- Jeg har knekt koden, det kan du også!

Linda er 33 år og bor i Stavanger. Hun vil veldig gjerne dele sin historie med dere.

Her ser du bilder av Linda etter at hun har gått ned imponerende 16 kilo. Se før-bilder lenger ned på siden.

Foto: Privat

"Ett år er snart omme. Ett år siden jeg startet mitt nye bedre liv, ny livsstil og nytt kosthold. Jeg begynte så smått for meg selv og bestemte meg for å melde meg inn i Vektklubb 15. mars 2011, for å få råd og tips til hvordan jeg skulle klare å gå ned i vekt. Jeg har vært medlem her en gang tidligere, med stort hell, før jeg havnet tilbake i gamle synders spor. Så da jeg bestemte meg for at nok var nok, var selvfølgelig Vektklubb det hjelpemiddelet jeg ville bruke.

Veien har vært mer enn bare en dans på roser. Det har vært et år med oppturer og nedturer, motgang og medgang. Slik en livsstilsendring er, vil jeg anta.

Ble mobbet

Jeg starter helt fra begynnelsen. Jeg har stort sett har vært overvektig hele livet mitt. Og ja, jeg har selv kjent på kroppen hvor fæle unger kan være, både som liten og som voksen. Jeg gikk vel ikke akkurat gjennom skoleårene uten å bli mobbet. Kanskje ikke hver dag, men minst en gang i uken. Og slik setter spor, det er noe alle «voksne» vet. Barn tenker ikke konsekvenser over det som blir sagt, men det sårer like mye hver gang.

Jeg har en sterk personlighet, så jeg har stort sett klart å holde masken på utsiden, selv om jeg har grått på innsiden, både som barn og voksen.

Jeg har så lenge jeg kan huske, prøvd å slanke meg med diverse vidunderkurer som Herbalife, Stoffskiftekuren, Nutrilett og så videre. Jada, de funker med det samme. Jeg tok av noen kilo, men så kom kiloene sakte men sikkert på igjen, en etter en, pluss noen til. Og ved neste kur ble det bare enda verre. Kiloene bare forsatte å komme på.

Til slutt når du et punkt hvor du nesten gir opp, for alt du har prøvd og alle lovordene om at denne kuren virker og alle historiene om disse flinke menneskene som har gått ned både 10, 20 og 30 kilo på superkort tid ser ikke ut til å funke på deg.

Hvorfor meg?

Før eller senere havnet jeg i en ond sirkel, som jeg slet med å komme ut av. Ok, jeg har ikke alltid vært supersize, men har over tid bare blitt større og større.

Da jeg traff min mann i slutten av 2004, veide jeg rundt 80 kilo, og at han i det hele tatt ville ha meg var et stort mysterium for meg. Den flotte mannen valgte meg av alle han kunne velge mellom.

Han overøste meg med positive ord, var så ærlig om hva han følte for meg og hvor glad han var i meg. En myk mann med masse gode ord blåste meg rett til sides, og usikker som jeg var på meg selv, utseende mitt og så videre, hadde jeg store problemer med å gjengjelde alt det gode jeg ble fortalt. Men litt etter litt, baby steps, klarte jeg å svare tilbake. Og da oppdaget jeg at; oi, det er jo ikke farlig! Han begynner ikke å le eller syns jeg er teit. Han har lært meg å åpne opp og sette ord på det man føler.

Tilbakefall

Da jeg traff han, vil jeg anta at jeg veide rundt 80-82 kilo. Og som dere vet, når man treffer den rette har det lett for at det kommer på noen "velstands kilo" som jeg kaller dem. Man koser seg ekstra med god mat, godteri med mer, og før jeg visste ordet av det var jeg oppe i 89 kilo.

Januar 2008 meldt jeg meg inn i Vektklubb.no, med et mål om å slanke meg til bryllupet som skulle være på sensommeren samme år. Med fullt fokus på slanking, riktig kosthold og trening og skikkelig slave drift, klarte jeg å gå ned 11 kilo, til vekten viste 77 kilo innen mai. Men så ble det stopp. Nå var jeg blitt drittlei alt som hadde med sunn mat og trening å gjøre. Jeg hadde rett og slett gjort for mye av det, og egentlig ikke gått skikkelig inn for det.

Så hva skjedde? Jo, jeg gikk opp igjen alt det jeg hadde tatt av, pluss noen kilo til.

Her ser du fire bilder av Linda før hun meldte seg inn i Vektklubb.

Foto: Privat

Vendepunktet

I november for to år siden bestemte jeg meg for at nok fikk være nok, og noe måtte gjøres før det ble totalt forfall.

