Min sunne hverdag: Andreas Lycke

For Andreas Lycke handler ikke sunn livsstil bare om sunt kosthold og trening. Det er å leve et aktivt liv med mening uten at kroppen setter begrensninger.

I spalten Min sunne hverdag snakker Vektklubb med spreke, sunne og inspirerende folk om trening, kosthold, helse og motivasjon. Vi har allerede tatt en prat med blant andre Cathrine Borchsenius, Fredrik Tandberg Nilsen og Mari Eskerud.

Andreas Lycke (41) er utdannet fysioterapeut, men fant tidlig ut at han ville jobbe med livsstilsendring fremfor behandling. Samtidig som han studerte ernæring og trening begynte han å jobbe på treningssenter og fysikalsk institutt.

– Jeg ble ofte frustrert fordi så mange kunder mislyktes med å nå målene sine. Jeg ga dem flotte treningsprogrammer og kostplaner. Jeg prøvde virkelig å motivere dem, men de klarte bare å følge det i perioder, forteller Lycke.

Det var da han innså at han trengte andre verktøy.

– Jeg ble mer opptatt av det mentale og hva som skal til for å lykkes med endring.

Les også: Slik lykkes du med å endre vaner

Lycke tok videreutdanning i coaching, kommunikasjon og atferdsendring. I 2017 sa han opp jobben på treningssenter og startet for seg selv.

– Det var skikkelig skummelt, men jeg ønsket så sterkt å hjelpe folk på en annen måte enn jeg kunne på senteret.

Verktøyene og vanene Lycke hjelper kundene med, bruker han også i eget liv. Så derfor har Vektklubb fått lov til å ta en nærmere titt på Andreas hverdag:

– Hva finner vi alltid i kjøleskapet ditt?

– Cottage cheese, kesam, gulrøtter og egg. Cottage cheese og kesam spiser jeg sammen med frukt eller bær når jeg trenger et kjapt, næringsrikt og mettende måltid. Cottage cheese bruker jeg også i alt fra havregrøt til rundstykker. Gulrøtter når jeg trenger noe å tygge på mellom måltidene. Eller som et kjapt tilbehør til middag eller til barnas matpakker. Har også alltid løk tilgjengelig; er veldig glad i stekt løk som tilbehør til lunsj eller middag. Egg er en utrolig anvendelig matvare. Har av og til kokt egg ved siden av frokosten. Bruker hardkokt egg som pålegg. Og lager jevnlig omelett eller speilegg som et kjapt og sunt måltid. Og så går det jo egg til både pannekaker og bakst.

– Hva spiser du helst til frokost?

– Nå for tiden er det ofte kjøleskapsgrøt. Synes det er genialt å ta den ut av kjøleskapet om morgenen, og spise med frukt eller bær. I lange perioder spiser jeg ulike varianter av havregrøt. Liker også å spise kesam med frukt, bær og nøtter eller granola til frokost.

Les også: Fire råd for et sunnere kosthold

– Sunn og smart mat på farten?

– Hvis jeg er innom en matbutikk og kjøper noe, velger jeg ofte Skyr. Synes det smaker godt og gir god metthet. Kombinerer gjerne med frukt eller grønnsaker, for eksempel en boks med cherrytomater. Hender også at det blir en måltidsbar eller proteinbar. Har jeg med noe hjemmefra, kan det være proteinrundstykker eller grovt brød med pålegg. Hvis vi er på familietur i marka, steker vi ofte pannekaker, lapper eller pølser på stormkjøkken. Med noe frukt eller grønt ved siden av.

– Hva liker du best å trene?

– Liker best å løpe. Særlig i skogen. Det gir meg en herlig miks av endorfinrush, mestring og naturopplevelse. Jeg liker ekstra godt å løpe oppover, for eksempel til min lokale topp Kolsåstoppen. Er noe motiverende ved å komme til toppen og nyte den fine utsikten. Og så blir det automatisk en effektiv treningsøkt når det går oppover. Å løpe intervaller på asfalt kan også gi meg skikkelig godfølelse, særlig de dagene jeg kjenner at beina går lett!

