Debatten om ultraprosessert mat raser i Norge. Mens noen mener det bør komme et eget kostråd om denne typen mat, mener andre at begrepet er for upresis og favner mat som også gir helsegevinster.
De siste ukene (og året) skal det godt gjøres å overse avisoverskrifter, scrolle gjennom feeden eller slippe unna en lunsjsamtale om ultraprosessert mat.
Det er en økende bekymring for at vi spiser for mye ultraprosessert mat, som kan ha negative helseeffekter og til og med gjøre deg avhengig. Slik har det blusset opp en debatt i kostholds-Norge:
Bør nasjonale helsemyndigheter komme på banen med et eget kostråd om prosessering av mat, når Helsedirektoratet legger frem oppdaterte kostråd til neste år?
Dette strides ekspertene om:
JA: Det hevdes at det er en sterk sammenheng mellom et høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for livsstilssykdommer. NOVA-klassifiseringen er utviklet for å dokumentere helsekonsekvensene når kostholdet påvirkes av en profittdrevet industri.
NEI: NOVA-klassifiseringen er for upresis og favner mat som også gir helsegevinster. Det hevdes at vi ikke vet nok om sammenhengen mellom ultraprosessert mat og økt risiko for livsstilssykdommer.
Se mer om NOVA-klassifiseringen nederst i saken.
Vektklubb har snakket med flere kostholdseksperter som gir deg sitt syn på debatten. Om du blir klokere eller mer forvirret gjenstår å se, for enkelt er det ikke.
Noe det strides om er klassifiseringen og kriterier for hva som gjør noe ultraprosessert og ikke bare prosessert.
– Ultraprosessert mat omfatter mange matvarer, både de som er opplagt usunne, men også matvarer som vi kanskje ikke ser på som så usunne, og som vi kanskje egentlig med fordel kan spise, sier klinisk ernæringsfysiolog, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og matspaner i Vektklubb, Eli Anne Myrvoll.
Hurtigmat, frossenpizza, pølser, brus, snacks og godteri er mat vi alle vet vi bør spise mindre av. Svært bearbeidet med lite hele råvarer, med tilsetningsstoffer og smaksforsterkere som skal gi helt spesielle egenskaper. Denne maten kategoriseres som ultraprosessert.
Forsket på tilsetningsstoff: Funn overrasket forskere
Men det samme gjør også en del grovbrød, knekkebrød, yoghurter og magre meieriprodukter. Mat som de tradisjonelle kostrådene sier vi fint kan spise. Det er dette som gjør begrepet omdiskutert.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
– Selv er jeg mer opptatt av den usunne delen av ultraprosessert mat, og at vi stadig prosesserer maten vår mer og mer, sier Myrvoll.
Hun understreker at det fortsatt er mye vi ikke vet innen forskningen på ernæring og hvilke mekanismer som spiller inn i sykdomsutvikling, sier hun og utdyper:
– Vi vet lite om det er det ene tilsetningsstoffet, matens struktur, om det er fryktelig mange ingredienser eller hva det er med den sterkt bearbeidede maten som kan se ut som har uheldige helseeffekter, sier Myrvoll.
Slakter trenddrikk: – Dette er «ultraprosessert vann»
– Ernæringsforskning er kjempevanskelig. Så når Helsedirektoratet gir råd, da skal de vite ganske mye om det, sier hun.
Samtidig har hun ikke noe problem med å fremme mer hjemmelaget mat, og står valget mellom to produkter er det den med kortest ingrediensliste og mest råvare som handler i Myrvolls egen handlekurv.
– Den ultraprosesserte maten som er uheldig for oss er allerede dekket med andre kostråd, sier Jacob Juel Christensen. Han er klinisk ernæringsfysiolog og forsker ved Universitetet i Oslo og mener at det ikke trengs et eget råd spesifikt om ultraprosessert mat.
Han trekker frem eksempler:
– Som å begrense mengden bearbeidet kjøtt, velge matvarer med mindre salt og unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
Spis variert: Se Helsedirektoratets kostråd
Spørsmålet er om NOVA-kategoriseringen fanger opp noe mer enn det som kan forklares ved at en god del av denne maten er kaloririk og næringsfattig.
– Etter vi har tatt i bruk NOVA-klassifiseringen i forskning ser vi at prosessering har betydning for kvaliteten på maten, sier Susann Stave. Hun har master i samfunnsernæring og jobber i Barnematbyen.
Hun var en av dem som sto skuffet igjen da Nordisk råd for ernæring utelot et eget kostråd om ultraprosessert mat i våres.
– Poenget med NOVA-klassifiseringen er ikke å sammenligne grovbrød med boller, eller å finne ut hvilke fiskekaker som er ultraprosessert, sier Stave og fortsetter:
– NOVA-klassifiseringen er et forskningsverktøy og ble laget for å undersøke hva som skjer når en befolkning går fra et tradisjonelt kosthold til et industrialisert.
Statistikk viser at flertallet i Norge er overvektige eller har fedme. Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere advart mot en forverring av overvekt og fedme i Europa. Samtidig slår WHO fast at det ikke er mangel på viljestyrke som er grunnen til at vektpilene peker oppover, men at det snarere er et samfunnsproblem.