Det første jeg gjorde 1. januar var å kaste alt som var usunt fra skuffer og skap rett i søpla. Her skulle ikke finnes noen fristelser. Julekakerester, chips, sjokolade drops, ost, og mye mer havnet rett i den sorte dunken.

Jeg brukte utallige timer på nettet der jeg leste om slanking, kosthold, trening. Og la en plan på hvordan jeg skulle nå målene mine.

Men så lett skulle det ikke gå. I midten av januar fikk jeg helvetesild og var syk i lang, lang tid. Ble sykemeldt fra jobb og måtte ta det helt med ro. Jeg brukte denne tiden til å lese enda mer om slanking. Og i februar startet jeg en blogg, mest for min egen del, men også for at det ikke skulle bli like lett å havne tilbake der jeg en gang var.

Da jeg startet i januar veide jeg 92 kilo og hadde et midjemål på 120 cm. Æsj så grusomt. Får gysninger bare av å tenke på det. Fysj og fysj.

I den første perioden gikk jeg sakte men sikkert jevnt nedover. Jeg trente to til tre ganger i uka. Da snakker vi gåturer og en og annen treningsvideo på 30-40 minutter, og jeg var mer enn fornøyd med det. Resultater kom, - jeg gikk ned i vekt og skrumpet i centimeter.

Frem mot sommeren hadde jeg tatt av litt over 10 kilo. Ok, kanskje ikke all verden men for meg er dette veldig bra!

Livsstil, ikke slanking

Etter sommeren var det som om det gikk opp et lys for meg, jeg hadde endelig knekt koden. Det handler ikke om slanking og trening, men det handler om en livsstilsendring. Det nytter ikke å tro at hvis man er flink i fem uker, så har man virkelig oppnådd noe. Nei, det er ikke slik det fungerer. Man må finne den livsstilsendringen som passer for hver enkelt, vi må stå på og velge hvilken vei vi skal ta. Vil man ta vare på kroppen, eller vil man la den forfalle? Det er opp til hver enkelt å bestemme over egen kropp.

For meg er det blitt en livsstil jeg ikke kan være forruten. Jeg har kommet så langt at jeg ikke kan tenke meg å proppe den full med all slags dritt som gjør at jeg mister energi, blir dårlig, sløv og lat.

Og jeg elsker trening! Hadde noen sagt til meg for 11 måneder siden at jeg skulle løpe 1,5 mil uten stopp, trene styrke tre ganger i uken ved siden av de to ukentlige løpeøktene, hadde jeg trodd det hadde klikka for dem. Men ja, jeg er kommet dit og jeg elsker det!

Det har jammen vært mange utfordringer på veien og, fristelser som står og venter på en ved bursdagsselskaper, helger og så videre. Jeg har heldigvis en fantastisk flott familie og nydelige venner som støtter meg i min valg, så jeg har slippet å høre mye mas om «skal du ikke ha et kakestykke, et stykke skader da ikke». Jeg har valgt sunnere alternativer som frukt, og for meg funker det veldig bra.

Bedre selvbilde

Hverdagen har blitt mye lettere, bokstavelig talt. Jeg har masse energi, jeg tenker ikke lenger at alt er et ork, som bare det å gå opp trappene. Nå tenker jeg ikke på det i det hele tatt lengre.

Det som er den største bonusen av alt er at jeg føler meg sunn og sprek. Helsen kommer i første rekke, og jeg er blitt bevisst på at denne kroppen og denne helsen skal jeg ha i mange år fremover.

På toppen av det hele passer klærne jeg prøver i prøverommene. Nå kan jeg endelig kjøpe klær jeg har lyst på, ikke bare de som passer.

Selvtilliten har jeg også klart å bygge sakte men sikkert oppover. Jeg kjenner enda av og til at jeg er usikker på hva andre syns om utseendet mitt. Er jeg god nok? Det kan jeg klare å svare JA til i dag, det gjorde jeg ikke for ett år siden. Da hadde jeg til tider vegring mot å gå ut blant andre, for «tenk hva de synes».

Så det å skrive dette til dere og fortelle min historie hadde jeg ikke klart for et halvt år siden. Men takket være Vektklubb og meg selv har jeg kommet over den terskelen.

Her har dere meg i dag, 16 kilo lettere og full av glede. Kan nesten ikke huske jeg har vært så lykkelig noen gang som det jeg er i dag.

Jeg har knekt koden. Og når jeg kan, kan du og!

«Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat».

Vennlig hilsen en kjempefornøyd bruker Linda Fjeld Hagen

Les flere medlemsrapporter her
Vil du dele dine erfaringer? Skriv til oss her