Kronikk: Else har rett. Noen må skjerpe seg

Ikke de som har overvekt og fedme, men det som bestemmer over matomgivelsene våre.

Av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Den nye serien fra NRK, «Helsekost Furuseth», har blitt en stor suksess. Med en programleder som aldri har vært redd for å by på seg selv, et flott team på laget og kloke helserådgivere, følger vi kampen for et sunnere liv fra episode til episode. Temaet er relevant for et flertall av oss i en befolkning der 7 av 10 har overvekt eller fedme.

I episode fem handler det om samfunn og ansvar.

For alkohol og tobakk gjør vi mye for å redusere forbruket. For varer som gir overvekt og fedme, som godteri og snacks, gjør vi ingenting. Selv om fedme nå likestilles med røyking som helserisiko.

Det er uholdbart.

Matomgivelsene våre

Vekt handler sjelden bare om én ting. Årsakene til at mat og kropp blir vanskelig er sammensatt. Men selv om både deltakerne i TV-serien, og alle andre som sliter med flere kilo enn de ønsker seg, har hver sine grunner for overvekt, er noen av løsningene ganske like.

For det handler mye om å legge bedre til rette for valgene vi gjør.

I serien snakker Else Kåss Furuseth om at overvekt ikke var et problem på 1950-tallet. Siden da er det jo ikke folk som har endret seg, men matomgivelsene våre.

På noen tiår har mat som er dårlig for oss, med lite næring og mye fett, salt og sukker, blitt mye mer tilgjengelig. Det er mer fabrikkprodusert mat, mer hurtigmat og større porsjoner. Reklamen kommer i alle kanaler, til alle døgnets tider. Prisen for det usunne er ofte lavere enn prisen for det sunne.

Ultraprosessert mat overvinner hjernens evne til å kjenne på metthetsfølelse, slik at vi fortsetter å spise lenge etter at kroppens behov er dekket. Det er sånn vi har havnet det vi er.

Og dette er menneskeskapt og kan endres.

Ikke djevel, men god hjelper

Før hun går løs på nærbutikken for å gjøre den med helsevennlig, tar Else Kåss Furuseth på seg djevelhorn, fordi hun som en djevel skal gå løs på kosen og gleden til folk. Men egentlig kunne hun tatt på seg englevinger, for dette er noe folk ønsker seg.

Når Nasjonalforeningen for folkehelsen har spurt folk gjennom meningsmålinger, så er det stor støtte til å få godteriet vekk fra kassa, avgifter som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere, og mindre reklame for usunne varer rettet mot barn.

Hver dag tar vi rundt 200 ulike matvalg. Kun et fåtall av dem er bevisste. Det gjør at tilgjengelighet, pris og markedsføring får stor makt over hva som havner i handlevogna og på tallerkenen.

Er ikke det: Matvarer vi tror er sunne

Matkjeden Meny har flyttet godteriet vekk fra kassa og ser at impulssalget faller. Kiwi har testet lavere pris og bedre plassering for sukkerfri brus, og ser at da velger flere den. Forsøk med rabatt på fisk og grønnsaker på bestemte ukedager gir økt salg de dagene. Dette er ikke magi, men vitenskap.

Spørsmålet er om denne kunnskapen skal brukes til å fremmes produsentenes interesser eller folkets.

Etterlyst: Handlekraft og mot

Ett av fem barn i Norge har overvekt eller fedme. Globale framskrivninger sier at tallet vil øke med 100 prosent innen 2035, dersom vi ikke gjør noe.

Barn med overvekt og fedme blir ofte voksne med overvekt og fedme. Det påvirker livskvalitet og det gir risiko for alvorlig sykdom som kreft, diabetes type 2 og hjerte-karsykdom.

I «Helsekost Furuseth» utfordres helseminister Ingvild Kjerkol på hva hun vil gjøre. Dessverre et høres det ikke ut som planen er å gjøre særlig mye. Hennes forslag er gode måltidsfelleskap på skolen. Sunn og gratis skolemat er veldig bra, og det er flott om regjeringen får dette på plass for alle, slik de har lovt, men det er ikke nok.

Når det som virkelig gjør en forskjell er å bruke pris, tilgjengelighet og markedsføring, er det her vi må sette inn innsatsen. Prisene på det usunne må opp, tilgjengeligheten må ned og reklamen må begrenses – og stoppes helt mot barn.

Oppfordringer om «5 om dagen» har liten kraft, det samme har beskjeder til enkeltpersoner om å skjerpe seg.

Dette handler om vi skal være et fedmefremmende eller helsefremmende samfunn.

Det valget ligger hos politikerne våre og her er det nødvendig å si at på dette området må de skjerpe seg.