Test av tubeost: – Vanlig gulost er sunnere

Tubeost, eller smelteost, er et populært pålegg som stadig kommer i nye smaksvarianter. Det er på tide å se litt nærmere på hva dette egentlig er.

Hvem har vel ikke hatt med en tube smøreost i ryggsekken på tur, eller hatt smøreost på skivene til poden i barnehagen?

Smøreost på tube er en type smelteost som blir laget av fast gulost som males opp og tilsettes vann og det som kalles smeltesalter.

Smelteostene modnes ikke, og de kan ha nøytral smak eller være tilsatt ulike smakstilsetninger som krydder, frukt, grønnsaker, skinke og reker. Smelteoster kan være basert på én bestemt ostetype eller på blandinger av ulike ostetyper.

NB! Smelteost er ikke det samme som kremost, som er ferskost laget av melk og fløte.

Kavli har nærmest monopol på smelteost på tube, men TINE meierier har også noen få varianter. Det finnes også noen varianter smøreost i beger fra kjedenes egne merkevarer, for eksempel har First Price en baconost (produsert i Estland av UNIL) og COOP har en baconost og X-tra skinkeost (produsert av TINE).

Synnøve Finden har også prøvd seg med noen varianter, men disse er det en stund siden jeg har sett i butikken.

Innhold i smelteost:

Smelteoster inneholder hovedsakelig ulike typer fast gulost (for eksempel hvite oster som Norvegia), vann, smakstilsetning (for eksempel skinke) og smeltesalter. Innholdet av ost pleier å ligge på rundt 50 prosent.

Smelteoster inneholder også konserveringsmidler, stort sett kaliumsorbat, og i noen tilfeller andre lignende konserveringsmidler som skal hindre vekst av mugg og bakterier.

De magre smelteostene har gjerne flere ingredienser ettersom de inneholder ulike stabilisatorer eller fortykningsmidler i tillegg. For eksempel inneholder Tine sin lette baconost mono- og diacetylvinsyreestere av mono- og diglyserider av fettsyrer, modifisert maisstivelse, xantangummi og guarkjernemel.

En interessant observasjon her, er at Kavli sin magerost (med skinke) ikke inneholder slike fortykningsmidler eller stabilisatorer.

Tidligere testet: Dette er forskjellen på mager og original cottage cheese

Dette er smeltesalt:

Natriumfosfat er betegnelsen på salter av natrium og fosfat. Natriumfosfater har mange bruksområder i mat, for eksempel som hevemidler, fortykningsmidler eller emulgeringsmidler.

Det siste er tilfellet for smelteoster, hvor smeltesalter blir brukt for å binde vann og fordele fettet under blanding, slik at osten forblir myk og smørbar etter avkjøling.

Hva smaker det?

Smelteostene finnes i utallige varianter, så her er det store muligheter for å finne seg noen favoritter hva smak angår. Blant de smelteostene jeg har spist mest av tidligere er rekeost, karveost og naturell (med agurk på). Jeg husker også at jeg likte godt smelteosten med salami da jeg var barn.

De siste årene har jeg imidlertid nesten ikke spist disse smelteostene. Det bunner primært i et bevisst valg og ønske om å spise mindre ultraprosessert mat, men er også valg jeg tar på bakgrunn av smakspreferanser, da jeg er mer glad i «vanlige» oster som Jarslberg, Edamerost, brie og blåmuggost. Jeg synes dessuten smelteostene smaker litt for salt.

Smelteostene har mange tilhengere, og noe av grunnen til at de selger godt er nok at de er lettvinte å ha med seg i skolesekken, i vesken til jobb eller i ryggsekken på tur.

Smøreost på tube tåler å ligge ute av kjøleskap en god stund, og er dermed veldig praktisk når du trenger å ordne en skive raskt.

Hvor sunt er det?

Smelteostene inneholder mindre fett og kalorier enn vanlige, helfete oster, som for mange vil være en av grunnene til å velge smelteoster i det daglige.

Magerostene inneholder forsvinnende få kalorier og har vært et yndet «slankepålegg» i generasjoner.

Smelteoster har imidlertid et høyt saltinnhold, omtrent dobbelt så mye salt som vanlig gulost. I tillegg så er smelteoster sterkt bearbeidet og går under kategorien ultraprosessert mat.

De ulike smøreostene har noe ulikt innhold av tilsetningsstoffer, der TINE (og X-tra produsert av TINE) kommer dårligst ut med en lang rekke stabilisatorer i tillegg til smeltesaltene. TINE bruker dessverre fortsatt det omstridte tilsetningsstoffet karragenan i noen av sine produkter, men har lovet at de skal fase ut dette i løpet av 2023.

Når du skal kjøpe smøreost bør du ta en titt på ingredienslisten og gjerne velge den med færrest ingredienser på lista.