– Din favorittøvelse?

– Er egentlig ikke så glad i styrketrening, men gjør det to til tre ganger i uken fordi jeg vet det er bra for meg. Trener alltid ute, enten i hagen eller i en park, så det blir øvelser som kroppshevinger, push-ups og utfall. Det er på en måte «favoritter», fordi det er tidseffektivt og praktisk. Kan få en bra treningsøkt på en halvtime!

– Hvordan sniker du inn trening i hverdagen?

– Jeg har fått på plass en vane med å trene hver morgen. 30 minutter før frokost. Det har jeg holdt på med i snart fem år. Har ikke alltid superlyst når klokken ringer, men det har blitt en selvfølge å gjøre det uansett. Synes det er genialt å være ferdig trent om morgenen, for da slipper jeg å lete etter et passende tidspunkt senere på dagen, innimellom jobb og familieliv. Tidlig på morgenen er det jo sjelden noe annet som kommer i veien. Og så gir det meg masse velvære og en strålende start på dagen, med frisk luft og høy puls på morgenkvisten.

Kronikk: Enkle leveregler for bedre helse

– Hva er «god form» for deg?

– God form er at jeg kan drive med aktiviteter som gir meg livskvalitet, uten at kroppen setter begrensninger. Det er å ha overskudd til å løpe intervaller tidlig om morgenen. Eller å løpe opp på en fjelltopp og bli begeistret av utsikten i en ferie. Det kan også være å oppdage at jeg kan bære flyttekasser en hel dag uten å få vondt noe sted. Eller å kjenne at kroppen funker på årets første skitur eller padletur. Handler vel om at det er morsommere og enklere å få flotte aktive opplevelser, når formen er god!

– Beste treningsmusikk eller låt?

– Liker godt å høre på trance og dance når jeg trener. Det gir meg energi og flyt. Kan være alt fra remikser av gamle klassikere til Scooter, E-type eller Sash. Må også innrømme at jeg flere ganger har fått frysninger av å løpe til «Fångad av en stormvind», av Carola ...

– Når legger du deg om kvelden og når starter dagen?

– Har de siste årene hatt fokus på å etablere gode søvnrutiner. Merker at det gir overskudd og «mental klarhet» – har det bedre og får mer ut av dagene! Jeg står opp klokken 05.30 hver morgen. Etter å ha vært B-menneske hele livet, våkner jeg, utrolig nok, av meg selv på denne tiden. Har blitt urolig glad i morgenstunden; da får jeg gjort mye av det som er verdifullt for meg. Alt fra å trene til å lese noe lærerikt, sette mål for dagen eller meditere. For å gi meg selv nok søvn, legger jeg meg normalt mellom ti og halv elleve. Har heldigvis en kone som også liker å legge seg på den tiden – det gjør det enklere. Selv om det av og til er fristende å sitte opp lenger, har jeg så stor glede av morgenstund og overskudd neste dag, at det trumfer en ekstra episode på Netflix.

Sliten og støtt? Slik orker du å trene likevel

– Hva motiverer deg og hvordan holder du motivasjonen oppe?

– Jeg har et ganske «strukturert hode», så liker å føle jeg får mye ut av dagen. Jeg blir fornøyd når jeg bruker tiden på aktiviteter som gir meg noe, i stedet for at den forsvinner for eksempel i for mye mobilbruk. Jeg har en rutine med at jeg hver morgen setter mål for dagen; da tenker jeg automatisk over hva det er verdifullt for meg å gjøre denne dagen. Hva det er, avhenger naturligvis av overordnede mål og prioriteringer. Hver kveld reflekterer jeg over hvordan det har gått. Og så blir jeg veldig tilfreds når jeg har nådd dagens mål! Så kan vel si at det å sette relevante mål og legge merke til om jeg når dem, gir meg motivasjon.

– Hva er din «guilty pleasure»?

