Forfatter, journalist og TV-kokk Nigella Lawson mener at folk har blitt for ekstreme med kostholdet. Norske ernæringfysiologer er delvis enige.
Under et foredrag i Toronto kritiserer kjendiskokk Nigella Lawson «clean eating»-trenden og mener at folk har blitt for ekstreme med kostholdet sitt, skriver Independent.
– Vi lever i en tid hvor trender styrer hvordan vi spiser. Den såkalte «clean eating»-trenden kan være et skalkeskjul for spiseforstyrrelser. Folk er for strenge mot seg selv når det gjelder hva de bør og ikke bør spise, sa Lawson under foredraget på et universitet i Toronto.
Til studentene i salen advarte hun mot å kutte ut hele matvaregrupper og oppfordret til å spise variert og ikke trendbasert.
Ernæringsfysiolog og forskningssjef på Folkehelseinstituttet, Helle Margrete Meltzer, sier at uttrykket «clean eating» brukes svært forskjellig, men at trenden kan spores tilbake til 1870-tallet i Tyskland, Sveits og USA.
– Jeg antar at dagens «bevegelse» er inspirert av forfatteren Michael Pollan og hans spissformulering: «Eat food, not too much, mostly plants». Bøkene hans er inspirerende og anbefales, sier hun.
Ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen er enig i Lawson om at streben etter å spise sunnest mulig kan være en forkledning for en spiseforstyrrelse, men understreker at trenden i seg selv ikke leder til spiseforstyrrelser. Det er motivasjonen til en slik diett-endring som utgjør koblingen mellom spiseforstyrrelser og mer ekstreme diett-regimer.
– Samtidig som jeg kan bekrefte at det å spise sunnest mulig ofte er en fasade, så finnes det også de som har gode hensikter. Man skal ikke med en gang stemple mennesker å si at de har forstyrret forhold til mat eller kropp.
Mathisen sier valg av mat med færre kalorier ofte kan være de første stegene en disponert person tar i forløpet til en spiseforstyrrelse.
–Det er påfallende mange med et anstrengt forhold til egen kropp og matinntak som velger å følge en vegetardiett eller søker etter såkalte rene matvarer.
Fikk du med deg? Dette må du vite om forbrenningen.
Helle Margrete Meltzer mener at «clean eating» bevegelsen kan være positiv, hvis det inspirerer folk til å spise sunnere.
– Den generelle utfordringen er jo at vi har en overvekt- og fedmeepidemi gående. Hvis det kan vises at mange av «clean food» tilhengerne blir feilernært eller avmagret, har Lawson et poeng, sier hun.
Meltzer forklarer at spiseforestyrrede mennesker kan bruke alle salgs helseargumenter for å legitimere det de gjør.
– Det gjør ikke «clean food» tankegangen i seg selv farlig. Hvis man med «clean eating» mener å spise mest mulig ubearbeidet og minimalt prosessert mat, så er jo dette helt i tråd med offisielle anbefalinger om å spise sunt, grønt og grovt. Høybearbeidet mat er ofte forbundet med for mye sukker, salt eller usunt fett, sier hun.
– Det ekstreme i dag er heller hvor mye usunt vi spiser, mat som gjør kroppen syk på sikt. I Norge i dag bruker vi mer penger på alkohol, godterier og leskedrikker enn på frukt og grønt – det burde være et større bekymring enn trenden med «clean eating», legger hun til.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
I 2017 fikk rekordmange glutenstøtte av staten, og debatten om å kutte ut enkelte matvaregrupper har lenge eksistert. Mathisen mener at så lenge du ikke er allergisk, så er det ikke vits å utelukke enkelte matgrupper.
– Å kutte matvaregrupper uten en klinisk begrunnelse rundt det er tull, slår hun fast.
Måten vi spiser på styres ofte av trender, mener Mathisen og kritiserer dagens regelverk for å la det skje.
– Såkalte «influencerne» påvirker dessverre måten vi spiser på. Det er frustrerende å se på at bloggere kan skrive hva de vil og at folk følger deres råd, uten at det får noen konsekvenser. Regelverket åpner opp for å villede forbrukere, sier Mathisen.
– Samtidig har fagpersoner en god del regelverk de må forhold seg til når de ønsker si noe om helse, mat og matvarer, hvilket gjør at det fort blir en skjev balanse i kostholds formidling. For bloggere er det fritt fram, for fagpersoner er det en god del restriksjoner.
Les også: - Kutt saltet!
For å spise sunt og riktig, mener ernæringsfysiolog Mathisen at et variert kosthold med inntak av de ulike matvaregruppene er det beste utgangspunktet.
– Ikke spis kylling hver eneste dag. Varier innenfor matvaregruppene, spis for eksempel fisk tirsdager og torsdager, og en annen type protein mandager og onsdager. Det samme gjelder frukt og grønt. Istedenfor å spise fem epler i løpet av en dag, kan du variere med andre frukter og grønnsaker. Og selv om det er fint å variere innenfor en dag, er det viktigste at du evner å variere over en lenger periode, som for eksempel en uke.
– Hva skal man eventuelt unngå hvis man vil gå ned i vekt?
– Hvis du ønsker å gå ned i vekt er det ingen unik diett og det finnes tusenvis av måter å gjøre det på. Men du må finne en vei som passer deg. Er du himla glad i bakevarer, så er det lite smart å velge en lavkarbodiett, for da kommer ikke kostholds-endringen til å vare.
Sjekk når du kan nå din idealvekt!
Les også:
Dropp reglene om ja- og nei-mat
Fem vaner som får deg ned i vekt - og holder deg der
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
For den tidligere langrennsløperen er et sunt kosthold og trening fremdeles viktig for en velfungerende kropp og nok energi i hverdagen og jobben som trener.
Den amerikanske slankegiganten WW, tidligere WeightWatchers, møter hard kritikk etter å ha lansert en app som skal hjelpe barn og unge helt ned i åtteårsalderen å gå ned i vekt.
Å spise mer plantebasert kan gi flere helsefordeler, men ikke all vegetarisk eller vegansk mat er et sunnere valg.
Selv om kroppen klarer seg på svært lite karbohydrater, er det ingen grunn til å kutte dem helt ut ifølge ekspertene.
Diettene lover sunnere kropp, vektnedgang og bedre helse på rekordtid - men fungerer det egentlig?
Uansett hvor ofte og hardt du trener, vil du aldri få skikkelige resultater hvis du ikke spiser riktig.