Jeg er ikke ute etter å svartmale smelteostene helt her. Vi tar nok ikke skade av å spise litt ultraprosessert mat innimellom, men det kan være greit å være litt bevisst hva man velger å spise mest av, da vi gjerne spiser mange andre sterkt bearbeidede matvarer i løpet av en dag.

Vanlig gulost er også bearbeidet mat, men den er mindre bearbeidet og med mindre tilsetningsstoffer og mindre salt enn smelteostene.

Det vil alltid være en fordel å spise mest rene råvarer og mindre sterkt bearbeidet mat. På påleggsfronten kan dette for eksempel være pålegg av frukt og grønnsaker, egg, eller hjemmelagde varianter av pesto, hummus, syltetøy og nøttesmør.

Stor gjennomgang: Dette er det sunneste pålegget

Smelteostens historie

Smelteosten som konsept, ble oppfunnet av sveitseren Walter Gerber i 1911. I 1923 lanserte Kavli Primula smelteost i Norge, og sies å være den første produsentene av god, holdbar smøreost. Smelteosten ble en umiddelbar suksess, og gjennom årenes løp er det kommet stadig nye smaker og varianter på markedet.

Fra 1980-tallet ble det utviklet tallrike mageroster, hvor emulgatorer (fortykningsmidler) ble brukt for å kunne redusere fettprosenten ytterligere.

Hvor bærekraftig er det?

Gulost er et produkt som ligger nokså langt oppe på listene over matvarer som har et høyt klimaavtrykk. Grunnen til dette, i tillegg til at melken kommer fra drøvtyggere som produserer en del klimagasser, er at det kreves cirka 10 liter melk for å lage én kilo ost.

Sånn sett kan jo smelteoster, som består av cirka 50 prosent hvitost, få et lavere klimaavtrykk enn vanlig gulost, men det har jeg ikke funnet noen konkrete tall på.

Her må jo også prosesseringsgraden tas i betraktning, da smelteoster krever en høy grad av bearbeiding etter at selve hvitosten er ferdig bearbeidet og spiseklar, noe som trekker ned i et bærekraftsperspektiv.

Pris:

Prisen varierer mellom de ulike ostene. Her er noen priseksempler:

• X-tra baconost 200 gram: cirka 27 kroner hos COOP
• Kavli baconost 175 gram: 29 kroner hos Oda.com og 33 kroner hos Meny
• Kavli magerost Jalapeno 175 gram: 30 kroner hos Oda.com og 37 kroner hos Meny
• Kavli karveost 200 gram: 41 kroner hos Oda.com og 40 kroner hos Meny

Næringsinnhold per 100 gram vare:

Her er smelteostene rangert etter kaloriinnhold per 100 gram, fra høyest til lavest. Det sier ikke nødvendigvis noe om hvilken ost som er «mest eller minst sunn».

• First Price baconost: 229 kcal, 17 gram fett hvorav 10 gram mettet fett, 2 gram karbohydrater (sukkerarter), 17 gram protein og 1,5 gram salt (minst salt).
• Kavli baconost: 223 kcal, 18 gram fett hvorav 10 gram mettet fett, 0 gram karbohydrat, 16 gram protein og 2,6 gram salt (mest salt)
• Coop X-tra baconost: 214 kcal, 17 gram fett hvorav 11 gram mettet fett, 0,2 gram karbohydrat, 15 gram protein og 2,1 gram salt.
• TINE Norvegia smørbar baconost: 173 kcal, 11 gram fett hvorav 6 gram mettet fett, 0 gram karbohydrat, 19 gram protein og 2,4 gram salt.
• Kavli karveost: 160 kcal, 10 gram fett hvorav 6 gram mettet fett, 0 gram karbohydrat, 18 gram protein og 2,4 gram salt.
• TINE Norvegia smørbar chiliost: 156 kcal, 9,1 gram fett hvorav 5,2 gram mettet fett, 2,1 gram karbohydrat, 16 gram protein og 2,3 gram salt.
• Kavli magerost med bacon: 144 kcal, 8 gram fett hvorav 4 gram mettet fett, 0 gram karbohydrat, 18 gram protein og 2,6 gram fett.
• Kavli magerost Jalapeno: 144 kcal, 8 gram fett hvorav 5 gram mettet fett, 0 gram karbohydrat, 18 gram protein og 2,5 gram salt.
• Kavli naturell magerost: 134 kcal, 6 gram fett hvorav 4 gram mettet fett, 0 gram karbohydrat, 20 gram protein og 2,6 gram salt (mest salt)

Tips matspaneren

Dersom du har tips til matvarer @matspaneren kan legge under lupen så send gjerne mail til redaksjonen eller tagg #matspaneren på Instagram.