– Jeg er veldig overrasket over at fagfolk ikke har sett at NOVA-klassifiseringen og den dokumentasjonen vi har fått, er ekstremt verdifull å bruke opp mot helsemyndigheter og politikere som tar beslutninger, som dokumentasjon på at matmiljøet vi har fått er usunt og at vi må gjøre noe med det, sier Simon Erling Nitter Dankel, som er professor i ernæring ved Universitetet i Bergen.
Dankel mener det er en tapt mulighet at de som utvikler kostrådene ser bort ifra globaliseringen, kommersielle drivkrefter og påvirkning. Et eget kostråd kan legge føringer mot matindustrien til å lage bedre mat mot oss.
– Vi trenger åpenbart reguleringer av matindustrien, for det er ingen som kommer til å trekke seg tilbake selv, sier Stave.
– Men denne reguleringen og arbeidet med å gjøre matproduksjon og matsystemene våre bedre, det kan vi helt fint gjøre uten NOVA-klassifiseringen og begrepet ultraprosessert mat, mener Christensen.
Og da sikter han til at det er bedre å gi kostråd rettet mot matvaregrupper og ikke skjære alt som er bearbeidet over en kam.
– Mange henger seg veldig opp i grenseovergangen mellom prosessert og ultraprosessert, men i forskningen må man lage skille en plass. Da har man sagt at det som skiller ultraprosessert fra prosessert, er en mer omfattende prosessering der hensikten er profitt, sier Dankel.
Han er også utdannet matteknolog og vet en ting eller to om matproduksjon. Enkelt forklart har industrien to mekanismer i produksjonen for å skape profitt:
– Enten å spare penger ved å bytte ut eller bruke mindre næringsrik råvare eller å trigge til økt forbruk, og som regel begge deler, forklarer Dankel.
En rykende fersk analyse, publisert i tidsskriftet Globalization and Health, har sett på hvordan motiver som profitt har påvirket og endret matindustrien når det gjelder utviklingen av ultraprosesserte produkter.
– Hovedfunnene er at ultraprosessering har blitt en hovedstrategi for profittmaksimering innen det industrielle matsystemet, forklarer Dankel.
Dette har igjen gitt aktørene som driver ultraprosessering betydelig makt i form av ressurser og evner til å spre seg globalt, aggressiv markedsføring og lobbyvirksomhet, med hensikt om å forme matsystemene og forbruksmønstre i sin favør.
Else Kåss Furuseth ber om endring: – Skjerp dere!
Som Vektklubbs matspaner legger Eli Anne Myrvoll stadig nye matvarer under lupen for å undersøke hvor sunne de er, slik at vi som forbrukere kan ta mer opplyste valg.
Test av leverpostei: Mister pusten av ingredienslisten
I over ti år har Myrvoll testet hundrevis av matnyheter. Mange produkter med kort levetid, selv om de både er et sunnere valg og mindre bearbeidet enn lignende produkter.
– Et produkt jeg savner er Niste fra Rørosmeieriet, men den ble nok for dyr for folk flest.
Mellommåltidet besto av økologisk yoghurt med lite tilsatt sukker samt müsli, og kostet 28 kroner i 2018.
– Da blir det nok lett til at man velger en Go’morgen-yoghurt som ofte er på tilbud til under halve prisen, sier Myrvoll.
Gruppe 1 – Ubehandlet eller minimalt prosessert mat: Helt ubehandlet mat som frukt, grønnsaker, bær, sopp, kjøtt og egg. Inneholder også mat hvor uspiselige deler er fjernet og mat som er tørket, most, kokt, fryst, vakuumpakket eller utsatt for andre prosesser som ikke tilfører salt, olje eller fett.
Gruppe 2 – Prosesserte kulinariske ingredienser: Matvarer basert på gruppe 1-varer og ingredienser som er vanlig å bruke i matlaging. For eksempel salt, sukker, smør, honning eller eddik.
Gruppe 3 – Prosessert mat: Maten du får når du kombinerer varer fra gruppe 1 og gruppe 2. Har som regel to eller tre ingredienser. For eksempel saltede nøtter, røkt kjøtt, ost eller hjemmebakt brød.
Gruppe 4 – Ultraprosessert mat: Industrielt fremstilt mat med mange ingredienser der flere er uvanlige på kjøkkenet, for eksempel fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler. Ofte omfattende bearbeidet. For eksempel margarin, kjeks, brus, iskrem, pølser.
Kilde: FNs organisasjon for ernæring og landbruk
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Brød, grøt, egg, yoghurt og melk, hvor prosessert er egentlig hverdagsmaten vår? Se listen over vanlig frokostmat.
AXA havrering mandel og hasselnøtt blir ingen ny favoritt hos matspaneren. Hun oppfordrer heller til å velge vanlige havregryn fremfor ultraprosesserte frokostblandinger.
Norges mest kjente treningsinfluenser, Funkygine, samarbeider med Peppes Pizza for å lage en sunnere hverdagspizza. Men er den egentlig et bedre alternativ når det gjelder smak og ernæring?
Vi hører stadig mer om BMI, fettprosent og livvidde – men hva betyr egentlig alle disse begrepene?
Lavere energinivå, mer sofakos og økt matinntak. Kjenner du deg igjen? Her er rådene som gjør det enklere å kontrollere vekten i høstmånedene.
Dette bør du vite om kroppens signaler etter en treningsøkt.