– Synes ikke man trenger å føle seg «guilty» av noen typer mat eller drikke. Men skjønner at spørsmålet handler om hva jeg liker godt, som ikke nødvendigvis er så næringsrikt. Da må jeg si at min favoritt definitivt er is! Fast helgekos hjemme hos oss er å kjøpe 2–3 typer god is, og ta litt av hver i en skål. Hvis jeg skal velge en type, er favoritten «Caramel Sutra Core» fra Ben & Jerry’s.

– Har du et godt triks for å dempe søtsug?

– Jeg tror mange kan forebygge søtsug ved å spise regelmessige og mettende måltider. Og ved å designe omgivelsene sine på en smart måte, fordi søtsug kan skyldes at man får øye på noe fristende eller at man vet det ligger i skapet. Hvis søtsuget kommer, kan det der og da fungere å spise eller drikke noe som smaker litt søtt. Ta en kopp te. Spise en frukt eller noen bær. Ta et glass lettsaft. Imidlertid kan det bidra til å opprettholde en mental kobling mellom sug/følelse og det å putte noe i munnen. En bedre langsiktig strategi kan være å undersøke om det er noe annet man egentlig trenger. Det kan man gjøre ved å stoppe opp når søtsuget kommer. Og så undersøke hva man kjenner i kroppen, hvordan man føler seg og hvilke tanker som surrer rundt i hodet. Kanskje oppdager man at man trenger noe annet enn noe søtt å spise. Hvis man oppdager at man er sulten i magen, er det lurt å spise et mettende måltid. Hvis man er sliten, gjør man noe som skaper overskudd. Tar en liten pause, en powernap, en pusteøvelse eller fem minutter med frisk luft. Hvis man kjeder seg, er løsningen å finne på noe. Hvis man er bekymret eller urolig, håndterer man bekymringstankene. Jeg tror også mange kan ha nytte av å vite at søtsug, i likhet med andre følelser og lyster, ofte går over av seg selv. En enkel og nyttig strategi kan være å «la søtsuget være der». Bare vente noen minutter. I mange tilfeller forsvinner det uten at man trenger å foreta seg noe spesielt.

– Er det noe du aldri spiser?

– Det er ingenting jeg tenker at jeg aldri kan spise. Men det er en del ting jeg ikke er så glad i. For eksempel lutefisk og blåskjell.

– Beste kjappe og sunne middag?

– Laks, stekt i ovn eller panne, med grønnsaker ved siden av. For eksempel stekt sopp og løk. Samt pasta eller nudler. Synes laksen blir god med noe så enkelt som sitronpepper. Er en fordel at også barna på 9 og 11 år liker laks.

Sjekk ut: Ett enkelt grep for sunnere måltider

– Hva liker du å spise på restaurant?

– Er veldig glad i sushi. Italiensk pizza, med tynn bunn, liker jeg også godt.

– Ditt beste råd for å ha det bra med seg selv:

– Jeg ser at mange har en sterk indre kritiker, som konstant forteller dem hva de ikke får til, hva de burde gjort bedre eller til og med at de ikke er bra nok. Det er helt naturlig, fordi vi fra naturens side er designet for å legge best merke til mangler og problemer. En sterk indre kritiker gjør det imidlertid vanskelig å være fornøyd, både med livet og seg selv. Mitt beste råd er derfor å forsøke å utvikle en sterkere indre støttespiller. En som forteller deg hva du får til bra. Som gir deg ros oppmuntring. Som er vennlig, omsorgsfull og forståelsesfull, særlig når du har det litt tøft eller føler at du «mislykkes». Den indre støttespilleren kan få større plass for eksempel ved å lage en rutine der man hver dag skriver hva man fikk til bra eller hva man er takknemlig for. Det kan også være nyttig å øve på å legge bedre merke til hverdagens gylne øyeblikk. Enten det er kaffekoppen om morgenen, solen i ansiktet, en hyggelig opplevelse med barna/partneren eller at man tok et målrettet valg.