minimumsanbefalingen for aktivitet, til 300 minutter. Dette var noe jeg gjorde da jeg økte lengden på løpeturene og antall økter per uke.
Noe av det mest motiverende synes Søgstad er å følge med på kondisjonsalderen som måles ut ifra maksimalt oksygenopptak på treningsklokken.
– På et år har min kondisjonsalder gått fra 56 til 20 år! Akkurat det er nesten like motiverende som å se at mer enn 35 kilo er borte fra kroppen, for det sier noe om helsen også, og ikke bare om vekten.
Vekt er bare tall: Derfor kan du ikke alltid stole på badevekten
Vi understreker at Hege ikke har vært medlem av Vektklubbs slanketjeneste, men har latt seg intervjue av Vektklubbs redaksjon om sin vekt- og livsstilsreise.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
På ett år har Ingvild Sundland (34) gått ned over 20 kilo. Det startet ved at hun bestemte seg for å sette seg selv først og innførte et fast morgenrituale.
Pandemien tente løpelysten, og i kombinasjon med sunt kosthold og kaloritelling, gikk Hege ned 35 kilo. Slik ser hverdagen hennes ut nå.
Ned i vekt og så opp igjen. Jojo-slankingen tok nesten knekken på Stine Sandum Mondal (43).
TV-profil Torodd Overåsberget (26) tok grep om livsstilen sammen med en venninne. Kostholdsekspert mener mange kan lære av kjendisråneren.
De ekstra kiloene gjorde ikke Fredrik Tandberg Nilsen (32) bare tung på vekten, men også tung til sinns. En topptur til Galdhøpiggen ble en realitetssjekk for Fredrik. Han hadde latt kroppen bli tyngre enn han klarte å bære.
Bjarne Simonsen (39) trodde han kunne trene seg ned i vekt. Det var først da han tok grep om kostholdet at kiloene forsvant.